Toller
Hvorfor valgte du å bli toller?
– Det var veldig tilfeldig, egentlig. Det var en venninne som først foreslo at vi skulle søke sammen, hun hadde så lyst til å bli hundefører i Tolletaten. Det endte med at bare jeg søkte.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Vi jobber turnus, og jeg jobber både dag, kveld, natt og helg. I helgene er vaktene på 12 timer, og på hverdagene er det normal arbeidsdag på syv og en halv time. Dagene er veldig varierte, og det eneste jeg vet sikkert er når jeg begynner og når jeg slutter. Resten av arbeidsdagen avhenger av hvor mange reisende som kommer inn i landet, hvem de er og hva de har med seg.
Jeg starter som oftest dagen med å sitte på det vi kaller for rød sone. Når folk kommer med fly fra utlandet kan de ha med seg varer som krever toll og moms, dersom de har med seg mer enn den lovlige kvoten. Det kan være for eksempel vin, øl, sigaretter og sprit. Jeg regner ut hva de skal betale i avgifter for disse varene, tar imot betaling og så kan de reise videre. Moms er det samme som merverdiavgift.
Noen har med seg våpen etter å ha vært på jakt eller konkurranse i utlandet, og disse krever en del papirer. Det er også ganske vanlig å ha med seg kjæledyr, spesielt hunder. Når folk har med seg kjæledyr må de ha med kjæledyrpass. For eksempel må en hund ha bevis for at den har fått ormekur mot en sykdom som heter revens dvergbendelorm, og en vaksine mot rabies. Hvis det er første gang hunden ankommer Norge må det også være med en kjøpekontrakt. Jeg sjekker at alle papirer er i orden, og da kan de fortsette videre. Om papirene ikke er i orden må de vente på at grenseveterinæren til Mattilsynet kommer for å ta over saken. Noen ganger må kjæledyr være i karantene til de har fått ormekur og vaksine. Mattilsynet har en karantenestasjon rett ved flyplassen.
Hvis man har med seg kontanter som er verd mer enn 25 000,- skal disse deklareres hos oss. Å deklarere betyr å registrere en ting man har med seg inn i landet, selv om man ikke alltid skal betale noen avgifter. Andre eksempler på ting man skal deklarere er medisiner fra utlandet og varer fra utrydningstruede dyr.
Det er ganske vanlig at folk kjøper med seg luksusvarer fra ferien, for eksempel dyre vesker, smykker og klokker. Hvis disse varene er verdt mer enn 6000,- må man innom rød sone for å betale avgifter. Det er 25 prosent moms på alle varer. De som selv går gjennom rød sone, vet at de har varer som krever en form for behandling av en toller. Noen kommer også innom skranken fordi de er usikre. De som ikke har noe med seg noe som krever behandling av oss, kan gå på grønn sone, og der er det egentlig bare å gå tvers igjennom.
Det er jo ikke alle som er ærlige, og heller ikke alle som har lest reglene. Når disse går på grønn sone vil vi gjerne få stoppet dem. På grønn sone stopper jeg folk som jeg av en eller annen grunn mistenker at har med seg ting som krever en nærmere titt.
Når vi stopper folk og det viser seg at de har med seg ulovlige ting, eller varer som skulle ha vært fortollet, kan de bli ganske sure. Det er ikke så rart, for det er alvorlig og straffen kan svi. Straffen varierer ut ifra hva de har sneket unna. Straffen være en bot, eller at de mister hele varen og får en bot i tillegg, eller rett og slett fengsel. Vi som er tollere kan gi forelegg inntil en viss sum, men når overtredelsen krever en strengere straff, eller dom, er det politiet som overtar. Når vi er godt bemannet på både grønn og rød sone, hender det at jeg tar meg en tur ut i ankomsthallen og rusler litt rundt omkring på flyplassen. Da hender det at jeg oppdager noen vi bør sjekke nærmere.
Tollerne forvalter regel- og lovverk for flere etater, og vi har virkelig mye å passe på. Moms er for eksempel en avgift vi krever inn for Skatteetaten. Alt som har med våpen å gjøre er regler fra politiet. Alt som omhandler dyr er fra Mattilsynet, og alt med legemidler er fra Statens legemiddelverk. Det er ikke vi i Tolletaten som lager reglene vi håndhever.
Oppgaven vår i Tolletaten er å være en samfunnsbeskytter. Vår etat passer på varestrømmen inn i og ut av landet, slik at staten får inn alle avgiftene de skal, og at skadelige varer ikke havner i Norge. Vi beskytter samfunnet ved å for eksempel hindre smugling av narkotika, fjerne ulovlige penger eller stoppe kjæledyr som har sykdommer som kan skade mennesker eller norsk natur.
Hva kreves for å kunne jobbe som toller?
– Utdanningen har akkurat endret seg. Fra 2021 har utdanningen blitt en bachelor, og det er bare ved Universitetet i Stavanger man kan ta den. Utdannelsen heter nå bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll. Der er snittet veldig høyt for å komme inn, så man må være flink på skolen.
Det er altfor få tollere for tiden, og de neste som er ferdig utdannede er ikke ute av skolen før i 2024. For å løse denne krisen er det laget en midlertidig kortvarig utdanning for folk som har en relevant utdannelse fra før av, slik som politi og fengselsbetjenter.
Man må ha førerkort klasse B, som er en vanlig bil. Man må ha plettfritt vandel, det vil si at man kan ikke ha noe registrert hos Politiet. Det er en fordel om man kan snakke flere språk enn bare norsk og engelsk.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man bør være sosial på jobben, vi jobber ganske tett sammen og er avhengige av at det er tillit mellom oss. Vi jobber med folk hele dagen, og det kommer godt med for alle å like folk, og å ha sosiale antenner. Folk kan bli ganske sure, sinte og frustrerte og når temperamentene koker må vi alltid prøve å roe ned situasjonen.
Jeg synes også jobben krever både autoritet og tålmodighet, og det vil komme godt med å være nysgjerrig og grundig. Vi er mange veldig ulike mennesker her Tolletaten, men gjennom utdanningen lærer man seg som oftest de nødvendige egenskapene. Personlig egnethet teller uansett mest til syvende og sist.
Hva liker du best med å være toller?
– Jeg har skikkelig gode kollegaer, og jeg synes samfunnsoppdraget vårt er veldig viktig. Jeg er alltid på leting etter noe, og dermed er jeg liksom litt på skattejakt hele tiden. Jeg får tilfredsstilt nysgjerrigheten min, og det liker jeg.
Hva liker du minst?
– Å jobbe turnus. Jeg er en morgenfugl og skulle aller helst jobbet fra morgenen av hver dag. Jeg liker heller ikke når folk lyver til meg, men det skjer jo hver eneste dag.
Hvilke andre muligheter har man innenfor yrket?
– Innen grensedivisjonen jobber man på en eller annen grense der det kommer tog, fly, bil, eller andre kjøretøy som kan rulle over grensa. Der kan man jobbe i ekspedering, sånn som meg. Man kan også være hundefører eller jobbe med kontroll. I de to sistnevnte jobbene leter folk etter noe mistenkelig rundt grenser, ofte i sivile klær.
Man kan også jobbe i varedivisjonen som er en ren kontorjobb der en jobber med papirer. Før var utdanningen ganske delt mellom grense og vareførsel. Men nå blir alle generalister, og man må nok ta mer utdannelse eller kurs for å bli spesialisert. Jeg er spesialist i grensekontroll, siden det var den retningen jeg ønsket å gå da jeg gikk utdanningen.
Hva kan man forvente i lønn som toller?
– En startlønn for en tollbetjent er fra 417 000. Med turnustillegg utgjør dette omtrent 480 000. Topplønna til en tollinspektør ligger på rundt 510 000 og med tilleggene blir det litt i underkant av 600 000.
Hvordan er sjansene for å få jobb som toller?
– Det er mangel på tollere akkurat nå, så hvis du har tatt bachelorgraden og er en egnet person, får du nok jobb.
Tilhørende utdanninger
Tollerutdanning
For å bli toller, må du ta en treårig bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger.
Finn studier