Utstillingsdesigner Silje Blix Mortensen – portrett

YrkesintervjuUtstillingsdesigner favoritt ikon

Jeg tenker at det å være utstillingsdesigner passer for folk som er kreative, nysgjerrige og har interesse for idéutvikling, historiefortelling og det romlige, sier utstillingsdesigner Silje Blix Mortensen.

Silje Blix Mortensen
46 år
Utstillingsdesigner
Six Sides

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var både interesser og egenskaper som fikk meg til å søke på studieplass ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO). Jeg studerte «Rom og møbel» ved Designinstituttet. Det var egentlig møbler jeg var mest interessert i, men i løpet av Bachelorgrad studiene likte jeg veldig godt kompleksiteten som ligger i interiørarkitekt faget. Så da valgte jeg å fordype meg videre innen dette og tok en Mastergrad i interiørarkitektur

Det at jeg ble utstillingsdesigner og har jobbet med utstillingsdesign i 10 år er egentlig litt tilfeldig. Da jeg skulle ut og søke jobb kom jeg tilfeldigvis over en jobbannonse hvor de søkte etter en utstillingsdesigner. Mange av utfordringene og arbeidsoppgavene som en utstillingsdesigner møter krever kompetanse, men den kompetansen kan komme fra mange ulike steder. Selv om jeg ikke hadde så mye forkunnskap om feltet fra før av hadde jeg gjennom utdannelsen mye av den kompetansen og de nøkkelegenskapene man trenger for å lykkes i dette yrket.

silje_illustrasjonsfoto_4.jpg

Utstillingsdesigner Silje Blix Mortensen sitter ved arbeidsbordet sitt med en datamaskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– I Six Sides, firmaet jeg jobber i, arbeider vi både mot det private og det offentlige markedet. Vi jobber gjerne med utvikling av utstillinger, opplevelsessenter eller museer.

Hos oss jobber vi alltid i et internt team (in house) på opptil 5 personer, og uansett om vi jobber med et lite eller stort prosjekt så har vi bestemte metoder vi arbeider etter. Jeg jobber alltid mye i begynnelsen av et prosjekt med å utvikle en strategisk plattform for oppdragsgiveren vår. Jeg analyserer prosjektet og hjelper dem å definere formålet med prosjektet, finner målgruppen og spisser budskapet. Dette er en veldig viktig del av ethvert prosjekt. Videre jobber jeg også med utvikling av formidlingskonseptet, noe som er styrende for hvordan et prosjekt vil utfolde seg. Teamet må også utforme et romprogram, planlegge besøksflyt, og tenke på hvordan vi kan bruke scenografiske, romlige og sanselige virkemidler. Vi ønsker å fremkalle følelser og nysgjerrighet når vi utformer en utstilling.

Jeg arbeider også med interaksjonsdesign – utvikling av spill eller andre aktiviserende opplevelser. Det er en stor del av det å utvikle en utstilling. Man må også tenke på hvordan man best formidler faginnholdet som oppdragsgiveren ønsker å formidle. Det kan jo være alt fra industrihistorie til å spre kunnskap om lakseoppdrett eller EL-sikkerhet i landbruket. Hvordan skal man best formidle et slikt budskap til for eksempel familier eller skoleklasser? Ofte kan faginnholdet virke noe avskrekkende og veldig teknisk. Så da er det vår oppgave å sette oss inn i faginnholdet og forstå hva som kan skape gode historier og hva som kan skape nysgjerrighet. Hva vil få den besøkende til å ville vite mer? Jeg driver også med formgiving, fargesetting, lysdesign og tekniske arbeidsoppgaver for å finne et uttrykk til den tredimensjonale fortellingen vi ønsker å skape.

Som utstillingsdesigner lager jeg også produksjonstegninger og beskrivelser av det vi trenger og bestiller det fra samarbeidspartnerne våre. Vi bruker også mye tid på dialog med andre samarbeidspartnere, arbeidsmøter, og prosjektering for å skape gode installasjoner og opplevelser i prosjektet. Vi holder også tett kontakt med oppdragsgiver og brukerne gjennom testgrupper og dialog.

Min arbeidshverdag handler mye om direkte kommunikasjon og god dialog med oppdragsgiver og samarbeidspartnere, mens andre gjerne sitter og jobber mer med tekniske tegninger og teknologiske løsninger i produksjonsfasen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Min vei inn i yrket var ved å ta en mastergrad i interiør og arkitektur, men jeg har kolleger som har tatt helt andre veier. Noen er scenografer, noen er arkitekter og andre er ingeniører innen brukerrettet design. Jeg har også kolleger som har jobbet i feltet lenge og har opparbeidet seg kompetanse uten å ha så mye formell utdannelse på plass først.

Jeg tror viktig nøkkelkompetanse er romlig forståelse, forståelse for funksjonalitet og en forkjærlighet for historiefortelling. Man kan komme fra mange forskjellige bakgrunner og allikevel lykkes som utstillingsdesigner, men dette med romlig forståelse er veldig viktig. 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noen offisielle krav for å kunne bli utstillingsdesigner, men det er et klart behov for digital kompetanse og visualiseringsevne. Hos oss bruker vi en del forskjellige programmer som ArchiCad, Formsett, Sketchup og programmer fra Adobe pakken, så vel som håndskisser. Det er rom for å arbeide med det programmet man føler seg mest komfortabel i, men det å kunne sette seg inn i nye programmer og problemstillinger er også veldig viktig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Interesse for faget er grunnleggende viktig. Dersom man har spesielle utfordringer som for eksempel dysleksi, vil man alltid finner måter å jobbe rundt utfordringene på.

Ved de fleste byråer som driver med utstillingsdesign i Norge er det vanlig at man er litt potet, men det blir mer og mer vanlig at vi nå spesialiserer oss og har mer definerte arbeidsoppgaver. Det er en fordel å være allsidig, men du må ikke være flink til alt. Noen er flinke til å jobbe med kunder og kommunikasjon, mens andre foretrekker å jobbe mer med det tekniske og visualiseringen.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best at jeg får jobbe med et prosjekt fra oppstart til ferdig montert utstilling. Jeg møter på veldig mange forskjellige problemstillinger og typer arbeidsoppgaver fra prosjekt til prosjekt. Jeg har jo jobbet som utstillingsdesigner i 10 år, men det er fortsatt en ganske bratt læringskurve, og det liker jeg veldig godt.

Du kan alltid velge å utfordre deg selv i et nytt prosjekt. Jeg har ikke voldsomt stor digital kompetanse, men har nylig utviklet en VR-opplevelse for en av utstillingene jeg har jobbet med. Da måtte jeg sette meg inn i hvordan man utvikler VR-opplevelser og komme i kontakt med fagmiljøet innen dette feltet. Det samme gjelder om du skal produsere en film eller en contentum lyd i en sone. Man må hele tiden spørre: hvordan kan jeg bruke virkemidler og verktøy for å skape en opplevelse eller en stemning?

Det er også veldig spennende å reise på befaring, å møte oppdragsgivere og oppleve rommene man skal jobbe med. Det synes jeg er en fin variasjon i arbeidsdagen. En dag kan jeg sitte og tegne i 10 timer i strekk og neste dag kan jeg være på vei til Sogn og Fjordane for å filme en fiskere.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er jo mange tidsfrister å forholde seg til, og det kan være stressende. Det er også en viss kultur for at det blir mye jobb i perioder. Jeg liker å jobbe slik, men det kan av og til gå på bekostning av andre deler av livet. Det er jo også noe man er ansvarlig for å styre selv ved å sette grenser. Det kan også være utfordrende å jobbe med trange budsjetter eller komplekse samarbeidsstrukturer, men slik er det jo i mange andre yrker også.

Ellers er jeg veldig fornøyd med yrket mitt. Jeg begynte på studiene mine da jeg var 28 år og hadde en del andre arbeidserfaringer bak meg fra før av. Jeg tror ikke det er noe ved yrket mitt jeg virkelig ikke liker.

silje_illustrasjonsfoto_1.jpg

Utstillingsdesigner Silje Blix Mortensen designer utstillingsrom på dataskjermen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg tenker at det å være utstillingsdesigner passer for folk som er kreative, nysgjerrige og har interesse for idéutvikling, historiefortelling og det romlige. Det passer for folk som har en driv til å skape noe og vilje til problemløsning. Det er også veldig viktig å kunne jobbe strukturert.

Noen fortalte meg en gang at «her spiller vi i band, vi går ikke i korps». På mitt kontor føler jeg at vi noen ganger spiller i korps og noen ganger spiller i band. Vi må hele tiden finne balansen mellom å kunne jobbe strukturert samtidig som vi også må kunne improvisere og åpne for nye vendinger.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes alltids muligheter til å utvikle seg videre, men det å jobbe med utstillingsdesign er jo ganske smalt. Det kan jo være at du blir oppdragsgiver og arbeider med formidling for museer, men det er jo fortsatt samme yrke for så vidt, men fra en annen side av bordet. Det er jo også mulig å utvikle seg til å bli prosjektleder eller arbeide innen tjenestedesign om man tar noen kurs eller litt tilleggsutdanning. Jeg tror det kommer litt an på hvor interessene dine ligger og hvilken bakgrunn du har utdanning innen fra før.

 Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg er ikke helt sikker, men om du som nyutdannet med mastergrad starter i stilling ved et byrå tror jeg at årslønnen din vil ligge rundt 400 000. Mens noen med min erfaring og fartstid kanskje kan regne med å ligge rundt 600 000 i året. Det er litt vanskelig å være helt konkret fordi lønn vil også kunne variere veldig fra byrå til byrå. Vi har ikke faste lønnssatser slik som for eksempel sykepleiere har.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Om du har de egenskapene og den kompetansen som jeg har nevnt tidligere så er det en mulighet for å få jobb. Det er en forholdsvis smal bransje, men kan nok sammenlignes med interiørarkitektyrket. Den beste forutsetningen for å lykkes er at du har driv og står på for å nå målet ditt. Det må være dette du vil gjøre.

Tekst:
Anita K. Olsen Støbakk
    • Jeg tror ikke det er noe ved yrket mitt jeg virkelig ikke liker.
    • Vi jobber gjerne med utvikling av utstillinger, opplevelsessenter eller museer.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser