Toller

Hvorfor valgte du å bli toller? 

– Jeg har alltid sett for meg at Tolletaten er de som står på grensen, litt sånn man ser på TV. Da den nye bacheloren åpnet, synes jeg virket det som en gøy retning. Jeg liker å jobbe fysisk og tenkte først at grensekontroll var det jeg ville.

Under utdannelsen hadde vi mye praksis, der vi fikk vi være med både ute og inne, også i Vareførselsdivisjonen. Det var ikke like mye spenning og aksjon der som på flyplassen, men vi kom borti mye forskjellig. Man går mer i dybden på bedrifter, og mindre på privatpersoner. Jeg oppdaget at jeg syntes vareflyt inn og ut av Norge var utrolig spennende.

Da jeg var ferdig søkte jeg meg derfor til Vareførselsdivisjonen (VD), og det passet perfekt for meg at stillingen var i Bergen. Samfunnsoppdraget er viktig for meg. Først tenkte jeg at det å jobbe i Tolletaten handlet mest om narkotikabekjempelse, det er jo det man ofte hører om, men det er mye mer som går over grensa, blant annet skatteunndragelser og tollunndragelser. Det er en viktig del av oppdraget som ikke blir snakket nok om.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på kontor og har fast arbeidstid. Noen liker turnus, men etter praksisperiodene kjente jeg at kontortid og forutsigbarhet passet meg bedre. Jeg starter klokken 08.00, med kjernetid fra 09.00 til 14.30, og fleksitid ellers.

Jeg starter som regel dagen med å sjekke e-post. Kanskje jeg har fått inn nye kontrolloppdrag, eller svar på saker jeg jobber med. Når det er gjort, går mye av dagen med til Excel. Tusenvis av fakturaer og store datamengder må gjennomgås og systematiseres. Vi ser på hvor mye som går inn og ut av bedrifter, og om deklarasjonene deres er korrekte.

En stor del av jobben er klassifiseringssaker. Alle varer som kommer inn og ut av Norge får et varenummer som kalles HS-nummer. Det er et internasjonalt system der de seks første sifrene er like over hele verden. I Norge har vi særlig toll på klær og næringsmidler. Da sjekker vi om varenummeret stemmer med varene de faktisk importerer. Når det gjelder klassifisering, er det veldig ofte klær.

Vi har også kontrolloppdrag der vi reiser ut fysisk til bedriftene. Hvis vi har spørsmål om hvordan de opererer, eller trenger innsyn i regnskap, er det nyttig å møte folk ansikt til ansikt og etablere en relasjon. Mange møter foregår på Teams, men vi planlegger også større kontroller som kan vare i mange måneder. Det vi gjør er i bunn og grunn det samme som på grensen, bare med selskaper, og med mye større tidsrom. En kontroll kan gjerne ta et halvt år, ikke en time.

I tillegg reklamerer vi faktisk en del for Tolletaten. Vareførselsdivisjonen er ikke like synlig for folk som Grensedivisjonen, så vi reiser ofte på utdanningsmesser for å snakke om jobben. Jeg har også vært med på opplæring av studenter ved Universitetet i Stavanger, der tollbacheloren ligger.

Ellers har vi seksjonsmøter, samlinger og sosiale arrangementer. Relasjonsbygging er viktig, og det gjør arbeidsdagen bedre.

Hva kreves for å kunne jobbe som toller? 

– Bachelor i toll fra Universitetet i Stavanger er hovedveien inn, men vi har også folk med andre bakgrunner. Både økonomer, jurister, til og med noen med medieutdanning. Man må ikke nødvendigvis være toller for å jobbe i Vareførselsdivisjonen. Det finnes mange muligheter internt.

Man må være god på å finne løsninger. Det dukker opp mange problemer og mange vegger underveis. Når man gjør en kontroll, kan man møte folk som nekter å gi informasjon. Da må man være kreativ: Kan vi få informasjon et annet sted? Kan vi samarbeide med for eksempel Mattilsynet eller en annen etat? Man må ikke være redd for å ta en telefon hit og dit. 

Tollrevisjon og varerevisjon krever en del kunnskap om Excel, økonomi og regnskap. Mattekunnskap hjelper også.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer ikke for alle, fordi man må være klar for å møte litt motstand. Hvis du er veldig konfliktsky, kan det bli vanskelig. Folk liker ikke å bli kontrollert, så du må tåle litt trykk. Men samtidig finnes det mange ulike roller. Noen passer bedre til analyse, andre til kontakt med folk.

Hva liker du best med å være toller? 

– Kollegaene mine, uten tvil. Arbeidsmiljøet er fantastisk, spesielt i Bergen. Men det virker som om det er gode miljøer i hele landet. Jeg har også en veldig god sjef.

Jeg liker også variasjonen. Selv om jeg jobber på kontor, får vi reise rundt i landet. Det kan være til Nord-Norge for å kontrollere fisk, til Oslo for å sjekke klær, eller andre steder. Og man møter alle slags mennesker. 

Hva liker du minst? 

– Ventetiden. Det er en kontorjobb, og man venter ofte på svar fra bedrifter. Det kan bli litt dødtid. Noen bedrifter bruker fem uker på å svare, og da sitter man der og sender purring på purring. Det kan være ganske irriterende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

 – Tollrevisorutdanningen er akkurat lagt ned, men det er snakk om å starte den opp igjen. Jeg har selv lyst til å ta den masteren. Det finnes flere mindre fag man også kan ta. Jeg skal ta to fag gjennom jobben nå. 

Man kan også søke på tvers innad i Tolletaten. Hvis jeg blir lei av det jeg jobber med nå, kan jeg søke meg til jus, kontaktsenter, eller kanskje til og med Grensedivisjonen. Du er ikke låst, og det finnes mange veier.

Hva tjener en toller? 

– Da jeg kom ut av studiet, lå vi på rundt 470 000 kroner i året. Noen med mer erfaring startet på rundt 520 000 kroner. Det er et spenn. Det har steget etter et år for de fleste, inkludert meg. Lønnen øker jevnt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som toller? 

– Jeg vil si de er veldig gode. Av kullet vårt på 36 var det bare fem som ikke fikk jobb i Tolletaten med én gang. Tre av dem ville ikke flytte, og fant heller noe annet. De to siste fikk jobb etter andre søknadsrunde. Så sjansen er stor.

Man må kanskje være villig til å flytte litt på seg, men det virker som om de aller fleste får jobb. Utdanningen er også veldig relevant for andre bransjer, så man får seg jobb uansett. Det er en gullutdanning.