Togleder
Hvorfor valgte du å bli togleder?
– Jeg jobbet tidligere i byggebransjen, men merket allerede i 20-årene at kroppen begynte å si ifra. Det ble mye tungt fysisk arbeid, og jeg innså at jeg måtte finne noe mer bærekraftig på sikt.
Jeg har alltid hatt jernbanen litt i bakhodet, kanskje fordi faren min var veldig interessert i det som hobby. Jeg søkte først som konduktør, men faren min foreslo at jeg burde se nærmere på togleder-yrket – noe jeg visste veldig lite om på den tiden. Jeg tok sjansen og søkte, og kom gjennom flere runder med tester, helsesjekk og psykologiske vurderinger før jeg fikk plass på Jernbaneskolen. Det har jeg aldri angret på.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Som togleder har man ansvaret for å lede og koordinere togtrafikken innenfor et bestemt geografisk område. Man kan sammenligne det litt med en flygeleder – bare for tog. Hovedoppgaven er å sørge for at togene går trygt og mest mulig punktlig, samtidig som man må håndtere uforutsette hendelser som tekniske feil, ekstremvær eller ulykker.
Hver arbeidsdag starter med et skiftmøte hvor vi får en gjennomgang av hva som har skjedd det siste døgnet, og hva vi kan forvente oss i dag. Det kan være alt fra meldinger om elgpåkjørsler til tekniske utfordringer med sporvekslere.
Vi jobber i en stor og moderne kontrollsentral med mange skjermer, hvor vi overvåker og styrer trafikken i sanntid. Oslo/Øst-sentralen dekker et stort område, blant annet fra Asker til Halden, til Lillehammer og til grensen mot Sverige.
Vi jobber i turnus med tre ulike skift: dagskift (06:30–14:00), kveldsskift (14:00–22:00) og nattskift (22:00–06:30) per nå, men disse skiftordningene kan endres. Dagens ordning rullerer over en åtteukers plan, inkludert arbeid noen helger. Turnus gir variasjon, og mange setter pris på friheten det gir, for eksempel fri på hverdager når andre er på jobb.
Arbeidsdagen kan være rolig eller veldig hektisk, og du vet aldri helt hva som møter deg når du kommer på jobb. Noen ganger må du ta raske beslutninger, for eksempel hvis et tog må holdes igjen for en passasjer med rullestol, eller hvis det oppstår problemer som krever at andre tog prioriteres. Målet er å begrense forsinkelser og sikre en god flyt i trafikken. Samarbeid med kollegaer, lokførere, konduktører og andre fagfolk er en viktig del av jobben.
Hva kreves for å kunne jobbe som togleder?
– For å bli togleder må du gjennomføre utdanning via Jernbaneskolen. Tidligere kunne man bli togleder ved først å utdanne seg til trafikkstyrer, men nå finnes det også en direkte toglederutdanning.
Begge løp gir lønn under utdanning. Du må gjennom flere arbeidspsykologiske tester, helsesjekk og intervjuer for å bli tatt opp. Papirene dine er ikke det viktigste – det handler mer om holdning, motivasjon og egnethet. Når du først kommer inn, får du grundig opplæring og praksis.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer for deg som klarer å være fokusert over tid, selv når det er rolig, men som samtidig kan omstille deg raskt når noe skjer. Du må kunne håndtere press og ta avgjørelser, ofte på kort varsel.
Samarbeidsevner og tydelig kommunikasjon er viktig, for du jobber tett med både kollegaer og andre funksjoner i jernbanen. Alder er ingen hindring – vi har studenter i alle aldre, og det viktigste er at du har motivasjon og interesse for jobben.
Hva liker du best med å være togleder?
– Det beste med jobben er at ingen dager er like. Du vet aldri helt hva som venter deg. Det er spennende og utfordrende, men samtidig gir det en god mestringsfølelse når du vet at du har håndtert noe på en god måte.
Jeg liker også at jobben «slutter» når jeg går ut døra, jeg tar ikke med meg problemene hjem. I tillegg trives jeg godt med turnus. Det gir meg fri på tider hvor andre jobber. Og ikke minst: arbeidsmiljøet. Det er utrolig mange hyggelige folk både i sentralen og ute i felten.
Hva liker du minst?
– Det vanskeligste med jobben er når det skjer alvorlige hendelser, som ulykker på sporet. Det er også frustrerende, når folk ikke kommer seg hjem fordi det er feil på sporet eller tog innstilles. Men som togleder har du ikke direkte kontakt med reisende, så det er ikke du som må svare på spørsmål rundt forsinkelser.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes mange utviklingsmuligheter. Du kan bli vaktleder i togledersentralen, jobbe med opplæring eller bli lærer på Jernbaneskolen. Noen går videre til å jobbe med ruteplanlegging, systemutvikling eller sikkerhet.
Du kan også bli sensor eller superbruker på spesifikke systemer. Bane NOR legger godt til rette for videreutvikling, og med toglederkompetanse er du attraktiv i flere deler av jernbanesektoren.
Hva tjener en togleder?
– I en stillingsannonse på Finn fra 2025 er lønnen oppgitt til 404 844 kroner i aspirantperioden, pluss turnustillegg. Etter endt utdanning har en togleder en minstelønn på 636 869 kroner i året – før turnustillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som togleder?
– For å komme inn på Jernbaneskolen må du ha fullført videregående opplæring. Deretter må du gjennom opptaksprøver som intervjuer, oppgaver og caseløsning. Kommer du inn, blir du ansatt fra første dag.
Så lenge du består alle eksamener, er du sikret jobb etter endt utdanning. Stryker du derimot på samme eksamen to ganger, avsluttes ansettelsen. Det er det formelle kravet – men det er mange søkere, sist opptil 900 søkere, så du må vise at du er motivert og egnet – det er det aller viktigste.
