Studiekonsulent
Hvorfor valgte du å bli studieveileder?
– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp som studieveileder. Da jeg nærmet meg slutten av mine egne studier, kom jeg over en stillingsannonse mens jeg kikket på jobber. Jeg hadde selv hatt god nytte av studieveiledere underveis i mitt eget studie og vet derfor hvor viktig den rollen kan være.
Jeg synes det er spennende å jobbe med mennesker, spesielt studenter som står i en viktig fase av livet. Mange møter utfordringer underveis i utdanningen – det kan være faglige, økonomiske eller personlige ting som gjør at de trenger hjelp til å finne løsninger. Som studieveileder får jeg være en støtte for dem og hjelpe dem til å fullføre studiene sine på best mulig måte.
Jeg studerte idrettsmedisin og har en faglig bakgrunn som passer godt med jobben jeg har nå, hvor jeg veileder mange idretts- og kroppsøvingsstudenter. Samtidig er jeg en som liker å jobbe med systemer, planlegging og informasjon. En stor del av jobben handler nemlig om å holde oversikt over studieprogrammer, retningslinjer og saksbehandling.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?
– En typisk dag for meg er veldig variert. En stor del av jobben som studieveileder innebærer tett kontakt med både studenter, faglærere og programledere.
Studentene har mange spørsmål, spesielt i søknadsperiodene, om hvordan studiet er lagt opp, hva de kommer til å lære, og hvordan det er å være student. Mange trenger også hjelp til å justere utdanningsplanen sin, enten fordi de blir forsinket, har behov for en endring i utdanningsløpet sitt, eller trenger tilrettelegging.
I veiledningen handler det ikke bare om studieløpet, men også om jobbmuligheter og videre utdanning. Noen studenter trenger også ekstra støtte i vanskelige perioder, og da kan jeg henvise dem til rådgivere eller samtaleterapeuter hvis de ønsker det.
Arbeidet varierer gjennom året, med travle perioder spesielt ved studiestart, eksamen og praksis. Jeg har mye kontakt med faglærere og administrasjonen for å koordinere studieopplegg og sørge for at studentene får den informasjonen de trenger. Det å oppdatere informasjon på nettsider og sikre at regelverk og retningslinjer blir kommunisert riktig til både studenter og ansatte, er også en oppgave studieveiledere har.
Jobben innebærer også nasjonal og internasjonal kontakt. Vi har studenter over hele Norge, med ulike spørsmål og behov, og vi jobber mye med utveksling – både for våre studenter som skal til utlandet, og for de som kommer hit fra andre land. Vi har blant annet ansvar for å ta imot internasjonale studenter som kommer til campusen vår. Det å jobbe med studenter fra ulike deler av verden er både lærerikt og inspirerende, og de bidrar til et mangfoldig og spennende læringsmiljø på campus.
Hva slags utdanning trenger man for å bli studieveileder?
– De fleste som jobber som studieveiledere har en mastergrad, men hvilken fagbakgrunn du bør ha, avhenger litt av hvor du søker jobb. Det er en fordel å ha utdanning innen det fagfeltet du skal jobbe med, slik at du forstår hva studentene lærer og hva slags muligheter de har videre.
Jeg har for eksempel en idrettsfaglig bakgrunn, noe som er nyttig når jeg veileder studenter innenfor idretts- og kroppsøvingsfag.
I tillegg til utdanning er det viktig å ha gode kommunikasjonsferdigheter og være komfortabel med å jobbe med administrative oppgaver og systemer.
Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?
– For å trives som studieveileder bør du være strukturert, glad i å snakke med mennesker og god til å finne løsninger. Mange av studentene vi møter har ulike utfordringer, så det er viktig å være tålmodig og kunne sette seg inn i andres situasjon.
Jobben innebærer også en del administrative oppgaver, som å holde orden på utdanningsplaner, regelverk og behandle ulike typer søknader. Hvis du ikke liker kontorarbeid eller synes det er slitsomt å forholde deg til mye informasjon, kan denne jobben kanskje være utfordrende.
Hva liker du best med jobben?
– Det jeg liker aller best, er at ingen dager er like. Jeg møter nye problemstillinger hele tiden, og det gjør at jeg stadig lærer noe nytt. Gjennom studieåret kommer det også ulike oppgaver, noe som gjør jobben veldig variert.
Jeg trives veldig godt i arbeidsmiljøet mitt. Som studieveileder har jeg et stort faglig nettverk, og det er mange dyktige kollegaer jeg kan sparre med når jeg møter på utfordringer.
Hva liker du minst?
– Det er ikke så mye jeg misliker med jobben, men det er klart at noen oppgaver kan være mer krevende enn andre. Regelverk og systemer endrer seg stadig, og det kan være utfordrende å holde seg oppdatert på alt.
I perioder kan arbeidsmengden også bli høy, spesielt når mange studenter trenger veiledning samtidig. Heldigvis har jeg gode kollegaer og støttesystemer, som gjør det lettere å finne løsninger sammen.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mange studieveiledere velger å ta videreutdanning innen karriereveiledning, noe som gir et bredere kompetanseområde og mulighet til å jobbe mer spesialisert med yrkesvalg og karriereplanlegging.
Noen går også videre til administrative lederstillinger ved universiteter og høyskoler, for eksempel innen studieadministrasjon eller studentrekruttering.
Hvor mye tjener en studieveileder?
– Lønnen avhenger av erfaring og stillingstittel. En nyutdannet studieveileder kan forvente en startlønn på rundt 570 000–710 000 kroner i året i en rådgiverstilling. Etter hvert som man får mer erfaring eller større ansvar, som for eksempel seniorrådgiver, kan lønnen øke. Lønnen påvirkes også av hvor du jobber, noen universiteter og høyskoler har litt høyere lønninger enn andre.
Er det lett å få jobb som studieveileder?
– Alle universiteter, høyskoler og fagskoler har studieveiledere, så det finnes alltid en viss etterspørsel. Det finnes ganske mange studieveilederstillinger, men det er mange som søker, så det er konkurranse om jobbene. Hvis du har en relevant utdanning og litt erfaring, er sjansene likevel gode for å få jobb innenfor dette yrket.
