Trebåtbygger
Hvorfor valgte du å bli trebåtbygger?
– Faren min er trebåtbygger – og jeg har vært med han på jobb helt siden barnehagealder. Interessen startet veldig tidlig. Det å lage ting fanget meg, og jeg fikk være med når de bygde båter. Først spikerbåter, og mer avanserte båter etter hvert.
Når jeg ble eldre fikk jeg være med og bygge på de større båtene, og da var det gjort. Jeg har også seilt med kompiser siden jeg var liten, og hadde en bestefar som drev mye med båt og fisk.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag som trebåtbygger er gjerne fra klokken 08.00-16.00, men vi blir ofte lengre. Dette er mer en livsstil enn bare en jobb.
Dagen begynner med en kopp kaffe og en prat med kollegaene, der vi fordeler arbeidsoppgaver og planlegger dagens arbeid. Vi jobber på et stort verksted på 1200 kvadratmeter, og på de største prosjektene jobber jeg sammen med en maker. Vi jobber tettere, har det gøy og blir mer effektive.
Det som gjør dette yrket så unikt er at jeg er med i hele prosessen – fra vi hogger treet i skogen, til båten er ferdig rigget og sjøklar. Vi hogger og sager treet selv, gjerne lokalt, og bruker eget sagbruk. Det gir oss en unik materialkunnskap – vi lærer å lese treet og ser hvordan det kan brukes i båtbyggingen.
Arbeidet er utrolig variert. Vi smir jern, bygger kjøkken og innredning, og rigger seil. Bygging av en båt kan ta rundt ett år, og arbeidsoppgavene varierer fra robåter til større seilbåter. Av og til får vi også spesialbestillinger som vikingskip.
Etter at båten er ferdig, drar vi gjerne på prøveseiling sammen med kunden og tilbyr opplæring i bruk og seiling, noe som gjør sluttproduktet enda mer personlig. Vi har også kurs i seiling iblant.
En typisk arbeidsperiode kan starte med rundt 14 dager i skogen, der vi hogger og sager tømmeret. Deretter går det med mye tid til høvling og tilpassing av materialene – alt må formes. Så kan det bli et par uker i smia for å lage beslag og jernarbeid, før vi til slutt bruker mye tid på rigging, prøveseiling og justeringer.
Det er viktig for oss at båtene fungerer godt og holder høy kvalitet. I tillegg har vi merket økt interesse for trebåter – kanskje fordi folk i dag ønsker noe varig og miljøvennlig. Det gjør arbeidet vårt meningsfullt og ekstra givende. Det er et utrolig variert yrke – du smir, snekrer, seiler og prater med folk.
Hva kreves for å kunne jobbe som trebåtbygger?
– Det er flere veier inn i faget, men de fleste starter med kunst og håndverk på videregående. Etter det går mange rett ut i lære som trebåtbygger. Det finnes en skole i Fredrikstad med en egen linje, men ellers er det ikke så mange formelle utdanninger.
Mange begynner også med et år på folkehøyskole, hvor det finnes en linje for trebåtbygging. Derfra går de ofte videre som lærlinger. Læretiden er vanligvis tre år, men med folkehøyskole kan man få noe fratrekk. Likevel blir mange lenger – det tar tid å lære alt. Selv gikk jeg bygg og anlegg, og utdannet meg først som bygningsvernhåndverker før jeg ble lærling som trebåtbygger.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer for deg som er interessert i håndverk og liker å jobbe med hendene. Vi bruker mye tradisjonelt verktøy – gamle trehøvler, stemjern og sånt – og en del lager vi selv. Du må like den typen arbeid, og ha tålmodighet, for det tar tid å bygge en båt. Det er ikke noe man gjør på en dag.
Samtidig bruker vi også moderne metoder og maskiner der det passer, så det handler om å kombinere det gamle og det nye på en smart måte.
Yrket passer ikke for deg som helst vil ha en veldig forutsigbar og lik hverdag. Hvis du liker å skru gipsplater åtte timer om dagen, da er kanskje ikke trebåtbygging veien å gå. Du må også være litt nøye og ha sans for detaljer, men det er noe man lærer med tiden.
Hva liker du best med å være trebåtbygger?
– Det jeg liker aller best er å levere en ferdig båt og se at kunden er fornøyd – det gir en skikkelig god følelse. Det er ekstra stas når vi bygger kopier av gamle båter folk har hatt i familien, så tradisjonen kan leve videre. Vi tilpasser jo alt, så båten passer perfekt til den som skal bruke den. Og så er det alltid spennende å starte på et nytt prosjekt – det blir aldri kjedelig.
Hva liker du minst?
– Det meste med jobben er veldig positivt, også det fysiske. Det er mye kroppsarbeid, men det gjør at man holder seg i god form – det er nesten som trening, spesielt når man høvler eller jobber med store materialer. For noen kan det kanskje bli litt tungt i lengden, særlig på store båter, men vi prøver å tilrettelegge så man ikke sliter ut kroppen. Alt i alt vil jeg si det heller er helsebringende enn slitsomt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som trebåtbygger har du flere muligheter. Mange som har vært lærlinger, finner raskt jobb i finsnekkerfirmaer, hvor de lager kjøkken, trapper og så videre. Det er mye overlapp med båtbygging, siden det også handler om presisjon og detaljer. Det er ikke vanskelig å få jobb etter utdannelsen, fordi folk vet at du er nøye og kvalitetsbevisst.
I tillegg er det en del overlapp med bygningsvern, et annet spesialisert fag. Vi har god kontakt med andre håndverkere, både når vi er ute og hogger tømmer, og når det gjelder andre prosjekter som krever kompetanse innen trebearbeiding. Selv om det er et lite fag, holder vi kontakten med trebåtbyggere over hele landet – fra Tromsø til Risør. Vi møtes årlig for å utvikle kompetansen vår og utveksle erfaringer.
Hva tjener en trebåtbygger?
– Cirka 550 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som trebåtbygger?
– Sjansene for å få jobb som trebåtbygger er ganske gode, særlig fordi det er for få av oss i Norge. Mange båtbyggere er i ferd med å gå av med pensjon, så det er et økende behov for nye folk i faget.
Flere steder er det også større verft som ansetter. I tillegg ser vi at interessen øker – nylig har det vært flere som har vist interesse for å bli trebåtbyggere.
Vi er også flinke til å skape prosjekter. Vi hadde for eksempel et spennende samarbeid med en ungdomsskole der elevene bygde en båt (søk på «børsabåt» på NRK). Det prosjektet fikk stor oppmerksomhet, også i media. Slike prosjekter gir oss muligheten til å jobbe med nysgjerrige mennesker og utforske nye områder, som for eksempel sørsamiske båter. Dette gir oss også mulighet for støtte fra Sametinget og åpner for nye muligheter.
Så det er spennende tider innenfor yrket – og gode sjanser for å få jobb.
