Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg har alltid vært interessert i skog, og jeg har vært vant med å dra på fjellet i helgene. Jeg har alltid likt å holde på med fysisk aktivitet. Da jeg skulle velge utdanning sto det mellom elektriker og skogbruk. Ettersom jeg liker meg best ute, ble det skogbruk.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagene er ganske varierte, og jeg er ute stort sett hele tiden. Det meste av tiden driver jeg med det vi kaller bistandshogst. Det vil si manuell felling med motorsag av skog der skogsmaskiner ikke kommer til, som for eksempel i bratt terreng.
Det er høyt fokus på sikkerhet mens vi jobber, for mye av det vi gjør er risikofylt arbeid. Derfor er det viktig å ha på seg verneutstyr og være nøye ved felling. Når vi jobber flere sammen må vi sørge for at kollegaer holder seg unna når et tre faller.
Som oftest klarer hogstmaskinene å ta ut felte trær med kloa på maskinen. Om ikke det går, må vi hente frem tømmer med traktor og vinsj.
Det kan være tungt arbeid, og pulsklokka mi viser ofte 140–150 pulsslag i minuttet. Har man en sånn jobb, er det ikke nødvendig å gå på treningsstudio etter arbeidstid.
Arbeidsoppgavene kan også variere etter årstid. Nå gjøres mye plantejobb av innleid arbeidskraft, men en del av oppgavene kan være å gå over denne for å sikre kvaliteten. Da går vi over og ser om tettheten er tilstrekkelig og eventuelt supplerer inn med flere planter. Selv om planting er lovpålagt, er det en stor investering for skogeier, så det er viktig at dette blir gjort bra.
Ungskogpleie er også en del av arbeidsoppgavene. Det er altså avstandsregulering av ungskog for å få en tetthet som gir finere og større tømmer i framtiden. Ungskogpleie er den mest lønnsomme investeringen skogeieren kan gjøre i skogen sin, men det er også den investeringen som altfor få gjør.
Når jeg er på skogsarbeid kan jeg styre arbeidsdagene mye selv, særlig når jeg jobber alene.
Utenom å jobbe i skogen, må jeg i tillegg gjøre noe oppsøkende arbeid. Det består da mye av å bruke Allma, som er et kartverk som gir oss innblikk i hvordan skogen ligger an. Her leter jeg da etter bestand som kunne trengt ungskogpleie, for så å kontakte skogeier for å høre om det kunne være av interesse å utføre denne jobben.
Arbeidssted vil variere etter hvor vi har oppdrag. Jeg jobber som regel i Steinkjer og omegn, men ettersom Allskog har sitt distrikt fra Møre og Romsdal og nordover, kan det også bli perioder med pendling. Da blir det innlosjering på stedet, hvor vi enten finner oss et sted å bo selv eller avtaler med grunneier om et overnattingssted.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– En skogsoperatør har to år på videregående, med skogbruk som hovedretning, før det er to års lærlingtid og man til slutt kan ta fagbrev. I løpet av videregående får man for eksempel tatt kurs i bruk av motorsag. Når man er i jobb er det også noen kurs som må tas hvert år.
I tillegg til å klare den fysiske belastningen, må man være selvstendig. I perioder jobber man alene, og man må ta ansvar i den oppsøkende delen av arbeidet.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Det passer ikke for dem som ikke tåler dårlig vær eller fysisk arbeid. Gjennom utdanningen er det fokus på riktig belastning og arbeidsstillinger. En del skogsarbeidere sliter med knær og skuldre etter tunge tak, så det er viktig å tenke over hvordan man jobber.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker best å gå rundt med motorsaga. Det å felle et tre er veldig konkret, og det gir synlige resultater. Det er også artig å vite at dette er en av de større miljøtiltakene vi har, gjennom å binde og lagre CO₂. Selv om hogstmaskinene er store dieseldyr, så er det en større miljøgevinst å drive skogen.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det er ikke alltid like trivelig når det er dårlig vær. Yrket er også fysisk krevende, og det kan være hardt før man blir vant til det.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Generelt til folk som er glad i å være ute. Man må ha interesse for det. Det er også bra å ha godt humør – det er et godt samhold med mye artig på jobb.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man kan jobbe hos skogsentreprenør, eller jobbe med noe innen naturforvaltning.
Man kan også ta videreutdanning. Selv holder jeg på med en bachelor i skogbruk, og kommer til å kombinere jobb med studier fremover.
Om man vil fortsette innen forvaltning, kan skogbruksleder være en mulighet. Mange skogbruksledere har tidligere jobbet som skogsarbeidere. Nå er det mange skogbruksledere som kommer til å gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene, og der vil det bli behov for ny rekruttering.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Min grunnlønn er på 210 kroner timen. Utenom dette får jeg kjøregodtgjørelse, godtgjørelse for bruk av egen motorsag og dekning av kost og losji der det er nødvendig.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Skog er et nisjefag, men det er likevel stor etterspørsel etter folk, særlig om man er villig til å flytte på seg.
