Tegnspråktolk

Hvorfor valgte du å bli tegnspråktolk?

−Yrkesvalget mitt var egentlig ganske tilfeldig. Jeg hadde en kompis som jobbet som barne- og ungdomsarbeider og kunne litt tegn-til-tale. Han viste meg noen tegn, og jeg syntes det var veldig spennende. Dette vekket interessen min, og jeg ønsket å lære mer. 

Jeg søkte meg inn på et årsstudium i tegnspråk uten noen spesiell plan om å gå videre. Men etter dette året hadde jeg fått så stor interesse for faget at jeg søkte meg videre for å ta en bachelor.

Mange spør om jeg har døve i familien eller annen nær tilknytning til døvemiljøet, men det har jeg ikke. Bortsett fra det kompisen min hadde fortalt, visste jeg ingenting om yrket eller miljøet før jeg startet studiene. Det var først underveis i utdanningen at jeg ble virkelig engasjert og så hvor meningsfullt dette arbeidet er.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

−Jeg jobber som tegnspråktolk på arbeidsplass (TPA) på Signo Conrad Svendsen senter i Oslo. Der tolker jeg for de ansatte – både hørende og døve. Til sammen er vi 16 tolker som gjør dette arbeidet. De jeg tolker for, har ulike stillinger, for eksempel er det miljøterapeuter, sykepleiere, psykologer og folk som jobber med IT, HR eller ledelse.

Vi tolker vanligvis i team på to, fordi oppdragene krever høy konsentrasjon, og tolkinga er såpass intens at vi bytter på å tolke hvert 15. minutt. Oppdragene kan variere mellom telefonsamtaler, kurs, møter, konferanser og interne samlinger, både fysisk og digitalt, for eksempel via Teams. Ofte møter jeg de samme ansatte flere ganger, noe som gjør at jeg blir kjent med terminologien de bruker i jobben sin. På den måten blir tolkinga mer presis.

Arbeidsdagen starter som regel med å sjekke kalenderen for å se om det har kommet noen endringer i planene. Ofte må vi være fleksible, for det kan komme nye oppdrag på kort varsel. Jeg møter kollegaen jeg skal tolke med, og vi drar sammen til dagens første oppdrag.

Etter hvert oppdrag har vi ofte en oppsummeringssamtale der vi diskuterer hvordan det gikk og gir hverandre tilbakemeldinger. Det bidrar til faglig utvikling og kvalitet i tolketjenesten. Annenhver uke har vi seksjonsmøte med hele tolkegruppen for å diskutere utfordringer, dele erfaringer og få informasjon fra ledelsen.

Det finnes også tid mellom oppdragene til administrative oppgaver. Det kan være å fylle ut reiseregninger, registrere overtid eller holde seg oppdatert ved å lese faglitteratur. Arbeidstiden er 08.00 til 15.30, men noen ganger får vi oppdrag utover denne tiden. 

Hva kreves for å kunne jobbe som tegnspråktolk?

− Det krever at man har en bachelorutdanning i tegnspråk og tolking. Studiet tilbys i dag i Oslo, Bergen og Trondheim og er en praktisk og variert utdanning. Studiet kombinerer teoretisk undervisning med praktiske tolkeøvelser og rollespill, og man får også praksis i løpet av utdanningen. Jeg tok min bachelor ved NTNU i Trondheim, hvor jeg blant annet hadde praksis i NAV tolketjeneste.

Per i dag er det ikke mulig å ta en spesialisert mastergrad i tegnspråktolking i Norge, men det finnes relaterte masterprogrammer innen språk og kommunikasjon. Det er et håp om at det etter hvert kommer en mer spisset master innen fagfeltet også her i landet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

−Yrket passer for deg som liker å møte nye mennesker, jobbe i team og takle en variert og uforutsigbar arbeidshverdag. Du bør være fleksibel og kunne håndtere at kalenderen endrer seg på kort varsel. Hvis du trives best med faste rutiner og en strukturert og forutsigbar arbeidstid, passer dette yrket dårlig.

Hva liker du best med å være tegnspråktolk?

−Det jeg liker best, er at jeg blir godt kjent med menneskene jeg tolker for. De jeg tolker for, er også kollegaene mine, og det gjør arbeidshverdagen både sosial og hyggelig. 

Når jeg møter de samme over tid, lærer jeg terminologien i deres fagfelt, noe som gjør at jeg kan tolke mer presist. Det gir en følelse av mestring. Jeg setter også pris på variasjonen og det å få innblikk i ulike yrker og fagområder.

Hva liker du minst?

− Det jeg synes er mest frustrerende, er at noen oppdrag ikke blir dekket fordi de enten skjer utenfor vanlig arbeidstid eller fordi det ikke er nok tilgjengelige tolker. Vi jobber fra 08.00 til 15.30, og det er begrenset hvor mye vi kan jobbe utover dette. Det er synd når viktige oppdrag blir avlyst eller gjennomført uten tolk.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− I tillegg til å jobbe som tolk på arbeidsplass, finnes det flere muligheter innenfor yrket. Man kan være ansatt ved tolketjenestene rundt om i landet, hvor man tolker i ulike situasjoner for mennesker i alle aldre og livsfaser. Man tolker alt mellom vugge og grav – det kan være fra legetimer til bryllup. 

Det er også mulig å jobbe som tolk på skole eller være ansatt i Statped som er en statlig tjeneste i Norge som tilbyr spesialpedagogiske tjenester til barn, unge og voksne med særskilte behov. Mange velger å arbeide som frilanstolk, og da får man gjerne tolkeoppdrag gjennom NAV tolketjeneste. Som frilanser styrer man selv når og hvor mye man vil jobbe, og har muligheten til å ta oppdrag til ulike tider på døgnet.

Hva tjener en tegnspråktolk?

− Lønnen varierer etter ansiennitet, arbeidsgiver og arbeidsform. Som fast ansatt kan man forvente en årslønn på mellom 480 000 og 600 000 kroner. Frilansere kan tjene både mer og mindre, avhengig av hvor mange oppdrag de tar. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som tegnspråktolk?

− Det er generelt gode muligheter, særlig for frilansere. Man kan melde seg opp hos NAV Tolketjenesten og få oppdrag nesten umiddelbart. Fast ansettelse kan være vanskeligere, siden det avhenger av om det er ledige stillinger. Mange begynner som frilanser og får fast jobb senere.

Hvordan tror du kunstig intelligens vil påvirke yrket som tegnspråktolk i fremtiden?

− Jeg tror ikke kunstig intelligens vil kunne erstatte menneskelige tegnspråktolker. Tegnspråk er visuelt og baserer seg på en helt annen grammatikk og syntaks enn talespråk. Mimikk, kroppsspråk og følelser er helt sentralt i kommunikasjonen, og det krever menneskelig innlevelse og dømmekraft. 

En KI kan kanskje hjelpe til med enkelte oppgaver i fremtiden, men selve tolkingen – den relasjonelle og menneskelige delen – tror jeg må utføres av mennesker.