Sosialantropolog

Hvorfor valgte du å bli sosialantropolog?

– Jeg valgte å bli sosialantropolog i «voksen» alder. Jeg har i alle år vært interessert i menneskers dagligliv og samhandling mennesker imellom, men det var først i midten av 20 årene jeg oppdaget sosialantropologi som fag, og bestemte meg for å studere det. Det var i grunnen litt tilfeldig. Jeg var på et sommerski-senter og funderte over alle de ulike menneskene, deres praksiser og forskjellene mellom dem. Da var det en bekjent som kommenterte at jeg burde bli sosialantropolog. Kort fortalt førte det til 5 år på universitetet.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

–  Sosialantropologi som fag favner veldig mye, og man kan jobbe i mange bransjer og deler av samfunnet. Tradisjonelt sett var sosialantropologer forskere som dro til fjerne varme strøk og studerte en fremmed kultur langt borte. Jeg har valgt å ta det i en nokså annen retning og i hovedsak inn mot arbeidslivet. Jeg har fordypet meg i alle de «stammekulturene» vi klarer å skape rundt omkring på arbeidsplassene våre. Vi-de, oss-dem, her-der osv. Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi rigger disse fellesskapene på en slik måte at både individene og fellesskapene kan virke på sitt beste, og hvordan vi kan forløse det potensialet som ligger latent i organisasjonen og menneskene involvert.

En vanlig arbeidsdag for meg er derfor veldig mangfoldig. I mange år har jeg vært selvstendig næringsdrivende og jobbet som prosessleder, konsulent, kursholder og foredragsholder. Jeg har fått gleden av å jobbe med alle mulige organisasjoner fra direktorat- og departementsnivå, privat næringsliv, kommunale virksomheter, skoler og de minste frivillige organisasjoner. Over alt er det mennesker involvert, og det er nettopp mennesker og deres daglige virke vi sosialantropologer kan noe om. 

I dag jobber jeg som rådgiver på SMART Senter for Sosial Innovasjon i Tønsberg Kommune. Min viktigste oppgave er å utvikle og støtte praktikere, ildsjeler, fagmiljøer, virksomheter og kommuner som er opptatt av å skape morgendagens samfunn gjennom å utvikle sin praksis. 

Den siste uken har jeg eksempelvis vært på bedriftsbesøk hos en fabrikk, en sentral hjørnesteinsbedrift i Vestfold med over 100 års industrihistorie, for å få innblikk i hvordan hverdagen er for arbeidere og ledere der. Jeg har vært med å holde kurs for alle ansatte på en barneskole i Drammen Kommune om hvordan man gjennom metodisk, styrkebasert og praksisnær tilnærming kan utvikle fellesskap der alle barn opplever medvirkning, inkludering, tilhørighet og livsglede. Jeg har vært i møte med en professor i samfunnsmedisin og folkehelse omhandlende hvordan man gjennom sosial innovasjon kan skape gode oppvekstmiljøer for barn og unge, og gode arbeidsmiljø for voksne. 

Jeg har også jobbet med videreutviklingen av SMARTledelse, et lederutviklingskurs vi blant annet leverer internt i Tønsberg Kommune. Jeg har også vært med å arrangere og levere faglig innhold i en faglunsj for 6 enheter i kommunen rundt tematikken arbeidsmiljø, samarbeid og samskaping.

Image

Hva kreves for å kunne jobbe som sosialantropolog?

– Det er ikke så mange som bruker tittelen sosialantropolog i det daglige. Mange har gjerne andre stillinger og stillingsbetegnelser, men bruker faget sitt inn i den stillingen. For å benytte tittelen sosialantropolog kreves det formelt en høyere grads utdanning. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– For å være sosialantropolog mener jeg det er veldig viktig at du virkelig er nysgjerrig og interessert i mennesker. Det er også en fordel om du er åpen for å se flere perspektiv på samme sak. 

Hva liker du best med å være sosialantropolog?

– Som nevnt, handler sosialantropologi om mennesker og deres daglige virke i deres kontekst. Det jeg liker aller best er å få møte mangfoldet av mennesker, høre om deres hverdag, verdier, behov og utfordringer, få innblikk i deres liv og videre bidra til å påvirke og utvikle. Det er det som gir meg mest glede.

Hva liker du minst?

– Jeg liker nok minst det rent administrative og rutinebaserte (formelle nødvendigheter) som følger med i de aller fleste jobber. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Som antropolog kan du jobbe nesten hvor som helst, så lenge det finnes mennesker der. Enkelt forklart kan vi si at antropologi betyr kunnskap om mennesker, og sosialantropologi betyr kunnskap om relasjoner mellom mennesker.

Innenfor Sosialantropologien er spekteret enormt. Her er noen utvalgte stikkord som belyser denne kompleksiteten: økologi, politikk, globalisering, makt, identitet, kultur, religion, sted, relasjoner, minoritet, integrering, forvaltning, konsum, etnisitet, subkultur, populærkultur, miljøvern, urfolk og kjønn.

Mange antropologer jobber innen offentlig forvaltning, saksbehandling, NAV, HR. Mange jobber også i humanitære organisasjoner. Men sosialantropologers arbeidsmetoder og innfallsvinkler benyttes også av store aktører i næringslivet. Eksempelvis Sun Microsystems, SonyEricsson, IBM, Intel, Youplait og Whirlpool har brukt sosialantropologer til kartlegging av forbrukervaner, behov og preferanser.

Det amerikanske varehuset Bloomingdales benyttet antropologer for å forstå kundenes bevegelsesmønster og preferanser. Sosialantropologer fant ut at gjenstander i butikken som kan komme i kontakt med kunders bak-ende er direkte hemmende for salget. Slik berøring resulterer ofte i at kundene forlater butikken til tross for at det finnes produkter de ønsker å kjøpe.

Sosialantropologene kunne også observere at trafikkregler er med å prege hvordan kunder beveger seg i butikker. Briter og Australiere tenderer til å dreie mot venstre, men Amerikanere tenderer til å dreie til høyre fra midtgangen i butikken. 

Hva kan man forvente i lønn som sosialantropolog?

– Det kommer helt an på hvor du jobber. Det er vesentlig forskjell fra humanitære organisasjoner, privat næringsliv, stat, fylke, kommuner eller om du jobber selvstendig, eksempelvis som konsulent. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som sosialantropolog?

– Sjansene er veldig gode. Som sosialantropolog tror jeg man kan jobbe nesten hvor som helst. Utfordringen kan være at det er få som søker etter sosialantropologer. Ikke så mange kjenner til begrepet eller faget, og som sosialantropolog må du ofte «oversette» og forklare hvorfor nettopp din kunnskap, dine perspektiver og metoder er relevant og viktig.