Tolk

Hvorfor valgte du å bli tolk?

− Jeg begynte å tolke for andre allerede som barn. Da tolket jeg for familien og andre rundt meg, blant annet i møte med lege, offentlige kontorer og skole.

Jeg har alltid hatt et godt språkøre og vært veldig opptatt av kommunikasjon og nyanser. I 2002 tok jeg mine første betalte tolkeoppdrag. Senere har jeg hatt andre jobber, men jeg har alltid kommet tilbake til tolkingen. Det er en jobb jeg opplever stor mestring i, og som jeg synes er utrolig spennende.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg tolker mellom arabisk og norsk og jobber blant annet for politiet, domstolene, helsevesenet, barnevernet og andre offentlige tjenester. Jeg har særlig mye erfaring med juridiske oppdrag og jobber mye med straffesaker, blant annet i forbindelse med politiavhør, fengslingsmøter og rettssaker.

Som regel er oppdragene mine planlagt på forhånd, men jeg kan også få hasteoppdrag på kort varsel, som oftest fra politiet eller helsevesenet. Da kan jeg bli bedt om å møte opp i løpet av en time.

Jeg får oppdrag både direkte fra dem som trenger tolk og gjennom tolketjenester. Oppdrag for politiet og deler av helse- og sosialtjenestene får jeg gjerne gjennom en tolketjeneste. Domstolene, nemndene, UDI og Politiets utlendingsenhet kan kontakte meg direkte.

Jeg har både oppmøteoppdrag og oppdrag på telefon. Ved planlagt telefontolking jobber jeg som regel hjemmefra, mens oppmøteoppdrag kan innebære en del reising. Noen ganger reiser jeg en halvtime, andre ganger må jeg ta fly. I fjor hadde jeg mellom 20 og 30 reisedager, med oppdrag fra Alta i nord til Farsund i sør. Lengden på oppdragene varierer også mye. Noen varer bare i 20 minutter, mens en rettssak eller et nemndmøte kan gå over flere dager eller uker.

Vi bruker hovedsakelig to former for tolking. Ved konsekutiv tolking snakker personen først, før jeg gjengir det som er sagt på det andre språket. Ved simultantolking tolker jeg samtidig som personen snakker. Det gjør jeg blant annet i retten og i nemndmøter. Da er vi ofte to tolker som bytter på, fordi det krever høy konsentrasjon over tid.

Arbeidstidene varierer mye. I domstolene starter dagen som regel klokken 09.00 og slutter mellom klokken 15.00 og 16.00. Telefonoppdrag kan komme til ulike tider, og enkelte dager kan jeg ha oppdrag så sent som klokken 21.00. Tolking krever svært høy konsentrasjon, og det er nødvendig med pauser underveis. Jeg bruker også mye tid på å reise til og fra oppmøteoppdrag. Derfor er ikke dette en jobb der du sitter og tolker 37,5 timer i løpet av en uke.

Hva kreves for å kunne jobbe som tolk?

− Først og fremst må du beherske minst to språk svært godt. Tolk er ikke en beskyttet tittel, så det er mulig å ta tolkeoppdrag uten formelle kvalifikasjoner. Samtidig skal offentlige virksomheter bruke kvalifiserte tolker, og de anbefales å velge den best kvalifiserte tolken som er tilgjengelig. Gode formelle kvalifikasjoner kan derfor gi bedre muligheter for å få oppdrag.

Det finnes flere måter å kvalifisere seg på, blant annet gjennom tolkeutdanning og statsautorisasjon. Tittelen statsautorisert tolk er beskyttet.

En mulighet er å ta grunnutdanningen Innføring i tolking i offentlig sektor, som gir 30 studiepoeng. Der lærer du blant annet om tolketeknikker, yrkesetikk, profesjonskunnskap og tolkens rolle i kommunikasjonen.

Tolker er delt inn i ulike kvalifikasjonskategorier ut fra hvilken utdanning og autorisasjon de har. Den høyeste kategorien er for tolker som har både statsautorisasjon og bachelorgrad i tolking.

Selv startet jeg med grunnutdanningen på 30 studiepoeng og jobbet deretter som tolk i flere år før jeg tok statsautorisasjonsprøven. Den består av en skriftlig og en muntlig del og stiller høye krav til språkferdigheter og nøyaktighet.

Nå tar jeg en bachelor i tolking i offentlig sektor ved OsloMet. Der lærer vi mer om blant annet kommunikasjon og andre sider ved tolkerollen. Etter planen er jeg ferdig om to år. Foreløpig finnes det ikke noe masterstudium i tolking i Norge.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Jeg tror du må være litt utadvendt og genuint opptatt av kommunikasjon. Du må være bevisst på at kommunikasjon ikke bare handler om ordene som blir sagt, men også om kroppsspråk og kontekst. I tillegg må du som tolk være svært presis og ha evne til å skifte raskt mellom språk, uttrykksmåter og ulike sammenhenger.

Du bør også være kultursensitiv og bevisst på at mennesker kan kommunisere forskjellig ut fra hvilken kulturell bakgrunn de har. Det kan for eksempel være ulike måter å uttrykke høflighet på. Samtidig er det viktig å være empatisk i møte med mennesker og kunne holde en profesjonell distanse. Du må tåle å stå i vanskelige og alvorlige situasjoner.

Det er viktig å være ydmyk og innstilt på å fortsette å lære. Du blir aldri utlært som tolk, og det vil alltid dukke opp situasjoner du ikke har opplevd før.

Hvis du ikke har en spesiell interesse for språk og kommunikasjon, er ikke dette riktig yrke for deg.

Hva liker du best med å være tolk?

− Jeg blir veldig glad når noen har slitt med å formidle noe, og så kan jeg bidra til at de klarer å forstå hverandre. Man fungerer litt som en brobygger mellom mennesker.

Jeg liker også at dette er en jobb som gir meg mye mestring, samtidig som jeg alltid kan bli flinkere. Hver uke lærer jeg noe nytt. Det kan være et nytt ord, noe om en sykdom eller hvordan ulike offentlige tjenester fungerer.

Hva liker du minst?

− Som de fleste andre tolker, jobber jeg som frilanser. En ulempe med det er at jeg ikke alltid vet hvor mye jeg kommer til å jobbe, og dermed heller ikke hvor stor inntekten blir.

Jeg kan også savne å ha kollegaer rundt meg i det daglige. I lengre rettssaker jobber jeg ofte sammen med en annen tolk, men på de fleste andre oppdrag er jeg alene. Det kan bli litt ensomt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som tolk i offentlig sektor skal du i utgangspunktet kunne tolke i mange forskjellige typer oppdrag. Etter hvert er det likevel vanlig å opparbeide seg særlig erfaring på enkelte områder. Selv har jeg for eksempel mye kompetanse innen juridisk tolking, mens andre kan ha mer erfaring fra helsevesenet eller andre offentlige tjenester.

Et beslektet yrke er translatør som arbeider med skriftlig oversettelse. Det krever andre kvalifikasjoner enn tolking og er også en ganske annen måte å jobbe på. Som tolk møter og kommuniserer du med mennesker hele tiden, mens en translatør gjerne arbeider mer alene med tekster.

En annen mulighet er å undervise framtidige tolker. Da trenger du pedagogisk kompetanse i tillegg til erfaringen og kompetansen du har som tolk.

Hva tjener en tolk?

− Det kommer veldig an på hvor mye du jobber. Mange tolker er frilansere, og inntekten vil derfor variere etter hvor mange oppdrag du tar på deg. Jeg vil anslå at en gjennomsnittlig tolk tjener rundt 600 000 kroner i året, men er du villig til å jobbe mye og reise for å ta oppdrag, kan du tjene betydelig mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som tolk?

− Det kommer veldig an på hvilket språk du tolker i, og hvilket behov det er for språket i offentlig sektor. Behovet endrer seg også i takt med det som skjer i verden. Etter krigen i Ukraina har det for eksempel vært stor etterspørsel etter tolker i ukrainsk og russisk.

Selv tolker jeg i arabisk, og det er et språk det har vært stort behov for over lang tid. Jeg regner derfor med at jeg vil ha nok å gjøre også framover.

Det kan også være behov for tolker i språk man kanskje ikke umiddelbart tenker på, som engelsk. Å tolke i for eksempel juridiske eller offentlige sammenhenger krever noe annet enn å kunne bruke engelsk i dagligtalen.