Medisinsk historie og etikk

Den vestlige medisinen har gjennomgått en rekke omveltende faser de siste 2000 år, fra Hippokrates til den moderne praktiseringen av medisin vi ser i dag. Menneskets syn på egen kropp har endret seg dramatisk opp gjennom tidene, og i perioden etter antikken hadde kirken stor makt, og forbød blant annet disseksjoner av lik, noe som hemmet kunnskapen om menneskekroppens oppbygging i flere århundrer. Også i dagens samfunn er synet på menneskekroppen kontroversielt, med kroppspress og spiseforstyrrelser som åpenbare eksempler.

Med renessanse og opplysningstid kom en mer vitenskapelig tilnærming til mennesket med systematiske disseksjoner av pionerer som William Harvey og Leonardo da Vinci. På 1800-tallet kommer et mer samfunnsmedisinsk perspektiv på sykdomsbehandling, og statistiske metoder blir benyttet for første gang for å avdekke årsaker til sykdom.

Med fremveksten av forskning på genetikk og arv i biologien kommer også medisinens skyggesider frem, med en rekke problematiske forhold som eksemplifiseres raselære, eugenikk og nazistenes skruppelløse bruk av mennesker i «vitenskapens tjeneste». Den historiske utviklingen innen medisin er uløselig knyttet til de etiske problemstillingene som oppstår med stadig endring av kunnskapsnivåer og hvordan disse angripes. 

I kurset vil dere lære om de to hovedtyper etiske teorier, pliktetikken og konsekvensetikken. Pliktetikken og konsekvensetikken motsier ofte hverandre og god medisinsk praksis innebærer ofte et kompromiss mellom de to etiske teoriene.

Eksempler på slike dilemmaer kan være abort, brudd på taushetsplikt, dødshjelp, eller tvangsbehandling av pasienter. Målet med kurset er at du skal se medisinsk historie og etikk, ikke som ren kunnskapstilegning, men som et dannelsesfag: Hva forårsaket endringer, hvilke konsekvenser hadde de og hvorfor ble noen av disse endringene etablerte sannheter, og sist, men ikke minst: Hva kan vi lære av feilene som har blitt begått?