Siviløkonom

Hvorfor valgte du å bli siviløkonom?

- Etter videregående hadde jeg ikke helt klart for meg hva jeg skulle bli. Jeg tror siviløkonom er et studie som en del faller litt inn i, da det er generelt og gir ekstremt mange muligheter. Det er en kombinasjon av tall og økonomi som holder alle dører åpne.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Hos Aider rommer arbeidsdagen mye forskjellig, samtidig som oppgavene endrer seg etter erfaring. Arbeidsdagen min nå er veldig ulik fra da jeg var nyutdannet. Men hver dag starter på kontoret med en rykende fersk kopp kaffe. Dagene går stort sett i ett med møter og oppdrag for ulike kunder. Jeg pleier å skaffe meg oversikt over arbeidsdagen kvelden i forveien, slik at jeg er best mulig forberedt når dagen starter.

Regnskapet er nøkkelen til å forstå et selskap, og hvorfor man tjener eller taper penger. Vi sørger for at regnskapet er korrekt, samtidig som vi forsøker å forenkle det slik at det ikke oppleves komplekst for kundene våre. For tiden er jeg utleid som økonomisjef til et middels stort konsern. Jeg jobber nå tre dager ute hos kunde, og to dager fra Aider sine kontoret.

Vi jobber i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Det finnes systemer som kan løse det meste, men man må også forstå prosessene og hvorfor resultatet blir som det blir.

Arbeidsoppgavene mine for øyeblikket er knyttet opp mot rapportering og kontrollsikring av data. I praksis vil det si at når måneden er over, og alle kostnader og inntekter er kommet inn i regnskapet, lager jeg rapporter til styret og ledelse, som viser hvordan perioden har gått. Gjennom måneden jobber jeg med kontrollrutiner slik at vi sikrer at regnskapet er oppdatert, og viser så korrekte løpende tall som mulig. Dette gjør vi for at selskapene vi jobber med skal kunne ta beslutninger på bakgrunn av regnskapet.

Hva kreves for å kunne jobbe som siviløkonom?

- Selv har jeg mastergrad i økonomi og administrasjon, med fordypning i økonomisk styring, fra Universitetet i Agder.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

- Jeg tror det kan passe for mange. Det er behov for siviløkonomens kompetanse i nær sagt alle bransjer. Dessuten er utdannelsen såpass generell at man kan finne noe man liker, og fordype seg i det. Det er en fordel å være litt interessert i tall, og man bør være glad i detaljer.

Hvis du føler at du er mer praktisk anlagt og liker å jobbe fysisk, så er kanskje ikke dette yrket det beste valget for deg.

Hva liker du best med å være siviløkonom?

– På min nåværende arbeidsplass, Aider, har jeg stor fleksibilitet. Jeg legger i stor grad opp dagene selv, så lenge jeg gjør det jeg skal.

Hva liker du minst?

– Jeg har generelt veldig fine dager, men når det er sol, sommer og 30 grader, hender det jeg skulle ønske at jeg kunne være mer ute i løpet av arbeidsdagen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du har et særdeles bredt spekter av muligheter som siviløkonom, og man trengs i alle type bedrifter og selskaper. Det gjelder å finne interessefeltet ditt.

Hva tjener man som siviløkonom?

– Econa sin lønnsstatistikk viser vel en begynnerlønn på rundt 550 000 kroner i året for en som har mastergrad i økonomi. Man kan ha god lønnsvekst herfra. Dette vil imidlertid variere ut ifra hvilket selskap du jobber i, og om det er offentlig eller privat. Hvor i landet du arbeider vil også ha noe å si for lønnen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som siviløkonom?

– Sjansene for å få jobb som siviløkonom er veldig gode. Det kan kreve noen forsøk å få sin første faste jobb, men de fleste siviløkonomer får arbeid i løpet av det første året etter utdanning. Det er også muligheter for å få fast jobb i løpet av studietiden, da mange av de store selskapene ofte er ute på skolene for å sikre seg de gode kandidatene. Aider ansatte 60-70 personer rett fra skolebenken, med mål om å gi dem en god start i arbeidslivet og en myk overgang fra skole til jobb.