Vernepleier
Hvorfor valgte du å bli vernepleier?
– Siden jeg var ungdom har jeg hatt en nysgjerrighet og interesse for at folk er folk, og at folk er forskjellige. Jeg hadde et ønske om å hjelpe folk i ulike settinger, og begynte tidlig å jobbe med barn og unge innen idrett. Der så jeg tydelig hvor forskjellig mennesker lærer og forstår omgivelsene. Noen trenger for eksempel mer struktur, mens andre trenger tydeligere forklaringer eller ekstra motivasjon.
Jeg valgte å bli vernepleier fordi jeg har lyst til å hjelpe mennesker til å få et bedre liv, basert på hvem de er, og hva de selv trenger og ønsker. Det betyr mye for meg å kunne bidra til at mennesker med ulike utfordringer får bedre livskvalitet, og å være en person som kan gjøre en forskjell i andres liv.
Da jeg jobbet som miljøassistent i Tønsberg kommune, med personer med utviklingshemming og autismeforstyrrelser, lærte jeg at det å hjelpe mennesker med å få økt livskvalitet krever systematisk arbeid og faglig kunnskap.
Etter videregående ville jeg derfor lære mer og valgte å utdanne meg som vernepleier, slik at jeg kunne bidra mer målrettet og faglig i arbeidet med å gi personer med forskjellige utfordringer bedre livskvalitet.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg startet faktisk nylig i ny jobb som fagkonsulent. Før jobbet jeg som fagkoordinator på Ragna Ringdals Dagsenter i Oslo, og tidligere har jeg jobbet som vernepleier i både Sandefjord og Tønsberg kommune.
I dag jobber jeg med avlastningstjenester for barn og unge med utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser eller andre diagnoser. Dette er barn som har et stort behov for hjelp og støtte for å mestre hverdagen. Måten vi jobber på handler derfor mye om å legge til rette for forutsigbarhet og struktur, slik at barna kan utvikle ferdigheter, oppleve mestring og få bedre det bedre. Noen av barna bor her fast, mens andre får avlastning og bor her i perioder.
En vanlig arbeidsdag for meg går ut på å kartlegge, vurdere og følge opp arbeidet som gjøres for å hjelpe barna, og at det er i tråd med planene som er lagt. For vernepleierne som jobber direkte med barna, handler arbeidshverdagen om å støtte barnet i deres hverdag og daglige aktiviteter. Det kan for eksempel være å gå turer, idrett, eller bidra til at barna opplever mestring og utvikler ferdigheter.
Arbeidsdagen innebærer også et stort behov for vurderinger og refleksjon rundt egen praksis. Noen ganger oppstår det krevende situasjoner som gjør at vi må handle raskt, og alltid innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer. Derfor er dagene på jobb både varierte og spennende.
Som fagkonsulent er hverdagen min mer administrativ enn tidligere, men jeg får brukt erfaringen og kompetansen jeg har som vernepleier. Jeg jobber blant annet med veiledning av ansatte, fagutvikling og kvalitetssikring av tjenestene våre. Jeg har ansvaret for de faglige vurderingene, særlig i komplekse saker der barnet eller familien står i en krevende situasjon.
I tillegg er samarbeid en stor del av jobben. Jeg jobber tett med barna, deres pårørende, personalet som står i direkte arbeid og fagpersoner som fastleger og spesialisthelsetjenesten.
En annen viktig del av jobben min er å finne ut hva barnet trenger for å trives best mulig. Hvordan omgivelsene bør tilrettelegges, og å forstå barnas atferd og hvorfor utfordrende situasjoner oppstår. Deretter jobber vi med tiltak for å redusere utfordrende atferd, samt styrke og fokusere på barnets positive ressurser og ferdigheter.
Hva kreves for å kunne jobbe som vernepleier?
– Vernepleier er en beskyttet tittel, og utdanningen gir både helse- og sosialfaglig kompetanse. Under utdanningen lærer du blant annet om helsefag, sosialfag, juss, pedagogikk og psykologi, og hvordan du kan tilrettelegge for personer med fysiske, sosiale og kognitive utfordringer.
For å jobbe som vernepleier må du ha autorisasjon. Den får du etter å ha fullført den treårige bachelorutdanningen ved et universitet eller høgskole. I Norge finnes det elleve utdanningsinstitusjoner som tilbyr vernepleierutdanning, og studiet kan tas som heltid, deltid eller samlingsbasert.
Selv om utdanningen følger nasjonale retningslinjer, kan det være forskjeller mellom studiestedene og hva det legges mest vekt på under studiet. Derfor anbefaler jeg å se på studieplanene til de ulike skolene for å finne ut hvordan de bygger opp undervisningen og emnene for å dekke læringsmålene.
Jeg studerte ved OsloMet, hvor det var mye fokus på anvendt atferdsanalyse og målrettet miljøarbeid. Dette er kunnskap jeg bruker mye i jobben min i dag. Praksis er også en viktig del av studiet. Jeg hadde tre praksisperioder på ni uker hver. Da var jeg innom sykehjem, dagsenter og psykiatrien, i tillegg til en lengre fordypningspraksis på avlastningssenteret i forbindelse med bacheloroppgaven. Og nå holder jeg på med en mastergrad i samfunn og helse ved USN.
Selv om jeg i dag har en mer administrativ jobb, bruker jeg mange av de samme faglige grunnprinsippene som i direkte arbeid med brukere. Vernepleierkompetanse er viktig både i praktiske og i administrative jobber. Det handler om faglige vurderinger, planlegging, evaluering av tiltak, et analytisk blikk på praksis og etisk refleksjon.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Vernepleieryrket passer for deg som er empatisk, nysgjerrig, medmenneskelig og opptatt av mennesker. Det er en fordel å like å tenke analytisk og systematisk, og å være åpen for å finne nye løsninger sammen med de man hjelper.
Vernepleiere kan jobbe innen mange ulike felt, som rus, psykiatri, eldreomsorg, skole, barnehage og tjenester for personer med utviklingshemming. På alle arenaer med behov for støtte eller mestring i hverdagen finnes det vernepleiere. Yrket passer dårlig for dem som ikke trives med å jobbe tett med mennesker, eller som ikke ønsker å se helheten rundt et menneske og tilpasse løsninger til den enkeltes behov.
Som vernepleier har man ofte ansvar for å koordinere tjenestene rundt én eller flere personer som har ulike utfordringer, for eksempel som primærkontakt eller teamkoordinator. Det innebærer å sikre at hjelpen som gis er faglig og etisk forsvarlig, og å samarbeide godt med både pårørende og fagpersoner.
Hva liker du best med å være vernepleier?
– Det beste for meg er å se at arbeidet vi gjør faktisk gir resultater. Når tiltakene fungerer, og man ser at livskvaliteten til brukerne blir bedre, gir det stor mening. Det kan være å få tilbakemeldinger fra brukerne som kan uttrykke seg selv, eller fra pårørende som merker at hverdagen fungerer bedre. Det å se mestringsfølelsen hos både brukerne og ansatte betyr mye for meg.
Hva liker du minst med yrket?
– Det jeg synes er mest utfordrende er forhold man ikke selv kan styre, men som likevel påvirker kvaliteten på tjenestene. Det kan for eksempel være begrensede ressurser i kommunen, lang saksbehandlingstid eller varierende kompetansenivå blant ansatte for personer med utviklingshemming.
En del av utfordringene for helsesektoren generelt i møte med fremtidens behov, er noe jeg kan bekymre meg for. Mange steder består personalgruppen av en stor andel miljøassistenter uten formell relevant utdanning, og ansatte med relevant fagskoleutdanning. Også er det relativt få med med høyere relevant utdanning, og svært få av disse er vernepleiere.
Dette kan gjøre det krevende å sikre god faglig kvalitet, fordi personalet og økonomiske ressurser påvirkes av politiske valg og prioriteringer. Derfor tenker jeg at det er viktig at vernepleiere er en sentral del for å styrke den nødvendige faglige kompetansen hos alle ansatte. Og samtidig sørge for at retningslinjene og faget holder høy kvalitet.
Vernepleiere er en viktig ressurs i møte med å gjøre rammevilkårene for gode tjenester best mulig. Det jeg liker minst er derfor at ansvaret for kvalitet i stor grad ligger på den enkelte vernepleier, og ikke i systemene rundt. Da kan det fort føles overveldende. Følelsen av overbelastning og det å ikke strekke til er noe jeg liker minst ved yrket.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor vernepleieryrket?
– Som vernepleiere har du mange muligheter. Man kan ta videreutdanning, mastergrad eller doktorgrad innen ulike fagområder. Det er også stor etterspørsel etter vernepleiere, spesielt i kommunene, noe som gir gode jobbmuligheter og mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag og livssituasjon. Man kan også gå inn i ulike fag- eller lederstillinger. Som utdannet vernepleier får man muligheten til å jobbe med det man interesserer seg for innenfor de ulike tjenestene.
Hva tjener en vernepleier?
– Lønn følger som regel tariffavtaler og varierer etter om man jobber i kommune, sykehus eller privat sektor. Det avhenger også om man jobber turnus, da vil det være ekstra betalt for kveld, helg og røde dager. Samtidig er det mulig å jobbe ekstra vakter ved behov.
I tillegg tilbyr mange kommuner rekrutteringstiltak, som nedbetaling av studielån eller at man får en lønn som tilsvarer at man har høyere ansiennitet ved ansettelse. Som nyutdannet vernepleier, avhengig av turnustillegg, vil man kunne tjene rundt 600 000 kroner i året – eller mer. Jeg anbefaler også alle å være medlem av en fagforening som bistår deg som vernepleier i saker som blant annet lønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som vernepleier?
– Jobbmulighetene for vernepleiere er veldig gode. Kompetansen er etterspurt i nesten alle deler av kommunale tjenester, blant annet innen avlastning, dagsenter, heldøgnsomsorg, psykisk helse og eldreomsorg.
