Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde tilbyr i fellesskap ph.d.-utdanning i Helse- og sosialfag. Faggrupper i helse- og sosialsektoren møter i økende grad sammensatte problemer og må samarbeide på tvers av disse for å utvikle gode tjenester. Studiet fokuserer også på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen og sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner.Ph.d.-studiet er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag og/eller annen relevant fagbakgrunn.
Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d.-studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter:a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisiplinerb) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen. Ph.d.-studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner.Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Kandidaten skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser.