Tegnspråktolk

– Vi pleier å si at vi tolker fra fødsel til begravelse, sier Rachel. Hun er tegnspråktolk, og kommer tett på mennesker i ulike situasjoner.
Portrett av tegnspråktolk Rachel Skarshaug. Hun har lyst hår i hestehale og svart høyhalset genser, og er avbildet i kontormiljø.
Rachel Skarshaug, 25 år
Tegnspråktolk
Tolketjenesten Rogaland Nav
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Det er viktig å sette seg inn i temaet som skal tolkes.»
― Rachel Skarshaug
Intervju:
Elin Tollevik Garvik
Publisert: 19.03.2022
«Det er viktig å sette seg inn i temaet som skal tolkes.»
― Rachel Skarshaug
«Jobben passer for deg som liker å møte mennesker av alle typer i alle aldre, og i alle livets situasjoner. »
― Rachel Skarshaug

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var helt tilfeldig. Jeg så etter en utdanning da jeg hadde friår og bodde hjemme i Molde, og fant ut at det var mulig å utdanne seg som tegnspråktolk i Trondheim. Med min språkinteresse tenkte jeg at det ville være et veldig spennende studie. Det var mange som spurte om jeg hadde døve i familien, eller en tilknytning til døvemiljøet før jeg begynte å studere, men det hadde jeg ikke. Det var interessen for språk som var veien inn til yrket. 

Tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk, som betyr at du bruker kropp, hender og mimikk. Jeg visste lite om språket før jeg begynte på studiet, og fikk et nytt syn på tegnspråk underveis i utdanningen. Vi lærte om døves kultur og historie, og deres miljø. Jeg lærte mye nytt, som at alle land har ulike tegnspråk, og at vi i Norge har ulike dialekter også på tegnspråk. Språket kan variere mellom ulike steder, miljøer, grupper og kulturer, akkurat som talespråk. Yngre tegnspråkbrukere kan f.eks. bruke litt andre tegn enn eldre. 

Image
Bildet viser tegnspråktolk Rachel Skarshaug som skrivetolker. Hun sitter ved en skjerm og skriver, og vi ser det hun skriver på en annen skjerm. Den hun tolker for skimtes såvidt i utkanten av bildet.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har fast jobb i tolketjenesten og utfører oppdrag hvor jeg tolker mellom norsk og norsk tegnspråk. I tillegg skrivetolker jeg når den hørselshemmede ikke kan tegnspråk, og tolker taktilt (ved berøring) når den hørselshemmede ikke kan se.

En dag kan starte med at jeg kommer på jobb og møter kolleger. En annen dag kan starte med at jeg drar rett ut på et fysisk oppdrag, eller har et digitalt oppdrag på skjerm i studio på tolketjenesten. Jeg er som regel ute på oppdrag hver dag, og varighet, antall og oppdragstype varierer. 

Hvis det er oppdrag som varer i over en time er vi som regel to som tolker sammen. Det er fordi det er en intensiv jobb som krever full konsentrasjon, og alle mennesker har en begrenset konsentrasjonskapasitet. Vanligvis når vi er to tolker, tolker én aktivt i ca. 15 minutter for å ha best mulig konsentrasjon, samtidig som den andre tolken støtter. Vi bytter roller etter 15 minutter. 

Vi pleier å si at vi tolker alt fra fødsel til begravelse. Alle døve og hørselshemmede i Norge har rett til tolk, og vi kan f.eks. tolke legetimer, undervisning, personalmøter, hos kiropraktor eller konferanse og kurs. Jeg møter dermed mange forskjellige mennesker i løpet av en uke. Oppdragene kan være korte eller lange. En legetime er stort sett et kort oppdrag, mens en konferanse kan gå over flere dager. 

I tillegg til forskjellige oppdrag er det også variasjon i metode. Jeg kan tolke fra tegnspråk til tale og tilbake. Jeg tolker også fra tale til skrift, og det kan for eksempel være undervisning der jeg skrivetolker det en foreleser sier. 

Før oppdrag kreves det ofte at vi er tett på samarbeidspartnere, og vi forholder oss til mange forskjellige mennesker. Jeg bruker mye tid på forberedelse. Det er viktig å sette seg tema som skal tolkes, og jeg kan for eksempel sende e-post på forhånd for å få programmet til et møte eller en begravelse. Jeg googler, og bruker tid på å sette meg inn i forskjellige tema og forstå dem. Det gjør tolkekvaliteten bedre.  

Vi bruker også tid på faglig utvikling, avdelingsmøter og faglig diskusjon og kompetanseheving. Jeg synes det er en fin balanse mellom kontor og praktisk arbeid i denne jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli tegnspråktolk må du ha en utdanning i tegnspråk og tolking. I dag er utdanningen en treårig bachelor. Den kan du ta ved NTNU, HVL Bergen og OsloMet. Det er viktig å være fleksibel og takle endringer på kort varsel ettersom oppdrag plutselig kan avlyses, og nye oppdrag kan dukke opp så raskt at du må løpe ut døren.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer ikke hvis du er veldig glad i faste rutiner. Det skjer mange spontane endringer i løpet av en dag, så hvis du liker forutsigbarhet er ikke dette en jobb du vil trives i. Det er en stor fordel å ha interesse for språk og kommunikasjon fordi det er nettopp dette yrket innebærer.

Jobben passer for deg som liker å møte mennesker av alle typer i alle aldre, og i alle livets situasjoner. Det er et yrke der du alltid må samarbeide, og du må trives med det. Hvis du liker en allsidig hverdag med mye variasjon er dette et yrke som kan passe perfekt for deg. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg trives veldig godt i jobben min fordi jeg får jobbe med språk hver dag, som er min store interesse. I tillegg får jeg hele tiden samarbeide og kommunisere med andre mennesker. Det føles givende å bidra til at kommunikasjon kan fungere, og at alle får tilgang til informasjon slik at de inkluderes samfunnet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det eneste jeg kommer på er at når du er fast ansatt i Nav er det noen fastsatte retningslinjer. Det betyr at vi må forholde oss til visse regler som sier noe om hvor mye vi kan jobbe. På grunn av dette er det noen oppdrag som ikke blir dekket, noe jeg synes er trist fordi noen blir stående uten tolk i en situasjon det er behov. 

Image
Vi ser tegnspråktolk Rachel Skarshaug som sitter ved et bord og har en mann på siden av seg, som snakker mens hun tolker. Den hun tolker for sitter med ryggen til.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange tegnspråktolker som jobber frilans for Nav. Da er det opp til deg selv både hvor, når og hvor lenge du jobber. Som fast ansatt forholder du deg til strengere regler, men har en trygg ramme, god pensjonsordning, sykepenger og fast lønn. 

Tegnspråktolker kan jobbe i Signo, Statped, som tolk på arbeidsplass (TPA-tolk), og som skoletolk f.eks. ved knutepunktskoler, som er videregående skoler tilrettelagt for tegnspråklige elever. Det er også muligheter å jobbe i NRK tegnspråk. Det finnes flere muligheter, men det er ikke alltid like mange stillinger som lyses ut.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønn varierer etter hvor du jobber. Som fast ansatt i Nav Rogaland har du mellom ca. 475 800 til 534 400 kroner i årslønn. Jobber du frilans, kan du tjene mer, for du kan jobbe utover vanlig arbeidstid og så mye du orker. Men du må være forberedt på mye reising og ikke den samme tryggheten du har som fast ansatt. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Som frilans har du en god sjanse til å få jobb. Fast stilling som tegnspråktolk er det ikke alltid så mange av. Det varierer hvor mye som er ledig, og hvor. Det finnes en tolketjeneste i alle landets fylker. De største døvemiljøene finner du i større byer som Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, og her er det ofte bedre jobbmuligheter da tolketjenestene har behov for flere ansatte. Hvis du er motivert og fleksibel, og villig til å starte som vikar eller frilanser vil mulighetene for fast ansettelse være større.

Tilhørende utdanninger

Tegnspråk, tolking og oversetning

Utdanningene kombinerer teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter.

Finn studier