TV-fotograf

Hvorfor valgte du å bli TV-fotograf?

– Jeg har alltid ønsket å jobbe med noe kreativt. På videregående hadde jeg media valgfag. En gang var vi på besøk i studioet til programmet «Torsdag kveld fra Nydalen». Det syntes jeg var veldig gøy. 

Etter videregående tok jeg TV-produksjon på folkehøyskole, og det trivdes jeg godt med, så det førte meg videre til studier innenfor dette. Jeg synes det er innmari moro å få være med på å bidra til at familier samles rundt TV-skjermen.

Image

Foto: Jan-Kristian Vikeiane Schriwer

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min går ut på å fange det som skjer i studio eller på idrettsarenaen, og få det hjem til folket. For tiden jobber jeg nesten bare i NRK. 

Akkurat nå jobber jeg med barneprogrammet «Labyrint». Jeg har ansvaret for alt vi skal filme, for fotografene, utstyret og også litt bilderegi. Vi er inne i en forarbeidsfase, og må blant annet planlegge hvordan vi skal filme, og hva slags utstyr vi skal bruke. 

Vi skal begynne med opptak i slutten av mai og holde på fram til ut juni. Da skal vi i alt filme to sesonger av programmet. Når vi starter med filmingen, vil dagene se slik ut: vi møter opp, rigger opp kameraene, og så samles vi for å snakke om hva vi skal gjøre den dagen.

 I «Labyrint» skal barna som er med i programmet, løse en rekke oppgaver. Vi disponerer to studioer på NRK. Barna går fra oppgave til oppgave mellom disse studioene. Når barna har gjort en oppgave, ser jeg om vi trenger å filme noe på nytt. 

Det er viktig at vi får nok film slik at de som skal klippe filmen i ettertid, har det materialet de trenger. På mange andre produksjoner er det vanlig at noen klipper direkte mens det filmes. 

Jeg jobber med mange ulike TV-programmer. Jeg har for eksempel jobbet med «Melodi Grand Prix», «Nytt på Nytt», «Debatten» og ulike idrettsbegivenheter. Det varierer hvordan man jobber på de ulike produksjonene. 

For eksempel er det veldig klare, definerte oppgaver på MGP. Det er mange kameraer som skal filme fra ulike steder og på forskjellige måter. Jeg får et såkalt «kamerakort» fra de som har ansvar for bilderegi, og det inneholder instruksjoner om blant annet hva jeg skal filme, og hva slags kameravinkel jeg skal ha. Så er det bildeprøver på hver låt, og det gjøres gjerne tre–fire ganger for å se hvordan man kan filme på best mulig måte. I andre produksjoner er det mindre forarbeid.

Jeg jobber mye med eliteserien i fotball. Fem timer før kampstart er det vanlig at produksjonsteamet kommer med en buss til stadium. Det er en regi som har fordelt hvem som skal stå på de ulike kameraene. Det er minimum fem kameraer som det skal klippes mellom i løpet av kampen. Jeg rigger opp mitt kamera, trekker kabel fra bussen og sjekker at alt funker som det skal. 

Vi starter med å filme når spillerne kommer til stadion for oppvarming. Så filmer vi hele fotballkampen. Man har sin helt spesifikke oppgave. Enten kan jeg ha ansvaret for det som kalles «kamera 1», som er det kamerat som viser oversiktsbildet over fotballkampen, det er det vi ser mest av på TV. Eller så har jeg ansvar for et av nærbildekameraene som ligger nært spillerne. Etter kampen rigges alt av utstyret ned igjen. Alt dette tar en hel arbeidsdag. 

Dette er ingen 8–4 jobb. Arbeidstidene varierer veldig, og mange ganger jobber jeg på kveldene og i helga. I tillegg er det en god del reiser. 

Noen ganger er man på tur i flere uker, særlig når jeg jobber med sport og underholdning. De fleste reisene foregår i Norge, jeg har blant annet reist mye til Lillehammer og Trondheim.

Noen dager er det planleggingsdager. Da sitter jeg kanskje i møter med regi og diskuterer ønskene til produksjonen for å finne ut hvordan vi kan løse det på best mulig måte. 

Hva kreves for å kunne jobbe som TV-fotograf?

– Du kan starte som fotograf uten studier, for det er ikke en beskyttet tittel. Men det er mye enklere å komme seg inn i bransjen hvis du har en utdannelse. 

Jeg begynte min karriere med to år på Danvik folkehøyskole, en skole som har en rekke ulike mediefag. Danvik har et samarbeid med mediebedrifter, så det andre året mitt der hadde jeg praksis i Nordisk Film & TV. Der lærte jeg om alt fra å være produksjonsassistent til å jobbe med casting, og jeg fikk være med på forskjellige typer produksjoner. 

Etter det startet jeg på TV-skolen på Lillehammer som nå er en del av Universitetet i Innlandet. Etter tre år fikk jeg en bachelor i flerkamerateknikk. Tredje året på Lillehammer var jeg i praksis i NRK, og ved hjelp av det, fikk jeg en tilkallingskontrakt. Det gikk etter hvert over i et vikariat før jeg ble fast ansatt. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for deg som vil bruke kreativiteten din til å skape og fange øyeblikk. Du bør trives med å jobbe i stadig skiftende omgivelser og med ulike mennesker. 

Dette er ikke for deg som ønsker rutinearbeid. Det er også veldig varierende arbeidstider og mye kvelds- og helgejobb. Så dette er ikke en type jobb som vil passe alle. 

Hva liker du best med å være TV-fotograf?

– Det må være muligheten til å være kreativ, i tillegg til de utrolig varierte arbeidsdagene. 

Hva liker du minst?

– Det er kanskje arbeidstidene. Men det som gjør at det også er gøy, er at du jobber med så mange fine folk. Så selv om du må være borte fra familien, noen ganger i flere uker i strekk, er du alltid rundt hyggelige mennesker. 

Image

Foto: Jan-Kristian Vikeiane Schriwer

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis du tar videreutdannelse i pedagogikk, kan du for eksempel bli medielærer. Og hvis du studerer noe administrativt, kan du gå mer inn i planleggingen av produksjonene. 

Men jeg har inntrykk av at de fleste som utdanner seg innenfor dette feltet, blir i jobben. Mye av grunnen til det er at man kan jobbe med så mye forskjellig, og dermed blir det aldri kjedelig. 

Hva tjener en TV-fotograf?

– Lønna varierer avhengig av hvor mye du jobber, men den ligger gjerne et sted mellom 400 000 og opp mot én million i året. 

Får du en fast stilling, ligger startlønna som regel mellom 500 000 og 600 000 kroner. I tillegg kommer ofte ekstra godtgjørelser, som for eksempel kvelds- og helgetillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som TV-fotograf?

– Som selvstendig næringsdrivende er det stor sjanse, men for å få fast jobb er det trangt om nåløyet. De fleste starter som frilansere, og så kan det dukke opp muligheter etter hvert. 

Akkurat nå har jeg 30 prosent fast og et 70 prosent vikariat som varer ut året. Målet mitt er å få en 100 prosent fast stilling. Som frilanser føler man seg ofte presset til å takke ja til alt man får tilbud om, så jeg ville satt pris på en mer forutsigbar og trygg arbeidshverdag.