Siviløkonom

Hvorfor valgte du å bli siviløkonom?

− På videregående gikk jeg et fireårig løp innen salg, service og samferdsel hvor jeg oppnådde både fagbrev i salgsfaget og generell studiekompetanse. Utdanningen ga meg en solid forståelse for økonomiske sammenhenger, noe som gjorde det naturlig å fortsette med høyere studier innen økonomi. 

Som utdannet siviløkonom har jeg hatt ulike stillinger innen økonomifeltet – blant annet med behandling av skadesaker i Gjensidige, arbeid som aksjemegler, og erfaring som regnskapsfører.

Veien til min nåværende rolle som business controller startet da jeg gjennom en tidligere stilling ble utleid til Salatmestern AS for å bistå med regnskapsarbeid og økonomikontroll. Samarbeidet med eieren fungerte svært godt, og etter hvert fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. 

Bakgrunnen som siviløkonom har gitt meg en kombinasjon av analytisk innsikt og strategisk forståelse, noe som gjør det mulig å skape reell verdi for virksomheter. Å bidra til økonomisk vekst og utvikling i et selskap opplever jeg som både motiverende og meningsfylt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− En typisk arbeidsdag i Salatmestern består i stor grad av økonomisk oppfølging og analyse. Jeg har det overordnede ansvaret for budsjett og økonomirapportering. Da analyserer og sammenligner jeg selskapets resultater mot budsjett, identifiserer avvik og foreslår tiltak for å optimalisere lønnsomheten.

En viktig del av rollen handler om å identifisere effektiviseringsmuligheter på tvers av virksomheten – fra produksjon til administrasjon – for å styrke konkurransekraft, kvalitet og kostnadskontroll.

I tillegg vurderer jeg ulike investeringer, som oppgraderinger av maskinparken, eiendomskjøp og utvikling av nye konsepter. Et særlig spennende prosjekt den siste tiden har vært etableringen av restaurantkonseptet Tasty. I dette prosjektet har jeg hatt ansvaret for det økonomiske og implementeringen av tekniske systemer som skal sikre en smidig og lønnsom drift fra starten av. Målet er å utvikle Tasty til et bærekraftig franchisekonsept med potensial for videre vekst i det norske markedet. 

Jeg har også ansvar for oppfølgingen av selskapets eiendomsportefølje, noe som omfatter kontraktsarbeid, budsjettering og løpende økonomisk evaluering av utleide eiendommer. Dette bidrar til å sikre god avkastning og effektiv forvaltning. 

Selv om arbeidsdagen som regel foregår mellom klokken 08.00 og 16.00, er jeg ofte tilgjengelig utover ordinær arbeidstid. Det hender også at jeg jobber noen timer hjemmefra. Rollen krever tett samhandling på tvers av organisasjonen – fra økonomi og innkjøp til salg og produksjon. Den løpende dialogen med driften er avgjørende for å forstå helheten og bidra til gode, faktabaserte beslutninger.
 
Salatmestern er en familieeid virksomhet med korte beslutningsveier og stor grad av tillit og handlefrihet. Det gir rom for initiativ, ansvar og kreative løsninger – noe jeg trives svært godt med. Tempoet er høyt, men jeg motiveres av å ha en sentral rolle i å skape struktur, bidra til utvikling og sikre at selskapet drives effektivt og lønnsomt. Rollen som siviløkonom og business controller gir meg nettopp den kombinasjonen av analyse, strategi og påvirkningskraft jeg trives best med.

Hva kreves for å kunne jobbe som siviløkonom?

− Siviløkonom er en beskyttet og faglig anerkjent tittel som krever en mastergrad innen økonomiske og administrative fag for å oppnå. Etter videregående startet jeg på en bachelor i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Østfold. Deretter fullførte jeg en mastergrad i økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, med spesialisering i bedriftsøkonomisk analyse. Noen år senere tok jeg en mastergrad i regnskap og revisjon ved samme universitet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer best for personer som motiveres av tall, analyser og strategiske utfordringer, og som ønsker å bidra til utvikling og verdiskaping i en virksomhet. Det krever evnen til å se både helhet og detaljer samtidig. 

Gode kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner er også avgjørende siden man ofte jobber i tverrfaglige team og må formidle analyser på en forståelig måte. Yrket passer mindre for dem som ikke trives med ansvar, kompleksitet eller tall. En vanlig misforståelse er at en siviløkonom må være svært flink i matematikk – det stemmer ikke, men god tallforståelse er viktig.

Hva liker du best med å være siviløkonom?

− Jeg liker muligheten til å kombinere analytisk tenkning med praktisk beslutningstaking som gir reell effekt. Yrket gir også kontinuerlig læring og utvikling gjennom varierte oppgaver og prosjekter. Ingen dager er like. 

I tillegg setter jeg stor pris på de brede karrieremulighetene som følger med, og muligheten til å bidra både strategisk og operasjonelt.

Hva liker du minst?

− Det kan være krevende med perioder preget av intensivt arbeid og korte frister. Samtidig ser jeg dette som en naturlig del av rollen, som bidrar til å styrke både faglig kompetanse og evnen til å levere under press.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Med en utdannelse som siviløkonom har du mange muligheter, da yrket er attraktivt i en rekke bransjer. Du kan for eksempel jobbe innen finans, rådgivning, økonomistyring, prosjektledelse og analyse. 

Utdannelsen gir deg også et godt grunnlag for å starte og drive egen virksomhet.

Hva tjener en siviløkonom?

− Lønnsnivået varierer avhengig av erfaring, bransje og stilling. En nyutdannet siviløkonom har som regel en startlønn på 550 000 til 650 000 kroner, mens erfarne siviløkonomer og ledere ofte kan tjene betydelig mer, gjerne godt over 1 000 000 kroner årlig.

Hvordan er sjansene for å få jobb som siviløkonom?

− Sjansene for å få jobb som siviløkonom er gode, men det kan være utfordrende å sikre sin første stilling. Derfor er det viktig å bygge nettverk og delta i relevante internships i utdanningsløpet. Flere selskaper tilbyr også trainee-stillinger som er en utmerket måte å få et fotfeste i ønsket rolle og skaffe verdifull erfaring tidlig i karrieren.