Birgitte Søderstrøm ser i kamera og smiler. Hun har kort brunt hår og en flerfarget jakke på seg.

YrkesintervjuSosiolog favoritt ikon

Birgitte Søderstrøm samler inn kunnskap om hvordan barn og unge har det. – Målet mitt er å sørge for best mulig oppvekstvilkår for unge i kommunen, sier hun.

Birgitte Søderstrøm
56 år
Sosiolog
Barn og unge i Tønsberg kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var nysgjerrig på hvordan vi påvirkes av hverandre, og hvordan det igjen former samfunnet. Først utdannet jeg meg i bokbransjeøkonomi og var bokhandler i mange år. Drømmen min var å bli sosiolog, og det ble jeg i voksen alder. Jeg er veldig glad for valget. 

img_4821.jpg

Birgitte Søderstrøm skriver dagens tekst på en tavle.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har en spennende jobb med å bidra til at unge, og folk som jobber med oppvekst i Tønsberg kommune, får best og mest mulig kunnskap om oppvekst. Målet mitt er å sørge for best mulig oppvekstvilkår for unge i kommunen. Jeg er seniorrådgiver og jobber først og fremst med undersøkelser om barn og unge.

Ungdata er en anonym nasjonal undersøkelse for å spørre ungdom hvordan de har det. Spørsmålene dreier seg om livet generelt, for eksempel skoletrivsel, hvordan de har det hjemme, rusmidler, skole, psykisk helse, fritidsaktiviteter og mye mer. Undersøkelsen gjennomfører vi hvert tredje år. Jeg analyserer svarene og sammenligner dem med resultatene fra resten av landet. Det gjør jeg for å kunne gi god og riktig informasjon til de som trenger den. Jeg lager og holder spesielt tilpassede foredrag til blant andre politikere, skoler, helsetjenesten, foreldre og politiet.

For å gjøre denne jobben må jeg alltid være oppdatert på samfunnsutviklingen. Jeg leser mange forskningsrapporter og har faglederansvar for at kunnskapen som kommer fra oss er riktig sammensatt. Til tider betyr det mange møter og timer med forberedelser av foredrag.

Jeg vil si jeg er lidenskapelig opptatt av riktig kunnskap basert på reelle kilder. Det er en stor del av en sosiologs rolle. Nettopp det med kildekritikk og kunne gi rett kunnskap til de som kan gjøre noe for å endre en trend eller forandre noe til det positive, gjør min rolle viktig. Jeg har en viktig rolle i det å spore trender som endrer seg i barn og unges liv. Kunnskap om det kan bidra til en større trivsel i samfunnet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok en master i sosiologi. Det var et femårig studie. Tittelen sosiolog kan du bruke etter å ha tatt masteroppgaven. I tillegg kan du ta en doktorgrad.

For drive med forskning bør du ha en doktorgrad. Mange tar en tverrfaglig samfunnsfaglig master, for eksempel en blanding av kriminologi, statsvitenskap og sosiologi. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Liker du ikke å lese og følge med på menneskets utvikling og samfunn, og se alt satt i system, da passer ikke dette yrket. Statistikk er en del av studiet, og det må du også lære for å bli sosiolog.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker spesielt godt å se hvordan mennesker utvikler seg og hvorfor de tar de valgene de gjør. Det er spennende å jobbe med årsakene til at vi liker forskjellige ting, og med samfunnsutvikling. Jeg tror nok jeg er veldig heldig som kan jobbe med min største interesse. Jeg har en veldig sikker jobb og får bidra med kunnskap og være med å påvirke kommuneutviklingen.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker ikke når for eksempel politikere spiller på populistisk kunnskap uten å se helheten. Et eksempel er det at gutter er dårligere rustet til skolefag enn jenter, og at dette er grunnen til at de i gjennomsnitt får dårligere karakterer enn jenter i tiendeklasse. Dette er en tabloid overskrift som forenkler situasjonen og blir en nasjonal sannhet. Saken er at når man sammenligner gutter og jenter på ungdomsskolen som bruke like mye tid på skolearbeid, ser man ikke særlig forskjell i karakterer. Sånt gjør meg oppgitt.

img_4840.jpg

Birgitte Søderstrøm sitter i en stol med papirer i hendene. Hun ser i kamera og smiler.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som liker å spørre hvorfor ble det sånn, hvorfor, hvorfor og hvorfor? Og hvordan, og hva forteller dette oss? Du må like å stille spørsmål, finne riktig svar på dem og kunne sette disse sammen for å se en større helhet. Det er komplisert å lage store bilder, men vi trenger det. Du må være nysgjerrig og ikke ta noe for gitt. Man bør være en analytisk sjel som gjerne vil reflektere og sette ting opp imot hverandre. Uansett hva du jobber med som sosiolog kreves det at du etterspør fakta og kunnskap. Altså ikke bare meninger, men riktig informasjon.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe overalt hvor det trengs folk som kvalitetssikrer kunnskap. Media, politiske partier, stat, kommune. Du kan fordype deg innen forskjellige områder i sosiologi og jobbe innenfor virksomheter som har ditt kunnskapsfelt som spesialområde.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En nybegynnerlønn i det offentlige kan være et sted mellom 450 000 og 550 000 korner i året. Lønnen avhenger av om du jobber i det offentlige eller det private. En offentlig seniorrådgiver kan ligge et sted mellom 600 000 og 700 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Samfunnet blir mer og mer komplisert og jeg tror det vil bidra til at vi trenger flere sosiologer i årene framover. Vi oversetter kunnskap. Som sosiolog må du sette informasjonen inn i en sammenheng og reflektere rundt dette. Yrket kan med andre ord ikke erstattes med en robot. I mine øyne er det et godt utgangspunkt for jobbsjansene i framtiden.

    • Statistikk er en del av studiet, og det må du også lære for å bli sosiolog.
    • Jeg tok en master i sosiologi. Det var et femårig studie.
    • Du må like å stille spørsmål, finne riktig svar på dem og kunne sette disse sammen for å se en større helhet.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser