TV-fotograf

Hvorfor valgte du å bli TV-fotograf?

– Det var egentlig ganske tilfeldig, men jeg visste at jeg ville ha et yrke som var kreativt. Nå er jeg veldig glad for at jeg valgte dette yrket.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagene mine varierer veldig mye fordi jeg jobber på ulike prosjekter hele tiden. Det er det som er fint med denne jobben, du kan gjøre veldig mye forskjellig. Noen dager er veldig hektiske, andre dager er enklere. I dag er en enkel dag. Vi skal filme i studio, for det er EM i kvinnefotball. Vi skal filme programlederen og tre gjester i studioet.

Ofte krever jobben at vi reiser rundt omkring i Norge eller utenlands. Når vi kommer til en ny plass må vi rigge opp alt utstyret. Jeg jobber som flerkamerafotograf, det vil si at det er flere fotografer som filmer det samme som meg, bare fra ulike vinkler. Det kan være alt fra to til over 20 andre TV-fotografer som styrer hvert sitt kamera. Mye av det jeg filmer blir direktesendt, men noe blir også tatt opp og redigert i etterkant.

Jeg filmer mye underholdning, for eksempel stjernekamp som er direktesendt på lørdager. Da har vi tretten timers arbeidsdager. Da starter vi med opprigg, gjør prøver på alle låtene, gjennomfører generalprøve, sending og nedrigging i etterkant. Alt dette skjer på samme dag. Det er nødvendig å gjøre prøver før direktesendinger for å sørge at det ser bra ut. Vi må ha en plan bak direktesendingene.

Da vi filmet Melodi Grand Prix Junior, gikk produksjonen over flere dager. Første dagen gikk til opprigging. Så hadde vi to dager med musikkprøver, og en dag med gjennomgangsprøve og programlederprøver. Deretter har vi generalprøve og til slutt er det selve sendingen. Når det er store show så har vi ofte flere dager med forberedelse, men vi har også mange produksjoner hvor alt skjer på en dag.

Som TV-fotograf filmer jeg mesteparten av tiden, men jeg har også en annen funksjon som vi i NRK kaller A-foto. På engelsk kalles det "senior camera man". Det vil si at jeg er med på å bestemme hvor kameraene skal stå, hvilken type linse og kamera vi skal bruke og gi tilbakemeldinger på dekorasjon.

Hva kreves for å kunne jobbe som TV-fotograf?

– For å bli TV-fotograf tar man en bachelor eller mastergrad i film og TV fra høyskolen i Lillehammer, eller Stavanger. De fleste som er relativt nyutdannet og jobber i NRK har gått på skolen i Lillehammer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er viktig å være en god lagspiller. Hver fotograf har ansvar for sitt kamera, men vi skal også få alle bildene til å henge sammen. Man har et ansvar for å følge med på hva de andre gjør og å hjelpe hverandre. Å ha evne til å samarbeide er veldig viktig i denne jobben. Det er også positivt og ville lære nye ting, fordi det kommer hele tiden nytt utstyr og nye måter å jobbe på.

Denne jobben passer ikke for dem som er veldig tafatt, de som ikke orker å ta i et tak eller hjelpe andre. Man kan heller ikke være veldig ukonsentrert, for hvis du er på en direktesending og ikke er konsentrert, så får du kanskje ikke med deg viktige ting. Du må være våken.

God fysisk form er også positivt. Dette er en jobb med tunge løft og vi kan stå i timevis på betonggulv. Hvis du er i dårlig fysisk form, så kan kollegaene dine bli mer belastet, og det kan være negativt i lengden.

Hva liker du best med å jobbe som TV-fotograf? 

– Jeg liker variasjonen i prosjektene jeg er med på, og hvor kreativ jobben som TV-fotograf er. Jeg liker også at jeg har så mange gode kollegaer og at jeg hele tiden får møte nye hyggelige folk. Nå har jeg jobbet 40 år i NRK, og jeg trives utrolig godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er faktisk ingenting jeg ikke liker med jobben min, jeg trives godt.

Jeg kan likevel nevne litt om arbeidstider. Nå er mitt barn voksent, så dette er ikke et problem jeg har, men for de som har små barn, kan det bli veldig vanskelig å kombinere familielivet med jobben. Det er veldig mye jobb på kvelder, i helger og ofte overtid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det i dette yrket?

– Man kan jobbe som flerkamerafotograf, slik jeg gjør. Da kan man for eksempel jobbe med å filme underholdning og idrettsarrangementer, ofte direktesendt. Man kan også jobbe som enkamerafotograf, da filmer man ofte drama eller nyheter. Man kan også spesialisere seg på én type kamera, for eksempel å fly drone, kamera i kraner, kamera som er i wirestrekk i taket, fjernstyrte kamera eller kamera som går på skinner. Hvis man er spesialist på en type kamera og jobber som frilanser, så kan man ofte få bedre betalt. Dessuten kan man bli ekspert på å filme for eksempel fotball eller annen sport, underholdning eller musikk.

Hva kan man forvente i lønn som TV-fotograf? 

– Jeg tror rundt 500 000 kroner er en normal grunnlønn hvis man er fast ansatt. Det er som sagt mye kveld, helg og overtidsjobbing, noe som ofte gir minst 200 000 kroner ekstra i årslønn. Hvis man er frilanser er det normalt å fakturere rundt 5000 kroner for en arbeidsdag. Det er normalt å ha en noe høyere dagspris som frilanser, spesielt hvis man stiller med eget fotoutstyr.

Hvordan er sjansene for å få jobb som TV-fotograf?

– Det kan være vanskelig å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Det er mange som utdanner seg til TV-fotograf, og ikke så mange faste jobber. Under korona var det flere som sluttet i bransjen, fordi mange produksjoner ble avlyst. Derfor spesialiserer mange seg for å skille seg ut og bli mer ettertraktet. Det er vanskelig å få fast jobb, men hvis man er flink og bestemt på at man skal få det til, så går det ofte.