Trebåtbygger

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg jobba litt med å finne «mitt» yrke. At trebåtbygger var et yrke, visste jeg ikke engang. Som ung var jeg glad i både skogen og håndverk. Jeg gikk en stund på jordbruksskole med tanke på skogdrift, men mulighetene videre her gikk for mye på store maskiner og for lite på håndverk og natur.

Etter denne perioden gikk jeg på folkehøyskole på en linje med jakt, friluftsliv og seiling. Her var det noen trebåter i bruk, og jeg kom i kontakt med trebåtmiljøet.

Senere gikk jeg på trebåtbyggerskole i Sverige, hvor jeg også jobbet som skipstømrer. Jeg var også innom Åland, før jeg flyttet tilbake til Vestlandet og fikk læreplass der jeg jobber nå.

Image

Lisens

1

Hva er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hva jeg gjør på jobb, varierer en del gjennom året. Om vinteren går det med noen uker til å felle og transportere trær ut fra skogen. Hvilke trær jeg skal hente, velger jeg ut om sommeren. Når frosten kommer og tæla har satt seg i bakken, kan jeg hugge disse trærne.

Jeg ser etter spesielle egenskaper hos trærne. Man trenger mye kunnskap for å vite hva som skal til for å få rett kvalitet. Hvert tre er et individ, og vi hugger kun nøye utvalgte trær. Vår måte å bygge på, krever at vi kan forme treverket uten bruk av varme. Dette gjør at vi må være ekstra nøye på utvelging av trær.

Etter hogsten transporteres stammene til oss, og vi kutter opp til bord som deretter settes til tørk. Mens de tørker, må jeg passe på at de ikke sprekker opp, vrir seg, eller blir misfarga.

Når våren kommer, er vi på jakt etter røtter som vi bruker til innved. Dette er deler som stiver av skipet på tvers, altså tverrskips. De fungerer som skipets ribbeben.

Videre utover vår og sommer gjør jeg selve arbeidet med å bygge båten. Jeg begynner med å forme kjølen. Denne er laget av eiketre som har fått ligge i sjøen i tre år, før vi plukker den opp.

Når kjølen er formet, legger jeg på det første laget med bordgang. Den former jeg med øks og deretter høvel for å passe perfekt mot kjølen. Videre bruker jeg skårne bord som jeg høvler til. Alt blir festet sammen med klink. Jeg bygger hele båten alene.

På Oselvarverkstaden lager vi Oselvarbåter. Båtene bygges etter en tradisjon som strekker seg helt tilbake til vikingtiden. Tidligere var trevirke en mangelvare her i området. Man kunne ikke sløse med ved til fyring, og folk forma treverk uten å bruke varme, noe som er vanlig i annen trebåtbygging.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha et fagbrev som trebåtbygger. I Norge har vi ingen trebåtbyggerskole, men det finnes likevel veier til læreplass og fagbrev. Det er en god start å ha litt kunnskap og erfaring med håndverk og forming. Dette kan du få ved VGS med linje for design og håndverk, folkehøyskoler med lignende fag, eller skole i utlandet.

Med litt kunnskap i den retningen, kan du få deg lærlingplass. Det er litt begrenset med plasser, men om du er dyktig og villig til å flytte på deg, så finner du en plass.

Hvis et båtbyggeri har lærlinger, plikter fylket å følge opp med nok teoriundervisning for at kandidaten skal kunne ta eksamen. Her hos oss, har de løst det med å slå sammen lærlinger i forskjellige fag som har med tre å gjøre, slik som trebåtbygger, møbelsnekker og finsnekker. Disse er samlet i en klasse med én lærer for alle.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Yrket krever at du har en god fysikk. Vi jobber i mange dårlige arbeidsstillinger. Du bør være smidig i kroppen. Noen særlige fysiske begrensninger bør du ikke ha. Unntaket er om du har tilbud om å gjøre kun bestemte deler av produksjonen.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Det er alltid ekstra stas å begynne på en ny båt. Da har jeg nye blanke ark, jeg skal igjen velge ut materiale, og det er like spennende hver gang om jeg har vurdert riktig.

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Jeg synes det er kjedelig å klinke. Hver småbåt har rundt 200–300 klinker, og større båter har selvsagt flere. Hver av dem får over hundre slag før de er på plass.

Image

Lisens

1

Hva slags folk anbefaler du denne jobben for?

– Man bør være spesielt interessert i håndverket, og glad i tre. I tillegg må du være nevenyttig og løsningsorientert.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Som trebåtbygger kan du allerede mye om tre, og bygging med tre. Yrker som møbelsnekker, finsnekker eller arbeid med huskonstruksjon er en god mulighet for dem som ønsker eller må bytte arbeid.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lærlinglønna hos oss blir regnet ut fra grunnlønn som kommunal fagarbeider, og følger tariff. Det er vanlig mange plasser å starte på 30 prosent av grunnlønn fagarbeider første kvartal av læretida, og gå ut med 75 prosent på slutten av læretiden.

Vi har tilbudt våre lærlinger å starte på 40 prosent og gå ut med 60 prosent slik at det er lettere å klare seg økonomisk i starten av læretiden. Uansett hvilken stigning det blir lagt opp til, skal total utbetaling i løpet av læretida være den samme. Dette er det regler for.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er jobber å få, men de er ikke mange. Du bør være villig til å flytte på deg, og du må være flink i jobben. En del lærlinger er heldige å få jobb på sitt lærested etter endt utdanning.

Det er også ganske vanlig å jobbe med noe annet ved siden av, dersom en ikke har fått full jobb som båtbygger.