Utmarksforvalter

Hvorfor valgte du å bli utmarksforvalter?

– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en sterk dragning mot naturen. Gjennom oppveksten var jeg med de voksne på jakt, fiske og vandringer i fjellet. 

Jeg utdannet meg først til tømrer, men visste at jeg ville jobbe i og med naturen, så jeg tok en bachelor i utmarksforvaltning. Kombinasjonen av et fagbrev og en bachelor er den perfekte bakgrunnen for jobben jeg har i dag. Jeg trives godt i vill natur, og følger årstidene tett – til fots, i båt, på snøskuter, på ski, og noen ganger i helikopter. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Med store naturområder som arbeidsplass og mange ulike oppgaver, så finnes det ingen helt vanlig arbeidsdag. Planleggingen starter på kontoret, hvor jeg pakker ned nødvendig utstyr og forbereder oppdraget. 

Fjelltjenesten er Statskog sitt feltapparat, men utfører også oppdrag fra Statens Naturoppsyn, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning, samt flere forsknings- og myndighetsorganer. Jeg kombinerer flere oppgaver fra ulike oppdragsgivere på én tur, og det er både supert og bærekraftig å føle seg effektiv. For eksempel kan jeg på samme tur gjøre tilsyn på en hytte, registrere aktivitet av jerv eller utføre fiskeoppsyn. 

Jeg drar ofte alene, men også i lag med andre. Turene kan vare i opptil en uke, og bo fasilitetene er enkle på hytter og i koier, hvor strøm og innlagt vann er en sjelden luksus. Oftest er det vedfyring og en eller annen type kokemulighet. Maten har jeg med i sekken. Om vinteren er det enklest å komme til områdene på snøscooter og/eller på ski. Om sommeren er det med båt og til fots. Ligger området veldig langt inne og isolert, blir vi fraktet inn med helikopter. 

Jeg jobber ute i all slags vær. Fjelltjenesten har som nevnt mange oppdragsgivere, og vi driver med veldig mye forskjellig. Det er blant annet vedlikehold og tilsyn av hytter, koier, bruer og turstier. Snekkerbakgrunnen min kommer godt med når noe skal utbedres eller bygges. 

I jakttiden har vi jaktoppsyn, og jeg drar ut og snakker med jegere og kontrollerer at de har nødvendige papirer. Fiskeoppsyn er en annen oppgave. Skjer det ulykker i fjellet er vi som kjentfolk med på ulike redningsaksjoner. Naturoppsyn er en viktig del av jobben med spesielt fokus på oppsyn i verneområder. Vi har også kontakt og samarbeider med reindrift og andre næringsaktører i utmarka. 

Vi utfører flere oppdrag for landbruks -og matdepartementet der vi blant annet registrerer forsøpling og transporterer det ut av fjellet. En annen spennende oppgave er registreringsarbeid og datainnsamling av blant annet jerv, bjørn, gaupe, fjellrev og kongeørn. Alle funn må systematiseres, og jeg tar en grov registrering ute i felt. Når jeg er tilbake på kontoret, finsystematiserer jeg funnene som er viktige for forvaltning og forskning. 

Vi er sårbar langt til fjells og har strenge sikkerhetsinstrukser for å ikke utsette oss for fare. Jeg er ofte uten dekning, men har satellittelefon og andre hjelpemidler i tilfelle jeg skulle trenge hjelp. 

Jobben er tøff, men gir enormt mange store naturopplevelser. På en fin dag kan jeg se jerv, nordlys, annet finurlig lys og en uendelighet av vill og vakker natur. Jeg rekker ikke å bli lei av et oppdrag før jeg begynner på neste. Jeg vil si at summen av jobben jeg gjør er å bidra til at utmarka brukes på en måte som er til fordel både for naturen og menneskene som bruker den. 

Hva kreves for å kunne jobbe som utmarksforvalter?

– I fjelltjenesten er det som regel bachelor og kurs i naturforvaltning som er kravet. Selv har jeg en bachelor i utmarksforvaltning. For min del teller også den praktiske utdanningen som snekker og et års studium i natur og kulturminneoppsyn. Annen relevant kompetanse er også viktig, og et håndverksfag er alltid et pluss. 

Det kreves god fysisk form, og evnen til både å jobbe alene og i lag med andre. Man må takle dårlig vær, superenkle boforhold, og trives ute også i de mørke og kalde årstidene. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er mange søkere på jobbene hos oss i Fjelltjenesten. Vi som er ansatt, føler oss privilegerte som jobber i ville fjellområder. Det passer ikke for alle, men for de som liker at det er litt røft og en hverdag som planlegges etter vær og føre. Det er ikke krav om å være supermann eller Lars Monsen, men en klar fordel å trives i elementene. Det kan være en tung fysisk jobb med tung bæring, snømåking og frakt av materialer. Man må like å sjaue litt. 

Dette passer ikke for de som ønsker en åtte-til-fire-jobb. Oppdragene går ofte over flere, og til tider, lange dager. Har man ikke en brennende interesse for natur og forvaltning så passer ikke denne jobben.

Vi driver med en del naturoppsyn og har politimyndighet i utmarka. Man må kunne håndtere kontrollsituasjoner i forbindelse med blant annet jakt, fiske og motorferdsel på en trygg måte. De aller fleste er veldig hyggelige og setter stor pris på jobben vi gjør. 

Hva liker du best med å være utmarksforvalter?

– Jeg liker hele pakken. Jeg jobber litt på kontor og masse ute. Jeg er så heldig at jeg ser endringer i naturen gjennom sesongene og treffer folk ute i felt som deler mine interesser. Jeg har store naturopplevelser og følger med på den årlige syklusen. Det er gjevt! 

Hva liker du minst? 

– Det uforutsigbare og vanskeligheten med å planlegge hvor lang tid et oppdrag tar. Jeg er avhengig av vær og føre, og er ofte for mye borte fra familien. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter både i privat og offentlig sektor. Mitt inntrykk er at de fleste ønsker å kombinere arbeid inne og ute i felt. 

Kommuner, fylker og miljødirektoratet har behov for utmarkskonsulenter. Videre er det muligheter med ulike typer planlegging, forvaltning, verneområder, beiteområder og friluftsområder. Noen jobber som konsulenter i natur- og ressursbehandling, som for eksempel skogbruk og vann. Store energiprosjekter trenger spesialister. Også innen forvaltning av jakt og fiske. 

Man kan spesialisere seg i mange retninger og bli veldig attraktiv innen tjenester som etterspørres. Om det er sjeldne dyrearter, planter, skog, sopp, vassdrag, fisketelling eller viltregistrering, så det er et hav av muligheter. Det alle utmarkskonsulenter har til felles er å jobbe med forvaltning av natur og utmark. 

Hva kan man forvente i lønn som utmarksforvalter?

– Det varierer mye. I mitt tilfelle starter man på 530 000 kroner i året med tillegg for kvelder, helligdager og kompensasjon for å bo enkelt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som utmarksforvalter?

– Jeg tenker at sjansene er gode, men man må være villig til å opparbeide den kompetansen som trengs. All erfaring er god erfaring og å ha et fagbrev er veldig bra. 

Mange starter med et vikariat eller sommerjobb og jobber seg inn i bransjen. Det er mange om beinet på faste stillinger. Er man interessert i forvaltning og utmark, og vil ha en hverdag med mye feltarbeid, ja, da er dette absolutt å anbefale.