Veterinær

Benedicte jobber med et bredt sjikt av pasienter, fra kjæledyr til husdyr og er nå under spesialisering som øyelyser på smådyr.
Veterinær Benedikte med to små lam i armene.
Benedikte Helljesen, 33 år
Veterinær
A-vet smådyrklinikk i Larvik
«Jeg bestemte meg allerede som fireåring for at jeg ville bli dyrlege. »
― Benedikte Helljesen
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 30.05.2023
«Jeg bestemte meg allerede som fireåring for at jeg ville bli dyrlege. »
― Benedikte Helljesen
«Av og til kan det være et detektivarbeid å komme fram til riktig diagnose. »
― Benedikte Helljesen

Hvorfor valgte du å bli veterinær?

– Jeg bestemte meg allerede som fireåring for at jeg ville bli dyrlege. Det er sikkert ikke en uvanlig yrkesforestilling for et barn, men jeg har holdt på min yrkesdrøm hele veien fram. Vi hadde flere hunder hjemme og jeg hadde veldig god kontakt med dem.

I tillegg hadde vi frittgående høns av flere raser. På videregående hadde jeg ekstrajobb i hjemmesykepleien, og på et tidspunkt vaklet jeg mellom valget lege eller veterinær. Hjelpetanken har alltid vært nærliggende og som veterinær jobber jeg både med eier og dyr.

Jeg tror jeg gjorde et godt valg og har benyttet muligheten til å arbeide som veterinær ulike steder i landet, fra nord til syd. Jeg har jobbet både med produksjonsdyr og smådyr. I tillegg har jeg jobbet to år som veterinær i forsvaret. Det har vært en spennende reise yrkesmessig, og nå er jeg i gang med spesialisering innen øyelysing.

Image
Veterinæren er på gårdsbesøk hos en sauebonde. Hun undersøker benet til et lam.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På klinikken starter vi med et morgenmøte hvor vi gjennomgår dagens pasienter. Det er mange årsaker til at pasientene kommer hit. Alt fra forebyggende helsearbeid som vaksiner og helsesjekker, til akutt syke pasienter.

Det er lite forutsigbart å jobbe med dyr, og selv om jeg har en arbeidsplan for dagen så kan den fort bli snudd på hodet. Pasientgruppen på smådyrsklinikken er hund, katt, noen kaniner, gnagere og også fugl i bur. Kirurgi, synsundersøkelser, røntgen, ultralyd, sårstell, helsekontroller og mye annet er daglige oppgaver. 

Jobben handler om å forstå dyr på deres premisser. Jeg jobber systematisk for å finne ut hva som feiler dyret. Jeg starter med en enkel helseundersøkelse, og går gjerne videre med blodprøver, røntgen, ultralyd med mer, alt etter behov. Av og til kan det være et detektivarbeid å komme fram til riktig diagnose. Jeg samarbeider også med eieren, som alltid er den som kjenner dyret best.

På A-Vet i Larvik jobber jeg som nevnt mest med smådyr. Tidligere jobbet jeg med produksjonsdyr i Gudbrandsdalen. For å opprettholde kompetansen på produksjonsdyr og hest, tar jeg derfor del i kommunalvakten i Sandefjord og Larvik i helgene. Det er hyggelig å komme rundt på gårdene og samarbeide med lokale bønder.

Hva kreves for å kunne jobbe som veterinær? 

– Det kreves et profesjonsstudium i veterinærmedisin. I Norge er det kun NMBU som tilbyr hele profesjonsstudiet. Det er høye krav til karakterer for å komme inn på studiet i Norge, og det er spesifikke krav til realfag fra videregående skole.

Jeg valgte å utdanne meg i Polen, og hadde opptaksprøver i kjemi, fysikk og biologi, i tillegg til et personlig intervju. Det ble mange fine år i Polen, både med tanke på studiet og det internasjonale studentmiljøet. Levekostnadene er lavere i Polen, men til gjengjeld må man betale skolepenger. Etter studiet var det en enkel prosess å få vitnemålet fra Polen godkjent i Norge.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Veterinærfaget passer først og fremst for de som liker å arbeide med dyr. I tillegg må man tåle et høyt tempo, og kunne stå i stressende situasjoner og uforutsigbarhet i jobbhverdagen. Like viktig er det å ha god kommunikasjon med det mennesket som eier dyret. Man må kunne kommunisere godt og tydelig, og kunne stå i avgjørelser som kan være vanskelige både for veterinæren og eieren.     

Dersom du jobber med produksjonsdyr bør du være i god fysisk form og ikke ha vanskeligheter med å utføre tungt arbeid. Først og fremst må man ha motivasjon til å fullføre et langt og krevende studium.

Hva liker du best med å være veterinær? 

– Jeg liker den varierte jobbhverdagen, og trives med å stå på litt ekstra. Det er fint å finne gode løsninger for både dyr og eier. Jeg liker også godt selvstendigheten i arbeidet, samtidig som jeg jobber i team inne på klinikken.

Hva liker du minst?

– Det er ikke alltid jeg kan hjelpe pasienten, og det kan være trist å formidle det budskapet til eieren.

Image
Benedikte spesialiserer seg som øyelyser på smådyr. På bildet bruker hun forskjellige typer instrumenter for å måle synet til en liten hund.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor veterinæryrket?

– Jeg har vært veterinær i syv år og er egentlig et godt eksempel på mulighetene som finnes. I tillegg til at jeg har arbeidet med dyr, har jeg jobbet som veterinær i forsvaret. Veterinæren i forsvaret jobber mye med hygiene, smittevern og helseforebyggende tiltak.

Foruten det jeg har nevnt, er det mange muligheter etter endt veterinærutdanning. Du kan jobbe i mattilsynet, jobbe som rådgiver innen ulike næringer, i slakteri, med fiskeoppdrett og du kan drive med forskning, for å nevne noe. Noen arbeider som veterinær hele yrkeslivet uten å være i særlig kontakt med dyr.

Hva kan man forvente i lønn som veterinær?

– Det avhenger helt av hvor du jobber. På en smådyrsklinikk starter man gjerne på litt over 500 000 kroner i året i grunnlønn. Det vil være tillegg i lønn for vakttjeneste, spesialisering og annet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som veterinær?

– Nå er mulighetene gode hvis du er fleksibel og åpen for de mulighetene som finnes. Akkurat i dag er det 59 ledige veterinærstillinger på landsbasis.

Tilhørende utdanninger

Veterinærutdanning

Profesjonsutdanningen ved NMBU gir autorisasjon som veterinær. Utdanningen tar mellom til 5,5 til 6 år. Den består av både teori og praksis, og studentene undervises gjennom forelesninger, gruppearbeid, kurs og praktisk undervisning på klinikk.

Finn studier