Hvorfor valgte du dette yrket?

– Ja, det er jo egentlig et veldig godt spørsmål. Planen var egentlig å bli pressefotograf eller stillsfotograf, men så dro jeg på et møte hos en rådgiver på videregående, og der lå det en brosjyre fra en skole hvor de hadde en tv-fotograflinje. Da jeg så det tenkte jeg – ja, hvorfor ikke? Jeg hadde jo filmet meg selv og venner mens vi kjørte på snøbrett og skateboard tidligere, og tenkte at dersom det går an å jobbe med noe slikt så er det jo verdt et forsøk. Så bare ble det sånn. Man slumper ofte inn i yrker på grunn av interesser man har fra før av. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er veldig forskjellig fra produksjon til produksjon. Som regel har man avtalt et oppmøtested, som gjerne er ved produksjonsselskapet, og transport til lokasjonen hvor man skal gjennomføre opptak. Kanskje må man hente kamerautstyr fra et utleieselskap på veien. Det er vanlig at man leier alt av slikt utstyr. Før man begynner med opptak må man også sjekke det tekniske utstyret, og sørge for at alle innstillingene er riktige. Slik kan vi være sikre på at vi leverer fra oss et råmateriale i riktig format.

Hvis man skal gjennomføre et opptak innendørs så må man rigge til lys, og kanskje har man litt rekvisitter man skal bruke som bakgrunn, som også må rigges på plass. Man snakker gjerne med regissøren om hva de ønsker, noe man forså vidt ofte har gjort på forhånd. Når alt er klart filmer man gjerne et lengre intervju med personen man skal lage portrett på, og etterpå tas det noen portrettbilder i tillegg.

Om du for eksempel skal være tv-fotograf for Farmen er det veldig annerledes. Da reiser man ut på gården og finner frem kamera og annet utstyr i utstyrsbrakka. Man sjekker utstyret og går inn på gården, filmer de historiene som utfolder seg og henger med når noe skjer. Når du er ferdig for dagen drar du hjem igjen eller til hotellet.

Arbeidsdagene varierer veldig basert på hvilken produksjon du tar del i. Det finnes ingen fast kontortid, og jeg hadde ikke noe spesielt forhold til helg eller ukedager i den tiden jeg jobbet som frilanser. Noen ganger har du fri midt i uka mens andre er på jobb, og arbeider i helgene. Det er en veldig flytende tilværelse. Noe som gir mye frihet. Det var vel det jeg satte mest pris på som frilanser, den friheten. Jeg kunne jobbe kjempemye i perioder og så ta meg fri i lengre perioder. Tv-arbeid er veldig sesongbasert. På våren og høsten er det vanvittig mye å gjøre, mens i januar og februar er det veldig rolig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For de fleste går veien til å bli TV-fotograf via skole. Mange har gått media og kommunikasjon på videregående, men det er ikke nødvendigvis et krav. Du kan ha studert til å bli elektriker, eller hva som helst og allikevel bli TV- fotograf. Det er ikke en beskyttet yrkestittel. Veien for mange går ofte via folkehøgskole og videre til TV-skolen i Lillehammer ved Høgskolen i Innlandet. Noen studerer ved Høyskolen i Kristiania – tidligere Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Westerdals. Ellers er det også populært å studere utenlands – i England eller Australia. Som student velger du om du vil studere dokumentar eller flerkamera produksjon. De som studerer dokumentar ender gjerne opp med å jobbe med dokumentar eller reality produksjoner, mens flerkamera produksjoner innebærer live opptak i studio eller sportsbegivenheter og lignende.

Selv fullførte jeg ikke videregående. Jeg sluttet etter et halvt år og begynte å studere ved TV-fotograf linja på idéfagskolen som 18-åring. De tilbyr ikke denne utdannelsen lenger dessverre, men da jeg studerte der krevde det ikke studiekompetanse. Man måtte bare være over 18 år og motivert. Jeg studerte ved idéfagskolen i et år og begynte deretter å jobbe som frilanser.

Det var veldig vanskelig å finne jobber i starten, men etter hvert fikk jeg jobb som produksjonsassistent, noe som ser ut til å være veien inn i bransjen for mange. Som produksjonsassistent er man ofte kaffekoker og sjåfør, og tar seg av alle de oppgavene som de andre i produksjonen ikke har tid eller mulighet til å ta seg av. Jeg mener at produksjonsassistenter er utrolig viktige for enhver produksjon og bidrar til å holde hjulene i gang. Det var viktig å vise interesse og lære av det de andre fotografene gjorde i denne perioden. Som produksjonsassistent kan en liksom prøve seg frem og feile litt mens man jobber seg oppover. En lærer mye på skolen, men det er ikke det samme som praktisk erfaring.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du bør ikke være lat og du bør være i god fysisk form. Det er ofte et ganske fysisk yrke og man må være bevegelig og kjapp. Man bør være godt utrustet psykisk også, spesielt om man dekker nyhetsbildet eller produksjoner som for eksempel følger nødetatene. Da hender det at man må ta på seg oppdrag som er veldig psykisk belastende. Man opplever veldig mye i dette yrket.

Det er ikke et rutinepreget yrke. Så dersom du har behov for faste arbeidstider og rutiner er ikke TV-fotograf et yrke for deg

Hva liker du best med yrket ditt?

– Friheten som frilanser er som sagt veldig fin. Det er ingen dager som er like, og man møter mange interessante mennesker. Man får reise til spennende steder man kanskje aldri ville reist til på ferie eller på egen hånd, både i og utenfor Norge. Man får også vært mye ute, med mindre man primært jobber i studio. Jeg satte veldig pris på reisingen og gjorde mye av det i begynnelsen da jeg jobbet meg inn i bransjen. På den tiden var jeg avhengig av å kunne si ja til alle slags jobber.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er nok den usikkerheten som følger med å arbeide som frilanser i TV-bransjen. Man vet aldri hvor mange TV-programmer kanalene ønsker å bestille fra år til år. Finanskrisen hadde en enorm påvirkning på TV-produksjonen i Norge. Da var det mange frilansere som gikk ledig fordi det var mindre penger i omløp og reduserte reklameinntekter. NAV kan være en god venn for mange frilansutøvere. Jeg tror ikke det er mange frilansere i den norske TV-bransjen som ikke er kjent med dagpengesystemet.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er viktig å være løsningsorientert og positiv tenker jeg. Det kommer alltid noen utfordringer, og ting blir aldri helt som du hadde tenkt. Det er heller ingen som orker å jobbe med en fotograf som er sur og lei og negativ. Man jobber ofte i små team, og reiser eller jobber tett på hverandre i perioder. Så det å være løsningsorientert og positiv er kjempeviktig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter til å utvikle seg videre. TV-fotografer kan etter hvert bevege seg over til å bli både regissører eller produsenter. Man kan også starte eget firma, eller jobbe som stillsfotograf for eksempel.

Jeg begynte selv som frilanser og hadde litt vikariater i NRK, noe som er veldig vanlig innen dette yrket. Jeg startet etter hvert et eget selskap sammen med en annen TV-fotograf. Da kunne vi leie ut tjenestene våre sammen som et AS i stedet for å gjøre det som separate enkeltpersonforetak. Med tiden har ting utviklet seg, og nå er vi totalt 5 medeiere, har 18 klipperom og driver med etterarbeid – klipp, fargekorrigering og ferdigstilling av programmer i tillegg til filmtjenester.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer jo litt an på kontekst, men i snitt kan man vel regne med å ligge mellom 450 000–600 000 i året alt ettersom hvor mye du kan jobbe, eller selv ønsker å jobbe. Ansiennitet og ferdighetsnivå kan også spille inn her og bidra til å fastsette lønnsnivået du ligger på.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det kommer veldig an på individet. Hvis du er villig til å jobbe hardt, og er villig til å gjøre mange forskjellige TV-jobber som produksjonsassistent eller lignende, så får du det til. Men du må være motivert og gjøre en skikkelig innsats. Å jobbe i TV bransjen er også veldig sosialt og det er en fordel å være en lett omgjengelig person. Man må ikke være utpreget ekstrovert men det skader ikke heller.