Sosialantropolog

Hvorfor valgte du å bli sosialantropolog?

– Allerede på ungdomsskolen kjente jeg at dette var noe for meg. Jeg var nysgjerrig på hvorfor vi mennesker er forskjellige, og hvordan samfunnet former oss. Spesielt var jeg opptatt av sammenhengen mellom individ og samfunn, og både sosiologi og sosialantropologi engasjerte meg.

Samtidig har bakgrunnen min hatt betydning. Faren min er antropolog, og da jeg var ti år fikk jeg være med på feltarbeid på en stillehavsøy. Det gjorde nok noe med interessen og nysgjerrigheten min, selv om jeg senere ikke hadde behov for å reise så langt selv.

Etter hvert ble jeg også opptatt av teknologien vi omgir oss med i hverdagen. Hvilken rolle spiller den for hvordan vi samhandler med hverandre og samfunnet rund oss. På bacheloren skrev jeg om sosiale medier, og på masteren undersøkte jeg hvordan eldre bruker og forstår teknologi. De eldre kunne faktisk lære meg en hel del om digitaliseringen rundt oss. 

Det viktigste jeg har tatt med meg fra studiet, er evnen til å ikke ta ting rundt meg for gitt og verdien av å stille spørsmål ved måter å tenke eller gjøre ting på. Antropologien viser oss at vi må forstå kontekstene. 

Image

Foto: Helen Mehammer

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsuka mi er delt i to. I første del jobber jeg med veiledning. Da snakker jeg med folk som tar kontakt med Forbrukerrådet fordi de trenger hjelp. Det kan for eksempel være en bruktbil som ikke fungerer, en håndverkerjobb som har blitt feil, eller et abonnement de ikke får avsluttet.

Ofte sitter jeg på telefon før lunsj og svarer på e-post etterpå. Jeg forklarer hvilke rettigheter folk har, og hva de kan gjøre videre.

Denne kontakten med forbrukerne er viktig for den andre delen av jobben min. Da jobber jeg i innsiktsenheten, hvor jeg bruker antropologien mer direkte. Her tar jeg et steg tilbake og ser på alle henvendelsene vi får inn. Jeg prøver å forstå den enkelte opplevelsen i en større sammenheng: Er dette et enkeltstående problem, eller handler det om noe i markedet eller regelverket?

For å finne ut av det, leter jeg etter mønstre. Når mange opplever det samme, kan det tyde på at problemet ligger i systemet, ikke hos enkeltpersoner. Siden Forbrukerrådet får rundt 50 000 henvendelser i året, har vi mye materiale å jobbe med.

Vi samler eksempler og data, og lager rapporter som viser hva folk faktisk opplever og hvor problemene er størst. På den måten kan vi bidra til å belyse utfordringene til forbrukeren. 

Jeg samarbeider tett med blant annet dataanalytikere og andre fagfolk i organisasjonen. Jeg jobber også med utviklingsprosjekter. Akkurat nå er jeg med på å forbedre hvordan vi samler, strukturerer og visualiserer innsikt.

Arbeidsdagene mine er stort sett på kontoret i Oslo, sammen med kolleger med ulik fagbakgrunn, som jurister, analytikere, politiske rådgivere og kommunikasjonsfolk. Det gjør at vi kan se problemene fra flere sider.

Det jeg liker best, er kombinasjonen av å være tett på enkeltmennesker samtidig som jeg jobber med større samfunnsspørsmål.

Hva kreves for å kunne jobbe som sosialantropolog?

– Jeg har en master i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, som er et femårig studium. Det er også mulig å få relevante jobber dersom du kun har en bachelor.

Du må være nysgjerrig på mennesker og like å lytte. Det handler om å forstå andres perspektiver og være åpen for at verden kan se annerledes ut enn du tror.

Hvem passer sosialantropologi for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for deg som liker å tenke flere tanker samtidig og er åpen for ulike ideer. Du bør være glad i mennesker og villig til å utfordre egne fordommer.

Kjernen i antropologi er å kunne ta på seg nye briller – altså å legge bort det du tror du vet, og møte verden med et ønske om å lære noe nytt.

Hvis du derimot liker faste svar og vil plassere verden i tydelige bokser, er dette kanskje ikke faget for deg. Du må tåle at ting er sammensatte og fulle av nyanser. Moren min pleier å si at antropologer må kunne beherske kaos, og det synes jeg er ganske treffende.

Hva liker du best med å være sosialantropolog?

– Jeg opplever jobben som veldig meningsfull. Jeg får være med på å styrke forbrukernes posisjon og faktisk hjelpe folk.

Samtidig liker jeg godt kombinasjonen av å ha direkte kontakt med mennesker og å belyse utfordringene de opplever. Det gir meg innblikk i mange ulike liv og perspektiver – og det er sosialantropologi i praksis. Ingen dag er kjedelig for en antropolog i praksis!

Hva liker du minst?

– Det vanskeligste er når jeg ikke kan hjelpe, for eksempel hvis rettigheter har gått ut eller det ikke finnes noen enkel løsning på problemene folk har.

I tillegg kan jeg bli skikkelig frustrert over digitale systemer som ikke fungerer slik de bør, både på egne og andres vegne.

Image

Foto: Helen Mehammer

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Sosialantropologer jobber mange steder, ofte i rådgiverroller. Noen jobber med migrasjon, andre i Nav eller i kommuner.

Mange jobber også med analyse, tjenesteutvikling eller forskning, både i offentlig og privat sektor.

Hva kan man forvente i lønn som sosialantropolog?

– Det er vel vanlig å tjene mellom 600 000 og 700 000 kroner i året som relativt fersk antropolog i arbeidslivet. Det er omtrent der jeg også ligger.

Hvordan er sjansene for å få jobb som sosialantropolog?

– De fleste jeg studerte med har fått relevante jobber, men veien dit er ikke alltid rett fram. Det finnes få stillinger med tittelen sosialantropolog, så du må være fleksibel og vise hva du kan. Ofte formes karrieren underveis.