Skipper på fiskefartøy

Hvorfor valgte du å bli skipper på fiskefartøy?

– For meg handler valget mye om arv og generasjoner. Begge bestefedrene mine var fiskere, faren min er skipper på fiskefartøy, og mange i familien min har jobbet innen fiskeri og offshore. Derfor var det ganske naturlig for meg å gå den veien. 

Jeg kommer fra Fosnavåg og er på en måte oppvokst med havet. Jeg har vært interessert i båter og fiske så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært en del av livet mitt. Jeg syntes det virket som et spennende yrke, og ønsket å gå videre med det.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med at jeg spiser frokost og går opp i styrehuset. Der tar jeg over vakten etter styrmannen. Stort sett ligger vi i fiske, og noen ganger er vi på vei til nye fiskefelt. 

Mye av jobben min handler om å planlegge fiskeriet. Jeg vurderer hvor vi skal gå, hvilken strategi vi skal velge, snakker med andre fartøy og følger med på værmeldinger og andre driftsrelaterte faktorer. Det handler mye om å planlegge fiske slik at vi kan gjennomføre det på en sikker og effektiv måte.

Som skipper er man øverste leder på skipet. Selv om man stort sett tilbringer tiden sin på broa, er det viktig å ha et øye med nedover i båten.

På tråling sitter man stort sett i skipperstolen og tauer. Dette krever at man har fokus på redskapet man sleper langs bunnen via sensorer og trålcomputer. Man kjører fartøyet ved hjelp av autopilot så man sitter ikke aktivt og navigerer hele tiden, men svinger alt etter fiskeriet. Den eneste delen av vakten man ikke sitter i stolen er når man går bak på bropulten for å hive om bord fangsten for å slippe fisken ned i fabrikken.

Gjennom arbeidsdagen har jeg også mye kontakt og dialog med mellomlederne, som fabrikksjef, trålbas og maskinsjef. I tillegg har jeg løpende telefonsamtaler med rederikontor og andre skippere. Som skipper er man på jobb 12 timer i døgnet, og har alltid et overordnet blikk på driften.

Det kan oppstå utfordringer om bord. Vi har nå passert tusen dager siden siste fraværsskade, men uhell kan skje. Utstyr kan ryke, for eksempel wire eller kjettinger, og vi kan få uforutsette tekniske hendelser. Det skjer heldigvis ikke veldig ofte. Det varierer fra båt til båt. Jeg tror mye handler om kulturen om bord, teknisk tilstand og gode rutiner, men det handler selvfølgelig også litt om flaks og uflaks.

Det er mye som kan oppstå på sjøen. Alt fra grunnstøting, vanninntrenging, brann eller gasslekkasjer. Det er derfor viktig å ha rutinemessige øvelser og god sikkerhetskultur.

Heldigvis har fiskerinæringen blitt mye bedre på sikkerhet, og det er stort fokus på dette i dag. Skader skjer fortsatt i så risikofylte yrker. Så det hender at vi har skader som fører til fravær og sykemelding, men heldigvis er det relativt sjeldent. Noen fartøy er mer uheldige enn andre.

Hva er skipperens viktigste ansvar om bord?

– Det viktigste ansvaret mitt er å planlegge fiskeriet og gjennomføre det på en sikker måte. Målet er at alle som er med ut, skal komme trygt og uskadd hjem. Det er den viktigste arbeidsoppgaven min og det største ansvaret jeg har.

Men det å kunne håndtere mennesker og dynamikken om bord er også en veldig viktig del av jobben. Det varierer veldig fra båt til båt, men det er en hårfin balanse. Vi er 15 personer om bord, to kvinner og resten menn. Vi skal både jobbe og bo sammen. Hvis du havner i en konflikt på en vanlig arbeidsplass, tror jeg det vil være enklere å håndtere hendelser på en annen måte enn om bord på en båt. Her må du fortsatt bo sammen med den samme personen og se vedkommende flere ganger om dagen, også på din fritid om bord. 

Derfor må man lede på en litt annen måte. Jeg prøver aktivt å komme tidlig inn dersom jeg oppdager at noe er på gang, før konflikten eskalerer. Konflikttrappa er et klassisk eksempel. Hvis du tar tak i problemet tidlig, kan det kanskje løses med en samtale. Får det pågå over tid, kan man komme til et «point of no return». Konflikter er skadelige for hele båten. Hvis det er en stor elefant i rommet hele tiden, blir det tungt over tid og skaper et dårlig arbeidsmiljø. Vi er helt avhengige av at vi respekterer hverandre om bord, fordi man er tett oppå hverandre.

Hva kreves for å bli skipper på fiskefartøy?

– Som skipper er du på mange måter daglig leder for båten. Det er ikke en jobb du går rett inn i. Du må begynne som fisker og jobbe deg oppover i systemet. Det kreves utdanning, og du kan gå forskjellige veier. Du kan komme fra yrkesfag eller studieforberedende utdanning, og gå videre til fagskole eller høyskole for å bli dekksoffiser. For å bli skipper må man uansett jobbe noen år som styrmann før man får høyt nok sertifikat til å seile som skipsfører.

Den vanlige veien kan være å gå videregående skole, læretid og deretter fagskole eller høyskole. Men det er mulig å gå direkte på sjøen i fem år, for så å ta fagbrev og gå på styrmannsskolen.

Jeg har jobbet som skipper i to år. Før det jobbet jeg sju år som styrmann og fire år som fisker. Veien min inn i yrket startet med videregående skole på TIP, deretter maritime fag og så lærlingtid hos kystbåten MS Artus.

Etter det tok jeg en bachelor i Nautikk på NTNU i Ålesund før jeg fikk jobb som dekksoffiser. Da jobbet jeg som styrmann i flere år og kvalifiserte meg til å bli skipper. Senere har jeg tatt en master i operativ maritim ledelse på deltid ved NTNU. Det er ikke et krav for å bli skipper, men det gjør at jeg har flere bein å stå på.

Også er det viktig å understreke at det ikke finnes en fasitbok du kan slå opp i hver gang noe skjer på sjøen. Det oppstår mange situasjoner der du må bruke hodet. Du kan ikke bare finne fram en bok og lese: «Når dette skjer, gjør du sånn.» Sånn fungerer ikke denne jobben.

Derfor er vi veldig avhengige av gode kollegaer med mye erfaring. Jeg lener meg mye på folk som har jobbet i næringen i 20 eller 30 år. Jeg kan spørre dem om råd når vi skal løse utfordringer, og det gjør jobben min mye lettere. Heldigvis opplever jeg at folk i trålernæringen er veldig rause med å dele kunnskapen og erfaringen sin.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det første du må takle for å trives som skipper, er å være borte fra familien i lengre perioder. Du må også takle bevegelse og dårlig vær. I tillegg må du kunne håndtere press, stress og situasjoner der du må handle og tenke raskt. Du må også kunne håndtere uforutsette hendelser og stå for avgjørelsene dine.

Hvis noe går galt, er det ikke alltid noen andre du kan spørre. Du må tenke ut løsningen selv. Det er derfor det er viktig med mye erfaring før du får ansvaret som skipper. Hvis du har dårlige nerver, blir lett stresset eller blir veldig redd når ting skjer, tror jeg dette kan bli en belastende jobb. Du må klare å håndtere den psykiske delen av yrket.

Det psykiske presset handler mye om å prestere. Får vi ikke fisk, får vi heller ikke den samme inntekten. Samtidig skal du sørge for sikkerheten om bord. Du må gjøre det du kan for å unngå at mennesker blir alvorlig skadet eller mister livet.

Du må kunne håndtere nesten alt som kan oppstå om bord. Enten det er kuttskader, beinbrudd, alvorlige hendelser eller i verste fall dødsfall. I tillegg kan det oppstå konflikter eller nødsituasjoner. Du må på mange måter være både politi, ambulanse og prest på en gang. Alt som må håndteres før du eventuelt kan få hjelp utenfra, må vi klare å håndtere selv. Som skipper har du ansvaret, og det er viktig å ha gjort seg noen tanker i forkant på hva man skal gjøre i gitte situasjoner.

Hva liker du best med å være skipper på fiskefartøy?

– Det beste med jobben er at det alltid er mulig å strekke seg etter et bedre resultat. Jeg liker spenningen og at hver eneste tur byr på nye utfordringer. Du vet aldri hva en tur kommer til å bringe. Det kan bli en kjempetur med mye fangst, eller det kan bli en dårlig tur. Det skaper mye følelser og spenning. Jeg kjenner på en stor mestringsfølelse når vi lykkes, og det er selvfølgelig også en økonomisk gevinst ved å fange mye fisk. Presterer vi dårlig, blir det motsatt. 

Hva liker du minst?

– Det mest negative er å være borte fra familien. Det er helt klart den delen av jobben jeg liker minst, men det er samtidig noe du er nødt til å akseptere hvis du skal ha dette yrket. Det positive er at du får mye sammenhengende fri når du først er hjemme.

Image

Foto: Privat

Hvordan er arbeidstiden og livet på havet?

– Turnusen er fem uker på sjøen og fem uker fri. Når vi er på sjøen jobber vi 12 timer i døgnet. Hos oss går vaktene i et system som heter 7-7-5-5. Da jobber man sju timer på, sju timer fri, fem timer på og fem timer fri. Skulle det oppstå uforutsette ting kan det bli overtid. Men vi har hviletidsbestemmelser vi må innrette oss etter.

Vi fisker både kystnært og langt ute på havet. Tidligere i år var vi for eksempel i Grønland, og da er vi langt hjemmefra. 

Bølger og dårlig vær møter vi stadig vekk. Nå på sommeren kan det være ganske rolig, mens vinteren kan være tøff. Derfor må vi planlegge veldig godt ut fra været og legge en strategi for hvor vi skal fiske. Vi kan ikke bare kaste loss og gå rett ut uten å tenke oss om. Da kan vi gå på en stor smell. 

Når det gjelder standarden ombord, varierer det veldig mellom fartøyene. Noen av de nye, store trålerne har veldig god standard med gode fasiliteter, treningsrom og til og med badestamp. Nå er jeg på en eldre og mindre båt, og da har vi færre fasiliteter. Det er rett og slett ikke plass til så mye.

Det kan være litt utfordrende hvis du for eksempel liker å trene og ikke har et treningsrom. Da må du være kreativ. Jeg synes standarden hos oss er helt grei. Vi klarer oss fint, vi har det vi trenger og får god mat.

Hvordan påvirkes yrket av ny teknologi som kunstig intelligens (KI)?

– Jeg tror påvirkningen fra KI foreløpig er minimal, nesten lik null. Jeg bruker KI litt selv, og noen av leverandørene som leverer tjenester til oss bruker KI. Det kan for eksempel være tjenester som bruker historiske data om fangst, vind og lignende for å gjøre arbeidet mer effektivt.

Men i selve jobben min bruker jeg egentlig ikke KI. Det samme gjelder mye av arbeidet på dekk. Der handler det fortsatt om fysisk arbeid med hammer og kniv, og det er vanskelig å se hvordan KI skal overta det.

For en skipsfører som frakter containere over havet, kan situasjonen kanskje være annerledes, men når det gjelder fiskeri, tror jeg det er veldig mange år til en datamaskin kan gjøre denne jobben. Det oppstår så mange uforutsette hendelser. Du kan ikke ha en robot til å håndtere alt, fordi det hele tiden skjer ting du må vurdere og reagere på.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du først er skipper, er du på en måte på toppen av karrierestigen til sjøs. Det er ikke så mange flere trinn å gå videre til. Du kan selvfølgelig gå over til et større fartøy, og det kan også gi høyere lønn.

Hvis du ønsker å slutte på sjøen, finnes det mange andre muligheter. Du kan for eksempel jobbe på et rederikontor, som mannskapssjef, teknisk inspektør eller driftsansvarlig. Utenfor rederikontorer er det også muligheter for å jobbe hos trålverksted eller relevante leverandører av utstyr til fiskeribransjen. Du kan jobbe med mannskap eller med salg av fiskeutstyr og trålredskaper.

Det er ikke sånn at du nødvendigvis kan videreutdanne deg til en høyere stilling enn skipper, men du kan spesialisere deg innen enkelte områder. Et eksempel kan være isnavigasjon eller los. Det finnes ulike nisjer innen fiskeri og maritim virksomhet som du kan bygge ekstra kompetanse innen.

For min egen del har jeg tenkt å være skipper så lenge jeg trives med det og fortsatt brenner for det. Å sitte her ute uten å være interessert i fiskeri, tror jeg blir veldig tøft. Jeg vil ikke anbefale dette yrket til noen som ikke er interessert i fiskeri. Da kan det bli tungt og trasig å være her ute.

Hva tjener man som skipper på fiskefartøy?

– En skipper kan tjene fra en million kroner og oppover. Det kommer helt an på hva du velger å gjøre, hvilket fartøy du jobber på og hvilket fiskeri du driver med.

I et rederi er lønnen avhengig av kvotegrunnlag, fangstinntekter og hvilken type fiskeri du jobber med. På tråler kan det for eksempel være en prosentbasert ordning. Jevnt over er det likevel god lønn. Hvor mye du tjener, påvirkes i stor grad av prestasjoner og kvotegrunnlag.

Samtidig vil jeg fraråde noen å søke seg til fiskerinæringen bare på grunn av lønnen. Jeg tror det er vanskelig å prestere godt uten en genuin interesse for yrket. Det er tungt å være mye borte, og det er mange andre ting som spiller inn. 

Hvis du bare kommer hit på grunn av inntekten, tror jeg du vil slite med å prestere og med å trives. Det gjelder nok egentlig i de fleste yrker, men litt ekstra her. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som skipper på fiskefartøy?

– Sjansene for å få jobb som skipper er relativt små, vil jeg tro. Det er mange om beinet og få stillinger. Dette er attraktive jobber som folk gjerne blir værende i lenge.

Det finnes mange forskjellige typer fiskeri. Innen hvitfisktråling, som er det jeg jobber med, er det kanskje bare 60–70 skipperstillinger totalt i Norge. Mange blir sittende i skipperstillingen resten av yrkeslivet når de først har fått den.

Jeg er usikker på antallet skipperjobber totalt i Norge. Det eneste jeg vet er at for å komme inn bør du være god på dekk. 

I tillegg bør du være omgjengelig og være en person som andre ønsker å jobbe sammen med. Samtidig som du evner å ta tak i ting og utfordringer som skulle oppstå underveis. Som skipper leder du fartøyet og fiskeriet, men du skal også lede menneskene som jobber og bor sammen ombord.