Hanne Seter droppet journalistdrømmen da hun oppdaget statsvitenskap.

YrkesintervjuStatsviter favoritt ikon

Journalistdrømmen ble skrinlagt da Hanne Seter oppdaget statsvitenskapen. Hun likte det så godt at hun tok like godt en doktorgrad i faget.

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg ønsket i utgangspunktet å bli journalist, og fikk da råd om å ta en samfunnsvitenskapelig utdanning. En slik type utdanning ville kunne gitt ekstra kompetanse i en journalistjobb, og samtidig åpne for andre muligheter om jeg revurderte yrkesvalget underveis.

Jeg startet på en bachelorgrad i samfunnskunnskap, og fant ut allerede etter ett år at den delen av faget som var statsvitenskap fenget meg. Det er et spennende fagfelt, særlig det som omhandler metode og forskning.

Journalistplanene ble dermed skrinlagt, og jeg fortsatte med en bachelorgrad i statsvitenskap, videre med en mastergrad og senere med doktorgrad.

Underveis så jeg mer og mer hvor anvendelig utdanningen er. Både min master- og doktorgrad omhandlet internasjonal politikk, uten at det begrenset jobbmulighetene mine senere. Statsvitenskap er anvendelig i mange ulike sammenhenger. 

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Vi utfører forskningsprosjekter finansiert av både Norges forskningsråd og såkalt oppdragsbasert forskning. Her i avdeling for transportforskning er Statens vegvesen den største oppdragsgiveren. Vi jobber med flere forskningsprosjekter parallelt, og varigheten på prosjektene varierer fra helt korte til andre som strekker seg på opp mot tre-fire år.

Vi jobber mye i team med de ulike prosjektene, og kompetansen her er bredt sammensatt. Blant mine kollegaer er det både ulike ingeniører, psykologer og økonomer. Ulik kompetanse utfyller hverandre.

Vi bruker ganske mye tid på å søke på ulike forskningsprosjekter. Etter tildeling av prosjekt blir det en del møtevirksomhet med oppdragsgiver for å planlegge prosjektet. En god plan er viktig. Når dette er klart begynner innsamling av data. Avhengig av hvilket forskningsprosjekt dette er, så kan vi sende ut spørreundersøkelser, gjøre fysiske intervjuer eller innhente tall og informasjon fra andre kilder.

Når alle data er klare begynner jobben med systematisering og analyser. Det er særlig her statsvitenskapen kommer til nytte, fordi det handler mye om metode. Du må ha en analyserende hjerne som statsviter. Det er ofte en enormt stor mengde informasjon som skal munne ut i noen hovedtrekk.

Resultatene fra forskningsprosjektet oppsummeres i en rapport. Forskere må like å skrive, siden vi bruker mye tid på denne fasen av arbeidet også. Rapporten forsøker vi gjerne å få publisert i ulike vitenskapelige tidsskrift, gjerne internasjonale, samt at vi deltar på konferanser hvor vi kan presentere vårt forskningsarbeid. Vi står også fritt til forsøke å publisere kronikker om våre forskningsresultater til aviser og lignende.

Det er særlig forskningsprosjekter finansiert via Forskningsrådet som er best egnet for allmenn publisering. Der oppdragsgiveren er ekstern er ofte tematikken noe smalere.

Et bredt kontaktnett er viktig i denne jobben. Det kan være et pluss i fasen der forskningsprosjekter skal tildeles, - noen prosjekter lyses ikke ut, men tildeles direkte. Kontaktnett er også viktig underveis i et forskningsprosjekt. Har du et bredt kontaktnett, vet du hvor du kan henvende seg hvis du for eksempel må innhente data.

Hvilken utdanning og kvalifikasjoner er nødvendig for å bli statsviter?

- Du kan ta en bachelor- og mastergrad i statsvitenskap. Stadig flere supplerer også med en doktorgrad.
Du bør ellers ha en sterk faglig interesse og en generell nysgjerrighet på hvordan ting henger sammen. Det er en viktig drivkraft.

Hva er det beste med yrket ditt?

statsviter2_ehmurvold.jpg

- Jeg setter stor pris på friheten og fleksibiliteten i arbeidet. Jeg kan veldig fritt til å velge hvilke forskningsprosjekter jeg vil jobbe med og hvordan disse utføres.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- I noen tilfeller kan samarbeidet være utfordrende. Jeg liker faglige diskusjoner, og har tro på at det gjør prosjektene sterkere, men ser noen ganger at ulik fagsammensetning gjør at vi tenker ulikt.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- I stillingsutlysninger står det ofte ikke at de søker spesifikt etter statsvitere, men kompetansen er etterspurt på mange ulike arbeidsplasser. Du får gjerne en annen arbeidstittel. Mange statsvitere er i jobb i ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner. Eller de jobber som lærere, journalister eller i forskjellige type forskerstillinger.

Hos arbeidsgivere som Statens Pensjonskasse, Forskningsrådet, Statistisk sentralbyrå, Lånekassen, Arbeidstilsynet, Nav og Skatteetaten er det også behov for statsvitere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Normalt er startlønnen for en statsviter som førstekonsulent, lønnstrinn 52.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De aller fleste statsvitere jeg vet om får jobb. Har du mastergrad og doktorgrad stiller du nok sterkere, men en ekstra relevant erfaring kan også være utslagsgivende i søkerbunken. Det kan for eksempel være at du har jobbet som frivillig i Røde Kors - om du søker på en stilling innen organisasjonsarbeid, eller at masteroppgaven hadde spesielt relevant tematikk for denne bedriften.

statsviter3_ehmurvold.jpg

Tekst: Eva Hilde Murvold

Hanne Seter droppet journalistdrømmen da hun oppdaget statsvitenskap.
Hanne Seter
29 år
Statsviter (forsker)
SINTEF teknologi og samfunn, Trondheim.

Intervjuer

    • Du må ha en analyserende hjerne som statsviter.
    • Du bør ha en sterk faglig interesse og en generell nysgjerrighet på hvordan ting henger sammen.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser