Solcelleforsker
Hvorfor valgte du å bli solcelleforsker?
– Jeg har alltid vært opptatt av klimaspørsmålet og visste vel egentlig ganske tidlig at jeg ville ha et yrke der jeg kunne arbeide med denne problemstillingen. Etter videregående tok jeg noen friår, før jeg deretter begynte å studere miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU som er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Det første året på studiet fikk jeg muligheten til å dra på besøk hos Fysikkavdelingen ved IFE – institutt for energiteknikk. Der fikk jeg en omvisning inne i forskningsreaktoren på Kjeller. Der har det siden 1950-tallet blitt gjort banebrytende materialforskning, for eksempel innen magnetiske- og hydrogenlagringsmaterialer. Dette var veldig spennende og gjorde at jeg bestemte meg for å arbeide mot en doktorgrad i materialvitenskap.
Etter doktorgraden åpnet det seg en mulighet for å kunne forske på solkraftsystemer ved IFE. Dette passet meg helt perfekt, for dersom man har lyst til å bidra i klimaspørsmålet er dette virkelig stedet å være. Vi samarbeider tett med store internasjonale aktører i næringen, og det er kort vei fra når vi finner viktige funn i forskningen, til disse blir tatt i bruk i industrien.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg forsker på hvordan man kan produsere mest mulig energi fra et solkraftsystem. Her er det svært mange faktorer som spiller inn, for eksempel hvilken teknologi som skal benyttes, hvordan panelet skal være montert, og hvordan man skal gjøre drift og vedlikehold av systemet.
En typisk arbeidsdag for meg kretser mye rundt arbeid med data. Jeg bruker mye tid på å sette meg inn i og analysere data fra solkraftsystemer og meteorologiske målestasjoner. Vi har mange innovasjonsprosjekter sammen med sentrale aktører i industrien. Dermed blir det en del møtevirksomhet med partnere for å avklare hvilke utfordringer de vil at vi skal arbeide med.
Selve jobben min foregår stort sett på kontoret. Jeg benytter gjerne data fra utlandet, som jeg har tilgang til elektronisk over internett. Vi har også en solpark på campus som vi kan arbeide i, samt en solcellemodulkarakteriserings-lab, der vi har en kunstig lyskilde som benyttes til ulike forsøk. Det hender også at vi reiser til anlegg i utlandet, der vi gjør feltinspeksjoner ute blant solcellepanelene.
På bildene dere ser besøker jeg et anlegg som ligger i Egypt og driftes av Scatec. På anleggene gjør vi ulike målinger, for eksempel for å undersøke den tilgjengelige solressursen, hvordan sand og støv samler seg på panelene, og hvordan ulike måleinstrumenter er montert. Dette datagrunnlaget gjør oss i stand til å lage detaljerte modeller av solkraftsystemet. Ved å sammenlikne resultater fra slike modeller med faktiske produksjonstall kan vi vurdere om solkraftsystemet oppfører seg som forventet og eventuelt undersøke hvordan systemet kan forbedres. Ettersom analysene avhenger av dataene er det meget viktig å sikre at datagrunnlaget er av høyeste kvalitet.
Som forsker er det også viktig å publisere viktige funn i forskningsartikler i sentrale tidsskrifter. Det er også en del av jobben å reise på konferanser og holde foredrag om det vi forsker på.
Hva kreves for å kunne jobbe som solcelleforsker?
– Selv har jeg en mastergrad i fysikk fra NMBU i Ås og en doktorgrad i materialvitenskap fra Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo. Det er meget vanskelig å få forskerjobber uten en doktorgrad.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette er et felt i kraftig utvikling og det er mye som skjer til enhver tid. Du må være i stand til å tilpasse deg de endringene og i et forskeryrke er det viktig å være åpen og nysgjerrig. Det er nok nyttig å være litt idealistisk og ha et ønske om å gjøre en forskjell. Det å ha pågangsmot til å være med å utvikle feltet videre er også en fin egenskap. Det å være analytisk vil være fordelaktig.
Hva liker du best med å være solcelleforsker?
– Jeg liker godt koblingen mellom forskningen og industrien, og det at du hele tiden må være relevant i det du gjør. Vi jobber med noe som er svært viktig rundt utfordringene i klimaspørsmålet. Jeg liker også at det er varierte problemstillinger slik at arbeidshverdagen blir variert, det er et stort spenn i feltet.
Hva liker du minst?
– Det hender det er travelt og mye å gjøre, men sånn er det jo i veldig mange jobber. Så lenge det du gjør er relevant og at du gjør noe nyttig, er det jo en bra type stress.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Med en realfaglig bakgrunn som den jeg har er man veldig fleksibel og kan brukes til mye forskjellig. I doktorgraden hadde jeg for eksempel en helt annen arbeidshverdag enn jeg har nå. Da arbeidet jeg mye i laboratoriet og gjorde eksperimenter i store forskningsanlegg i for eksempel Storbritannia, Frankrike og Japan. Mitt inntrykk er at en realfaglig bakgrunn er veldig ettertraktet i mange ulike bransjer, og det finnes mange muligheter innen for eksempel dataanalyse, konsulentvirksomhet og forskning.
Hva kan man forvente i lønn som solcelleforsker?
– Lønnen kan starte på mellom 500.000–550.000 kroner i året, og så vil det øke med ansiennitet og ansvar.
Hvordan er sjansene for å få jobb som solcelleforsker?
– Det finnes nok ikke altfor mange jobber der man kan forske på solkraft. Det skal sies at dette er et felt i veldig stor vekst og er man villig til å jobbe i industrien eller i utlandet finnes det mange muligheter.
