Skogbruksleder
Hvorfor valgte du å bli skogbruksleder?
– Da jeg studerte, begynte det å bli klart for meg at jeg ikke kunne sitte på et kontor og jobbe, når det jeg studerte var utendørs. Som skogbruksleder er du en av de få i skognæringen som får jobbe tett på skogeiere og være ute i skogen. Grunnsteinen for hele næringen er skogeiere, og det å kunne ha kontakt med dem og utveksle kunnskap så jeg på som den mest meningsfylte jobben. Det var derfor ingen tvil om at jeg måtte prøve meg som skogbruksleder.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Som skogbruksleder styrer du selv når du skal gjøre de ulike arbeidsoppgavene. Det er mye variasjon i løpet av en arbeidsuke. Typiske arbeidsoppgaver er befaring i skogen, kontrakter og svare på mailer og telefoner. En kontrakt omhandler hva som skal hogges, og den lager man basert på informasjon fra befaring i skogen. Skogeier får kontraktene du lager, og man tar en diskusjon på hvordan hogsten skal gjennomføres. Når skogeier signerer kontrakten, har du skaffet arbeid til hogstlaget ditt. En skogbruksleder er bindeleddet mellom skogeieren og entreprenøren – det vil si hogstmaskinen og lassbæreren. Hovedoppgaven til skogbrukslederen er dermed å skaffe jobb til de som kjører hogstmaskin og lassbærer, altså finne hvor de kan hogge skog.
Jeg kan starte dagen med å se på kart og vurdere om det er noe skog som ser moden ut for hogst, eller dra på befaring hvor skogeieren har meldt interesse. Skogen jeg befarer må være miljøregistrert, hvis ikke må jeg bestille en biolog til å ta oppdraget. En miljøregistrering er at en biolog har vært i skogen og markert alle miljøverdier i kartsystemet. Befaring gjør jeg stort sett alene, men skogeier kan bli med hvis de ønsker det.
Når jeg ankommer veien opp til skogen, må jeg først finne en løsning på hvor tømmeret kan legges, og vurdere ulike muligheter for å få hogstmaskiner av transportbilen. Tømmerbilen skal også komme frem og derfor må veien være beregnet for tunge kjøretøy. Og så må det være plass for at tømmerbilen skal kunne snu. På vei opp til skogen går jeg med et jordspyd for å se hvor dypt ned det er til fjell. Dette kan fortelle oss hvor maskinene bør kjøre for å unngå kjøreskader på terreng.
Når jeg står i skogen, ser jeg på størrelsen av stammene, lengden av toppskuddene, terrenget i skogen, for eksempel om det er noen bratte partier eller bekker, og til slutt gjør jeg noen registreringer. Ved bruk av verktøy kan jeg finne ut hvor gammelt treet er, og høyden på treet. Det er også viktig å tegne noen ruter i kartet som maskinene kan bruke når de skal kjøre. Da unngår man å kjøre på bløte områder og lage dype spor i terrenget. Hvis det er trær som er spesielt viktig for biologisk mangfold, for eksempel grov osp, markerer jeg de i kartet slik at de ikke blir hogd.
Når jeg har samlet inn alt av nødvendig informasjon, tar jeg noen ganger en befaring til, eller jeg drar til kontoret for å skrive kontrakten. Det er ofte en del kjøring når jeg har ansvar for ni kommuner. Jeg tar ofte tre til fem befaringer på samme dag når jeg jobber i kommuner som er lengre fra kontoret. Når jeg kommer hjem, vurderer jeg om skogen var hogstmoden med tanke på bærekraftig skogbruk. Hvis det er andre tiltak som må gjøres, ringer jeg skogeier og snakker om dette.
Når jeg skriver kontrakter, bruker jeg informasjonen fra befaringene og lager et tilbud og hører om skogeier er interessert. I tillegg må en del søknader sendes inn i forbindelse med hogsten. Når kontrakten signeres og søknader godkjennes, kan maskinene starte hogsten. I starten er det greit å være til stede under hogsten for å se om det oppstår noen problemer. Etter hvert vil det ligge tømmer ved veien, som blir hentet av tømmerbilen. Tømmeret sendes til ulike industrier, hovedsakelig går sagtømmer (finere tømmer) til Moelven og massevirke (mindre dimensjoner) til Elkem Salten.
I tillegg til befaringer og kontrakter, er det en del telefonsamtaler og mailer jeg må svare på. Enkelte dager starter jeg med å lese mailer og ta telefoner, og så skrive kontrakter eller se på skog. Som skogbruksleder bestemmer du selv hva slags rekkefølge arbeidsoppgavene skal gjøres i. Du kan lage en plan for uka hvor du er ute i skogen hver dag. Noen dager går også med til å følge opp pågående hogster. Dette er for å sikre at alle parter er fornøyde med hvordan hogsten gjennomføres.
Jeg jobber alene, men har en annen skogbruksleder i teamet mitt som jeg kan diskutere med. Selskapet jeg jobber for er stort og jeg kan alltids ringe en ekspert hvis det er noe jeg trenger mer informasjon om. Du må kunne ta en del avgjørelser selv og det er mye selvstendig arbeid, men svært givende. Du må være flink til å kommunisere og vedlikeholde relasjoner.
Hva kreves for å kunne jobbe som skogbruksleder?
– En skogbruksleder bør ha skogfaglig kunnskap. Dette kan du få gjennom å studere eller opplæring av arbeidsgiver. Jeg har tatt en bachelor og master i skogfag på NMBU, men jeg vet om flere skogbruksledere som ikke har skogfaglig utdanning. Da kan arbeidsgiveren lage et opplæringsløp før skogbrukslederen får jobbe mer selvstendig.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må være strukturert, selvstendig, fleksibel og flink til å kommunisere. Å være skogbruksleder passer for deg som takler å lage en plan som plutselig må endres. Det kan for eksempel oppstå problemer med en snuplass som ikke har nok grus, en velteplass som må utvides eller møter med skogbrukssjef som kun kan gjøres i et visst tidsrom. Eller så kan det hende du må endre timeplanen fordi det er kun er én dag i uka du kan fly drone.
Du må med andre ord være fleksibel og kunne omstille deg fort. Det er mange skogeiere og selskaper du skal holde kontakt med, så du må være flink til å holde kontakt og følge opp de som ringer.
Hvis du er en perfeksjonist, er ikke denne jobben noe for deg. Når du jobber i naturen, er det mange faktorer du ikke kan kontrollere, og det er ikke alltid det finnes en perfekt løsning.
Hva liker du best med å være skogbruksleder?
– Det beste med denne jobben er å møte skogeiere og høre om deres forhold til skogen. Skogeiere har tross alt ulike mål for skogen sin, og dette er viktig å ta hensyn til. Det blir mange timer ute i naturen, det er nok den største fordelen for meg som er et friluftsmenneske. Jobben har tatt meg til plasser i Nordland jeg ikke trodde fantes – det er så mye vakker natur du får se når du reiser en del i jobbsammenheng. Du finner mange fiskeplasser og flott jaktterreng i arbeidstiden.
Hva liker du minst?
– En ulempe med jobben er man i enkelte perioder må reise en del, men dette er mest vanlig for skogbruksledere som har store områder de jobber i.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Skogbruksledere får ansvar for ett område, slik at det er geografiske grenser for stillingen. Siden det legges ut stillinger som skogbruksleder i de fleste fylkene i Norge, er det mulig å søke jobb nesten over hele landet. Arbeidsgiveren er innen privat sektor, og det er ofte flere ansatte man kan støtte seg på.
Hva kan man forvente i lønn som skogbruksleder?
Lønn varierer ut fra faktorer som blant annet utdanning og ansiennitet. Med en bachelorgrad er det kanskje vanlig med en startlønn på rundt 500 000 kroner i året, og etter en mastergrad kan du forvente å få tilbud som starter på cirka 600 000 kroner. Lønn varierer også mellom arbeidsgiver og geografisk område.
Hvordan er sjansene for å få jobb som skogbruksleder?
– Sjansene for å få jobb som skogbruksleder er relativt høy hvis du har relevant utdanning eller personlige egenskaper som gjør deg godt egnet til stillingen.
Hva er den vanligste misforståelsen folk har om skogbruksleder?
– Folk tror vi hogger 150+ år gammel skog, men faktum er at vi har en standard om bærekraftig skogbruk vi følger og ser stor nytte i å bevare gammelskogen. Grana i Salten ble plantet på 1950- og 60-tallet med rundt en meters mellomrom. I mine områder er det hovedsakelig snakk om produksjonsskog som få turgåere benytter seg av.
Hva vil du si til ungdom som vurderer å jobbe som dette?
– Jeg vil sterkt anbefale å ta en skogfaglig utdanning hvis de er interessert i å være utendørs flere dager i uken. Skognæringen er en viktig del av det grønne skiftet.
Tilhørende utdanninger
Skogbruk
Du lærer om ledelse, administrasjon og styring av skog, naturbruk og utmarksarealer.
Finn studier