Femårig masterprogram i rettsvitskap favoritt ikon

Universitet og høgskole
Juss handlar om lov og rett, om tolking av lover og reglar, og om å oppretthalde og utvikle rettssamfunnet. Det er vanskeleg å tenke seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Noko av det viktigaste du lærer på jusstudiet er å tolke og bruke rettskjeldene på rett måte for å nå fram til haldbare resultat. Du lærer å løyse konkrete rettsproblem og blir i stand til å argumentere og legge fram ei sak på ein god og overtydande måte. Jusstudiet passar for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag. Med ein mastergrad i rettsvitskap blir du kvalifisert til å jobbe som jurist. Du vil ha stor kunnskap om nasjonal og internasjonal rett, og den juridiske metoden du lærer gjennom studiet vil gjere deg i stand til å løyse juridiske problemstillingar også utanfor dei rettsområda som inngår i studiet. For å bli advokat må du ta eit advokatkurs og to års juridisk praksis etter jussutdanninga for å få bevilling. Jussutdanninga i Bergen er kjent for det gode undervisningsopplegget og studentmiljøet. Timeplanen er lagt opp slik at du fordjupar deg i eitt emne om gongen. Som regel blir emna avslutta med ein eksamen før du begynner på neste emne. Dei første åra er det obligatoriske arbeidsgrupper og oppgåver kvar veke, noko som gir deg struktur i kvardagen, god oppfølging, gode skriveferdigheiter og ikkje minst eit godt læringsutbytte. Studieprogrammet har tidligare fått utdanningskvalitetsprisen frå Kunnskapsdepartementet.

Studienivå

Master, 5 år

Søknadsfrist

15. april 2019

Studiepoeng

300

Om studiet

Masterstudiet i rettvitskap ved Universitetet i Bergen er på til saman 300 studiepoeng (fem årseiningar). I dette inngår examen philosophicum med 10 studiepoeng og examen facultatum med 10 studiepoeng, spesialemne på til saman 30 studiepoeng, og eit sjølvstendig skriftleg arbeid på normalt 30 studiepoeng (masteroppgåve). Etter søknad kan masteroppgåva vere på 60 studiepoeng.

Oppbygging:

Studiet byggjer på problembasert læring. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper leia av ein vidarekomen student, som møtast kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. På tredje året er gruppene frivillige og sjølvstyrte. Kvar enkelt student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på. Det er krav om å kommentere medstudentane sine oppgåvesvar.

På fjerde eller femte studieåret kan ein velje emne etter eigne interesser. Eitt av emna må ha engelsk som undervisningsspråk. Ein skal også skrive ei masteroppgåve basert på ei juridisk problemstilling. I løpet av denne perioden har ein høve til å reise på studieopphald i utlandet.

Kravet om engelskspråkleg emne gjeld ikkje for dei som reiser utanlands og tek emne der undervisningsspråket er ikkje-skandinavisk. Kravet om engelskspråkleg spesialemne gjeld heller ikkje for studentar som vel å skriva masteroppgåve på 60 studiepoeng, eller for studentar som vel bestemte kombinasjonar av spesialemne på til saman 30 sp. Sjå nærare informasjon under overskrifta «tilrådde valemne».

Godkjend deltaking i det tverrfaglege emnet TVEPS kan påførast vitnemålet med null studiepoeng.

Det første semesteret går ex.phil. og ex.fac. parallelt fram til oktober/november. Vi gjer merksam på at studentar som har examen philosophicum og examen facultatum frå før, får berre 10 studiepoeng i haustsemesteret. Emnet i forvaltingsrett I byrjar i månadsskiftet oktober/november og endar med eksamen i januar.

Karrierevegar

Få utdanningar fører fram til jobb i så mange ulike bransjar som juristutdanninga. Vi finn juristar overalt i arbeidslivet og det vil alltid vere stor etterspørsel etter dei med juridisk utdanning.

Mens fleire juristar går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobbar andre innanfor offentleg forvaltning, som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementa og politiet er populære og viktige arbeidsgivarar for juristar. Andre aktuelle arbeidsplassar er mediebransjen og organisasjonslivet. Du kan dessutan arbeide med forsking og undervisning ved universitet og høgskolar.

Du kan òg bli dommar eller gå inn i advokatyrket. Det er berre juristar (advokatar) som har løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolane. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta eit obligatorisk advokatkurs. Du må òg ha to års godkjent juridisk praksis, vanlegvis som advokatfullmektig, dommarfullmektig eller politifullmektig.

Kvalifikasjon/tittel

Master i rettsvitenskap

Informasjon fra Samordna Opptak

Poenggrenser 2019

53.20 (primær)
60.00 (ordinær)

Studieplasser

380

Søknadskode (SO)

184724

Lignende utdanninger