Tavlemontør

Hvorfor valgte du å bli tavlemontør?

– Det var litt tilfeldig egentlig. Jeg likte å tegne og designe ting, og da jeg skulle velge videregående opplæring, så jeg for meg at jeg skulle gå studiespesialisering med formgivning. Men jeg hadde ikke gode nok karakterer. Jeg fant ut at elektro kunne være et godt alternativ, selv om jeg ikke hadde noen konkrete tanker om hva jeg skulle bli. Det andre året på elektro var vi på utplassering, og jeg havnet på et tavleverksted. Der fant jeg fort ut at det var jo dette jeg skulle holde på med. Alt falt på plass.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det er varierende. Noen dager er det mest jobbing på kontor, med for eksempel tegning og dokumentasjon. Andre dager er jeg mye på verkstedet, eller rundt omkring der vi har levert tavler og foretar service, utbedringer eller fikser kurser. Men en typisk arbeidsdag starter med at jeg kommer på jobb klokken 07. Da begynner jeg gjerne med en gjennomgang av tavlebestillingene, og hva vi skal lage. Jeg setter meg inn i hva kunden vil ha, altså hvilken type tavle, hvor den skal være og hvordan de vil ha det. Så går jeg over utstyr og ser hva vi har, og hva vi må bestille for å få levert. Jeg henter ut informasjonen jeg trenger i en felles prosjektmappe. Denne jobben innebærer arbeid både alene og i team.

Noen tavler kommer ganske ferdige, der vi skrur og kobler før vi setter hele plata inn i skapet. Mens andre kommer like flatpakket som fra IKEA, og jeg må sette det sammen i langt større grad. Det gjør jeg på verkstedet her på arbeidsplassen. Når tavla er ferdig montert, må jeg sørge for dokumentasjon og merking, samt lage komponentskjema og kursfortegnelse – som kan sammenlignes med en bruksanvisning. Jeg utarbeider også en samsvarserklæring. Deretter foretar jeg spenningstester der jeg setter strøm på skapet, og går over styringsenheter. Tavler til maskiner er gjerne mer omfattende enn tavler til bygg, og krever derfor mer testing. 

Det finnes mange ulike typer tavler. De som er lettest, og ikke så omfattende, er nok de tavlene som bare fordeler strøm videre. Da er det en hovedtavle, ofte kalt for HF. Der kommer hovedstrømmen inn, og strømmen blir fordelt til andre sikringer inni tavlen, hvorfra de går videre ut til anlegget, som kan være lamper, stikkontakter, el-billadere eller annet. 

Hva kreves for å kunne jobbe som tavlemontør?

– Jeg gikk VG1 Elektro, og VG2 Automasjon. Derfra gikk jeg ut i lære og tok fagbrev i tavlemontørfaget.

Som tavlemontør må du være systematisk, grundig og tålmodig. Vi legger mange kabler, og når skapet med tavla åpnes så må det se oversiktlig og ryddig ut. Du bør derfor ha god ordenssans.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg trives med å ha fast base på arbeidsplassen, samtidig som jeg får reise litt rundt og fikse der det trengs. Jeg liker godt forutsigbarheten, det at jeg vet hva jeg skal i gang med neste dag. Hvis du trives best på farten og med mer action, er kanskje ikke dette yrket for deg.

Hva liker du best med å være tavlemontør? 

– Jeg styrer mye av hverdagen selv. Jeg har tidsfrister, men er ikke låst fast til å gjøre det og det da og da. Det følger noen ganger også med goder i form av turer med kunder i forbindelse med store prosjekter.

Hva liker du minst?

– Jeg har ikke noe spesielt å sette fingeren på. Men det kan bli mye å rydde opp etter et prosjekt, i form av ulikt avfall og emballasje.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som tavlemontør er du kanskje litt låst til fagbrevet, men du kan bli tekniker, automatiker eller elektriker for eksempel. Du kan gå videre på fagskole der mulighetene er mange, slik som prosjektledelse og teknisk tegning.

Hva kan man forvente i lønn som tavlemontør?

– Gjennomsnittslønnen er rundt 500.000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som tavlemontør?

– Her i Østfold-området er det litt dårlig akkurat nå. Jeg brukte tre år på å få læreplass. Men det kan være forskjeller ut fra hvor i landet man befinner seg.