Videograf

– Jeg får ofte følelsen av at jeg leker på jobb, og det er helt magisk for meg, sier Alexandra.
En dame med blondt hår og svart genser. Hun ser rett i kameraet.
Alexandra Ezhno, 37 år
Videograf
Selvstendig næringsdrivende
«Jeg elsker å lage ting som har mening. Enten det er noe som rører folk, eller noe som faktisk har en funksjon.»
― Alexandra Ezhno
Tekst og foto:
Ulrikke Granbakken Narvesen
Publisert: 23.03.2026
«Jeg elsker å lage ting som har mening. Enten det er noe som rører folk, eller noe som faktisk har en funksjon.»
― Alexandra Ezhno
«Å sitte og jobbe kreativt med noe, og se at det utvikler seg til et ferdig produkt, er utrolig givende.»
― Alexandra Ezhno

Hvorfor valgte du å bli videograf?

– Jeg valgte å bli videograf fordi jeg elsker å lage og skape ting fra bunnen av, og se at det blir noe fint til slutt. Enten det er noe vakkert som rører folk, eller noe som har en tydelig funksjon. 

I sommer filmet jeg for eksempel et helt forfatterkurs som var utrolig inspirerende, og som har stor innvirkning på menneskene som deltar. 

Nå jobber jeg med treningsvideoer til en app, som skiller seg fra tradisjonelle treningsvideoer. Der er fokuset mer på å elske å bevege seg og ta vare på kroppen, ikke bare prestasjon og trening. Jeg elsker å lage ting som har mening.

Det er utrolig givende å sitte og fikle med noe kreativt, og se at det utvikler seg til et ferdig produkt. Jeg har vært fotograf hele livet, og begynte med video for rundt ti år siden. Det føltes som en veldig naturlig utvikling, spesielt i tiden vi lever i nå. Video er en del av nesten alt, og kan ses på som en forlengelse av foto dersom man ønsker å jobbe med dette fullt og helt.

Image
Et rom med flere hvite laken hengende rundt. En person, videografen, står og følger med på bilde på kameraet i som står plassert på et stativ i rommet. . En annen person i tettsittende blått og sort treningstøy står fremoverlent på gulvet i rommet.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter ofte med at jeg ser på planen for dagen og avgjør om det er kontordag eller opptaksdag. Jeg driver eget firma, så jeg styrer mye selv, noe som krever at man er både rutinert og disiplinert.

På kontordager begynner jeg som regel å redigere, eller svarer på e-poster og følger opp kunder. På opptaksdager starter jeg ofte tidlig. Det tar tid å sette opp alt utstyret og passe på at alt er på plass, at innstillinger er riktige og at ingenting er glemt. Det kan være stressende å gå mellom ulike oppdrag, fordi man alltid må dobbeltsjekke at alle innstillinger er tilpasset det aktuelle oppdraget. For eksempel kan noen oppdrag kreve 120 fps, mens andre skal filmes i 25 fps. Man må hele tiden ha full kontroll på hva kunden ønsker.

Deretter drar jeg til kunde eller lokasjon og filmer. Jeg pleier å filme i rundt tre til fire timer før jeg drar hjem. Samme dag prøver jeg alltid å overføre alt materiale, helst med en gang, selv om det ikke alltid lar seg gjøre. Det burde uansett være en fast rutine å overføre og ta backup. Jeg sjekker at alt materiale er på plass før jeg avslutter dagen, eller så jobber jeg videre hjemmefra.

Overføring av S-log-filer kan ta lang tid, og ofte rekker jeg ikke mer den dagen. Dersom det er stramme deadlines, kan jeg jobbe helt frem til midnatt. Det skjer av og til.

Hva kreves for å kunne jobbe som videograf?

– Jeg har lært enormt mye på egen hånd og gjennom ekstra kurs, men jeg hadde også video som fag da jeg studerte til å bli fotograf. Det finnes flere foto- og videoskoler i Norge, og jeg anbefaler å gå en form for videolinje. Det er veldig mye som kan gå galt som videograf, læringskurven er bratt, og jeg anbefaler ingen å ta på seg oppdrag før man har god grunnleggende forståelse.

Mye kan absolutt læres på egen hånd, men det vil ta flere år, kreve stor dedikasjon og innebære mye feiling. Risikoen for å ødelegge betalte oppdrag er også stor. Derfor anbefaler jeg i hvert fall ikke å ta på seg store, betalte oppdrag helt i starten.

I dag finnes det mange digitale muligheter, som nettskoler og nettkurs. Utdanning har endret seg mye, og det er langt flere tilgjengelige ressurser på nett enn tidligere. Derfor anbefaler jeg definitivt enten skole eller nettbasert utdanning.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for personer som er kreative, liker utfordringer, og som trives med å løse problemer når ting går galt. Det passer ikke for noen som ønsker at hver dag skal være lik, eller som ikke tåler utfordringer og helst vil at alt skal gå smooth hele tiden. For det gjør det ikke.

Man må også tåle å håndtere tilbakemeldinger. Videografi er et kreativt yrke, og vi er alle forskjellige. Noe du selv synes ser helt fantastisk ut i redigeringen, er ikke nødvendigvis det kunden hadde sett for seg. Derfor er fleksibilitet viktig, samt evnen til å ta imot tilbakemeldinger, endringer og motgang.

Har du kroniske plager i rygg eller kropp, eller er fargeblind, er dette sannsynligvis ikke yrket for deg. Det innebærer mange timer foran PC-skjermen med etterbehandling, og fargekorrigering krever at du kan se farger korrekt. Samtidig finnes det sikkert muligheter innen feltet som jeg ikke er klar over.

Hva liker du best med å være videograf?

– Det jeg liker best med å være videograf er at jeg får møte utrolig mange spennende mennesker, filme så mye kult og jobbe med varierte prosjekter. Jeg får ofte følelsen av at jeg leker på jobb, og det er helt magisk for meg.

Jeg har reist til blant annet Italia, Sveits, USA og Vietnam. Jeg har sett folk sprenge grustak, trykket på avtrekkeren, filmet kniver som blir laget fra bunnen av, og møtt enormt mange interessante mennesker. Det er absolutt dette jeg elsker mest med å være videograf.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke alltid at jeg ofte jobber alene. Videograf og fotograf er ofte ensomme yrker dersom du ikke er ansatt et sted eller jobber i crew. Jeg savner noen ganger å være i et kreativt miljø med andre kreative mennesker, og ikke bare kunder.

Samtidig finnes det mange muligheter, som gründernettverk og lignende, man kan melde seg inn i. Arbeidstiden kan også være krevende, og stress er ofte en del av jobben. Man må være flink til å ha verktøy for å senke stressnivået. Det er mange deadlines, og når Mac-en ikke vil samarbeide, kan det gå hett for seg.

Image
Et rom med hvite tekstiler hengende rundt vegger og tak. En person står med teknisk utstyr, mens en annen person i treningstøy utfører rolige bevegelser på gulvet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan videreutdanne deg til å jobbe innen film, eller for eksempel spesialisere deg innen ren color grading i større produksjoner.

Hva tjener en videograf?

– Jeg driver eget selskap, og når du jobber for deg selv kan inntekten variere og du må ha is i magen. Jeg tjener mellom 600 000 og 900 000 kroner i omsetning i året, men det krever hardt arbeid å skaffe kunder selv. Det er mye jobb.

Er du fast ansatt som videograf, vil du kunne starte med rundt 25 000 kroner utbetalt i måneden.

Hvordan er sjansene for å få jobb som videograf?

– Det er alltid behov for videografer, og behovet vil trolig fortsette å øke i tiden vi lever i. Samtidig er det en reell risiko for at KI kan ta over deler av markedet for enkelte bedrifter.

Derfor er det viktig å bli god i faget, fortsette å lære og utvikle seg, og ha sterk arbeidslyst. Det er mange om beinet, men er du dyktig og jobber hardt, vil det være mulig å få jobb.

Tilhørende utdanninger

Film- og TV-produksjon

Du lærer å organisere og lede ulike deler av film- og TV-produksjon.

Finn studier
Teater og drama

Du lærer om blant annet dramaturgi, skuespill, film- og teaterhistorie. Du kan velge fag som musikkteater, drama, filmvitenskap og scenografi.

Finn studier