Skogbrukssjef

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er født og oppvokst på gård. Interessen for jord-, skogbruk og forvaltning av disse, har jeg hatt hele livet. I tillegg har jeg alltid vært glad i jakt og fiske. Jeg er også odelsgutt, og i dag driver jeg gård.

Etter grunnskolen gikk jeg på landbruksskolen ved Kalnes VGS. Senere fortsatte jeg på NMBU i Ås. Der studerte jeg skogbruk, og tok en master i skogskjøtsel i 2006.

Med en master innen faget, fikk jeg jobb med en gang etter studiene. Jeg jobbet en kort stund som skogbruksleder på Vestlandet, for skogeierforeningen Vestskog. Her jobbet jeg med å planlegge, og etablere avtaler om hogst, med grunneiere.

Jeg kommer fra Rygge, og visste at jeg etterhvert kom til å ønske meg tilbake hit. Etter rundt ti måneder på Vestlandet, fikk jeg tips om at hjemkommunen trengte rådgivere innen jord- og skogbruk. Denne sjansen hoppet jeg på. Frem til 2007 jobbet jeg i vikariater i kommunen. Jeg fikk da fast ansettelse som landbruksrådgiver.

Da forrige skogbrukssjef i kommunen gikk av med pensjon, søkte jeg på hans stilling. Den har jeg hatt i to år nå.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagene mine består i både kontorarbeid og arbeid ute i felten. En stor del av jobben min handler om hogst av privateid skog. Når en grunneier hugger skog, følger kommunene opp at dette skjer forsvarlig i forhold til forvaltning av naturen. Alle steder der det hugges skog, skal det etterpå drives «foryngelse». Det vil si at det innen tre år skal plantes nye trær, eller man skal sørge for at frø klarer å vokse opp.

For å kontrollere dette, må vi reise ut til hogstfeltene å se at dette blir fulgt opp. Både hogst og nyplanting skal registreres hos vår avdeling. Dette er det jeg som har ansvar for. Foryngelse er viktig både for miljøet, og for at vi i fremtiden har nye trær å hogge. Av og til må jeg mase på grunneierne for å gjøre dette.

En del av arbeidstiden min går med til rådgivning overfor skogeiere. Forholdet grunneiere har til skogen har endret seg de siste tiårene. For å gjøre skogen mer lønnsom, setter eierne bort jobben med hogging og foryngelse til bedrifter som kan gjøre dette effektivt. Når denne jobben blir satt bort, mister eierne etterhvert en del kunnskap om skogen. Her kommer jeg inn som rådgiver når det trengs.

I skogen bor det dyr. Noen av dem blir det jaktet på, og det er jeg som har ansvar for jakt i kommunen. Jeg gir fellingstillatelser og godkjenner jaktområder. Når det gjelder elg, er det jaktlag som feller disse. Hvert lag har en «valdansvarlig». Dette er en «jaktleder» og kontaktperson for laget. Når det gjelder jakt på rådyr, er det ofte grunneier selv som er valdansvarlig, men det kan også være en annen person som har fått ansvaret fra grunneier. Som skogbrukssjef samarbeider jeg med de i kommunen som er valdansvarlig.

I forbindelse med jakt, følger det også andre oppgaver. Kommunene kan få oppgaver av staten. Det kan være for eksempel at vi må telle flått, fluer og hjortelus på dyr som er felt. For tiden må vi også levere inn prøver som gjelder skrantesjuke. Jegere som har felt dyr, må ta prøver av hjernen til dyret. Vi får utstyr til dette av staten, og det er jeg som forvalter det. Det er jegerne som tar prøver, og jeg kommuniserer med valdansvarlig for praktisk gjennomføring av dette.

Jegerkurs blir arrangert av private arrangører. Selve jegerprøven er det min avdeling som står for.

Noen ganger skjer det uhell med dyrene. Det er dessverre ganske vanlig med påkjørsler av vilt. I Moss kommune er det skogbrukssjefen som har ansvar for avliving av skadet vilt, samt fjerning av døde dyr. Dyr som blir skadet av biler, må vi spore opp. Ofte må de avlives. Kommunen har et team på åtte personer som kan rykke ut ved slike hendelser. Dette er spesialtrente jegere som har sporhunder.

Noen ganger finner de ut at dyret har klart seg bra og kan leve livet videre. Andre ganger sporer de opp dyr som må avlives. Her kan det være vanskelige avgjørelser som må tas. Vi må behandle dyret forsvarlig, samtidig som sikkerheten rundt må ivaretas. Det kan være at et dyr ligger skadet nær veien, og vi må sørge for at jegerne ikke blir påkjørt. Da tilkaller vi politiet, eller biler som har varsling og støtputer.

Vi har vært borti tilfeller, der dyr ligger skadet i et område med mye folk. Da må vi både passe på at folk ikke blir skadet, samtidig som vi ivaretar et skadet dyr. En gang løp et hardt skadet rådyr inn i en populær sushirestaurant. Vi avliver dyr med skyting, og i et lite lokale med mye folk og et lidende dyr, ble det en vanskelig jobb.

Fagfeltet mitt opptar mange. Både privatfolk og media har heldigvis interesse for, og meninger om, hvordan skogen skal forvaltes. Jeg er ganske ofte intervjuet i media.

Kommunen eier også en del skog selv. Denne er det jeg som forvalter. Ellers har jeg en del samarbeid med DNT (Den norske turistforeningen). Kommunen sørger også for å holde kyststien ved like.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– Du må ha en høyere skogfaglig utdannelse. Det er litt forskjellig hva arbeidsgiver krever av erfaring. Ellers må du ha en interesse for jordbruk, skogbruk, jakt og forvaltning. Det er mye rapportering og annet papirarbeid i denne jobben. Du må være ryddig for å ha kontroll på dette.

Ellers er det viktig å kunne samarbeide godt. I denne bransjen er det mange meninger og interesser. Du må tåle en storm, og kunne stå for upopulære avgjørelser. Det er viktig at du er trygg på den jobben du gjør, og de avgjørelsene du tar.

Hvem passer dette yrket ikke for?

– Man må ikke være hårsår i dette yrket. Nesten alle mener noe om det du driver med. Medieoppmerksomhet følger med. Hvis du skal holde ut lenge i en slik jobb, bør du heller ikke la deg stresse av mye trøkk.

På grunn av ansvaret for viltpåkjørsler, må man regne med å kunne bli oppringt når som helst på døgnet.

Innen selve faget, er det en del stillinger å få. Til gjengjeld må du regne med å måtte flytte på deg, for hver kommune har ikke flust med stillinger.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg liker å kunne være med å ta viktige avgjørelser på et område som er viktig for meg. At jeg kan kombinere arbeidsdagen min med kontor- og feltarbeid trives jeg også veldig godt med.

Hva liker du minst med jobben din?

– Jeg må av og til ta avgjørelser som er upopulære, eller gjøre henvendelser som er litt kjipe. For eksempel kan det være kjedelig å avslå en søknad om et nytt jaktområde. Noen ganger må jeg mase mye på grunneiere som ikke har fulgt opp nyhogget skog. Aller kjedeligst er det kanskje å oppleve dyr som er skadet og lider.

Image

Lisens

1

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Alle som har en genuin interesse for faget, kan vurdere en slik jobb. Du må også ha nødvendige egenskaper samt evner til å kunne ta en lang utdannelse.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Både kommunal og statlig forvaltning har stillinger innen faget. De aller fleste kommuner har en skogbrukssjef, men også stillinger som rådgivere.

Det private markedet har også lignende jobber. For eksempel finnes det skogeierforeninger som trenger rådgivere innen skogbruk. Det finnes også noe som heter «Norsk landbruksrådgivning» som har rådgivere innen skog- og landbruk.

Hva kan man forvente seg av lønn i dette yrket?

– Selv tjener jeg 640 000 som skogbrukssjef.

Hvordan er mulighetene til å få jobb i dette yrket?

– Her er det gode muligheter. Med rett utdannelse, egenskaper og fleksibilitet, finner du deg en fin jobb.