Skogsoperatør

Hvorfor valgte du å bli skogsoperatør?

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for å være ute – hele livet egentlig. Jeg vokste opp i en «utefamilie» som var mye på fjellet og på tur, så friluftsliv har vært en naturlig del av meg. Da jeg begynte på videregående, valgte jeg naturbrukslinja med fokus på skog, villmarksliv og jakt. Der vokste interessen videre, og jeg ble mer og mer opptatt av natur, maskiner og skog.

Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp akkurat her. Jeg har flere kompiser som jobber innen skogfaget, og interessen for motorsag, maskiner og trær bare ballet på seg. På videregående fikk jeg dyrket interessen ved å prøve meg på forskjellige typer arbeid.

Etter naturbrukslinja tok jeg et år med påbygging og fikk generell studiekompetanse. Tilfeldigvis var læreren min eier av firmaet jeg jobber i nå. Han rekrutterte meg som lærling, og jeg tok fagbrev der etter 2,5 år. Nå studerer jeg deltid til skogtekniker ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidshverdagen varierer mye, for det er mange forskjellige typer oppgaver i skogfaget. På mandager har vi ofte morgenmøter på Teams på arbeidsstedet, og hver fredag får vi vite hva vi skal gjøre den kommende uka. 

Hvis jeg kjører hogstmaskin, starter jeg dagen med å sette meg i maskinen og begynne på området vi skal ta. Hogstmaskinen er den som feller trærne, kapper dem i riktige lengder og legger tømmeret i hauger i skogen. Den sørger for at mest mulig av treet blir utnyttet, slik at skogeieren får god verdi ut av det. Når jeg er ferdig med å hogge, kommer den andre maskinen – lassbæreren – som kjører ut tømmeret til nærmeste skogsvei der tømmerbilen henter det.

Vi er som regel to som jobber sammen, en i hver maskin. Vi planlegger hvor vi skal legge tømmeret, hvordan vi skal kjøre, og samarbeider for å få best mulig flyt. Selv om man sitter alene i maskinen store deler av dagen, er det sosialt likevel – vi snakker gjerne over radio, møtes i pauser og hjelper hverandre om det trengs.

En del av jobben er også dokumentasjon. Vi merker av på kart hvor vi har jobbet, og registrerer hvor mye tømmer som er hogd og kjørt ut. Dette gjør vi i apper på nettbrett, slik at både skogeier og tømmertransporten vet nøyaktig hvor mye som er ferdig.

Arbeidstiden er vanligvis 07.00 til 15.30, men det er fleksibelt. Det er mulighet til å jobbe mer også, men du må jobbe minimum 37,5 timer per uke. 

Noen dager jobber jeg med motorsag, for eksempel ved linjerydding inntil høyspentlinjer. Da er vi et team på to til seks personer som feller trær som kan være til hinder for strømnettet. Det er fysisk arbeid og et fint avbrekk fra maskinkjøring. Jeg synes det er viktig å få fram at skogfaget er mer enn bare maskiner – det finnes mange varierte oppgaver, fra manuelt arbeid til tekniske og planleggingsmessige oppgaver.

Kort sagt er arbeidsdagene varierte, med mye frihet, ansvar og tid ute i naturen – og skogen er arbeidsplassen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som skogsoperatør?

– Det kommer litt an på hva slags arbeid du gjør. Du trenger ikke nødvendigvis formell utdanning, men fagbrev som skogsoperatør er en stor fordel og ofte ønsket av arbeidsgivere. Det viser at du har kunnskap og erfaring.

I tillegg må man ha en del kurs, som blant annet HMS-kurs og arbeidsvarslingskurs (for arbeid langs vei). For oss som driver med linjerydding, må vi ta det årlige førstehjelpskurset og driftskurset fra nettselskapene. Disse handler om sikkerhet og hvordan vi skal utføre arbeidet i nærheten av strømnett og eiendommer. Kursene dekkes av jobben og tas i arbeidstiden.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som liker å være ute og som trives i naturen – ikke bare å være ute, men å jobbe med trær og litt action. Det er også en fordel om du liker maskiner og verktøy som motorsag og annet utstyr. Du må være ansvarsbevisst, både fordi du håndterer dyre maskiner, og fordi sikkerhet er viktig. Det er viktig å være selvstendig og i god fysisk form. 

Yrket passer mindre for de som ikke liker å jobbe alene, for mye av dagen er du alene i maskinen. Det er heller ikke et yrke for deg som ikke liker fysisk arbeid eller ikke tåler å bli litt skitten.

Hva liker du best med å være skogsoperatør?

– Det jeg liker best, er friheten og variasjonen. Jeg får være ute hver dag, besøke mange forskjellige steder og oppleve naturen på nært hold. Vi jobber i hele området rundt Oslo, fra Lier i vest til Gardermoen i øst, så arbeidsplassen varierer hele tiden.

Jeg liker også at det er utfordringer underveis – at man må finne løsninger og lære nye ting. Jeg føler jeg lærer noe nytt hele tiden, både om naturen, maskiner og meg selv. I tillegg får jeg mange fine naturopplevelser, ser mye dyr og møter hyggelige folk i bransjen.

Hva liker du minst?

– Det må være når været er skikkelig dårlig – når det sludder, regner eller er bitende kaldt. Å bli våt og kald er aldri gøy, men det hører med. Det kan også være frustrerende når maskinen får feil eller noe ryker, for da stopper arbeidet opp og du må reparere før du kan fortsette. Men det er også en del av læringen – du blir flinkere til å løse problemer etter hvert.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med fagbrev som skogsoperatør kan du gå mange veier videre. Noen blir skogbruksledere, lærere eller kursholdere. Andre går over til planleggingsarbeid i kommunen eller som konsulenter. Du kan også ta videre utdanning, som fagskole (skogtekniker) eller bachelor/master i skogbruk ved NMBU på Ås. Det er mange retninger du kan utvikle deg i.

Hva tjener en skogsoperatør?

– En nyutdannet skogsoperatør med fagbrev ligger vanligvis på rundt 256 kroner i timen, altså omtrent 500 000 kroner i året. Lønna øker med erfaring og ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skogsoperatør?

– Veldig gode. Jeg vil nesten si 100 prosent garanti hvis du står på. Skognæringen har stort behov for folk, spesielt nå som det grønne skiftet gjør at skogbruk blir viktigere for framtida. Alle jeg kjenner som har tatt fagbrev, har fått jobb. Noen har til og med flyttet til andre deler av landet og fått jobb der med en gang.