Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har vokst opp med musikk, og drevet med det siden jeg var ganske liten. Pappaen min er musiker, og jeg begynte å synge i kirkekor fra jeg var fire år gammel. Etterhvert begynte jeg å spille piano, og fra jeg var 13 år tok jeg private sangundervisningstimer. Etter videregående begynte jeg på et studie hvor det raskt gikk opp for meg at det ikke var dette jeg ville gjøre. Jeg måtte heller satse på musikken, noe jeg alltid har hatt lyst til, og jeg har aldri sett meg tilbake.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Ingen dager er like. Du kan skille mellom å være i studio eller være på turné. Jeg må gjøre en del egenøving hver dag for å opprettholde sangteknikk, og jobbe med å utvikle instrumenter videre. Når jeg er i studio lager jeg ny musikk med mine produsenter. Jeg er heldig som får jobbe med to produsenter i Oslo, så i ukedagene er jeg som regel alltid sammen med de. Noen dager er vi i studio 10-16, og andre dager bestemmer vi mer selv. Da kan det hende vi kommer klokken 12 og sitter utover kvelden. Det er ikke alltid like lett å vite når på døgnet du er kreativ. I tillegg kommer en del administrativt arbeid, som å svare på mail, jobbe med PR og oppdatere teamet rundt seg, som for eksempel plateselskap. Jeg skriver også søknader til founding av prosjekter, og holder kontroll på budsjettet og regnskapet.

I tillegg til studioarbeid, hvor jeg skriver nye låter, musikk til film og andre artister, er det mye arbeid med bandøvinger, sceneproduksjon, og såkalt turnéer og konserter. På turné reiser du mye og holder konserter. Jeg reiser en god del og spiller mye i Tyskland, Italia og Frankrike. En konsertdag går ut på å gjennomføre lydsjekk, som ofte tar tre-fire timer, deretter spille selve konserten, som ofte er rundt 75 minutter. Dersom konserten foregår på en festival må man ofte gjøre pressemøter i tillegg. Da er det gjerne radio om morgenen, intervjuer med magasiner, aviser og TV, eller være en del av ulike paneler hvor man snakker om kulturliv for eksempel.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har tatt en bachelor i jazzmusikk i Bergen. Jeg brukte flere år på videregående, og etter det, på å bli god nok til auditionrundene hos musikkonservatoriet. Når jeg kom inn fikk jeg en stor motivasjonsboost! Tenk å få den bekreftelsen at du er en av åtte som kommer inn, av 300 søkere. Det ble fire år i Bergen, før jeg jobbet et år frilans i Berlin. Jeg mener det er viktig å komme seg ut av Norge for å se miljøet i arbeidet ditt i andre land. Jeg tok en master i utøvende musikk i København. Underveis i masteren lagde jeg et album som jeg har turnert med siden.

For å kunne jobbe med dette yrket kreves det en god dose naturlig talent, og mye dedikasjon! Du må jobbe mot målet ditt hele tiden. Du må bruke mange, mange, mange timer på øvingsrommet. Hvis motivasjonen dør ut har man tapt, tror jeg. X-faktoren her er å ikke få følelsen av å ville gi opp. Du må stå på! Du må være kreativ, oppfinnsom og nyskapende.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du må takle en variert arbeidsdag med mye usikkerhet. Som musiker kan du ikke gå hjem og legge fra deg jobben klokken fire. Det er en lang og kompleks prosess å få ut musikken sin. På veien dit må man tåle motgang, så det hjelper å ha en sterk psyke!

Hva liker du best med yrket ditt?

–Jeg liker at det er ganske så variert, jeg rekker aldri å kjede meg. Det beste er at jeg styrer skuta selv, og er min egen sjef. Jeg elsker at jobben min er 100 prosent å være kreativ, og at jeg får reise så mye som jeg gjør. Jeg får se mange forskjellige land, byer og møte nye mennesker. Å være musiker handler i bunn og grunn for meg om å glede et publikum med musikken min, og det å få tilbakemeldinger fra glade konsertgjengere er det beste!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst med yrket er usikkerheten. Det kan til tider være vanskelig. I bransjen planlegges ting langt frem i tid, for eksempel en turné. Jeg skulle egentlig vært på turné nå, men så kom korona-krisen. Du vet aldri hva som kan komme i veien for konserter, eller om du er kreativ på rett tidspunkt i låtskriveprosessen. Du må levere og bevise at du kan sakene dine når du skal. 

Image
Lisens
1

 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale å satse til de som allerede går med en liten drøm om å bli musiker. Jeg turte ikke satse på ungdomsskolen eller videregående, fordi det virket helt uoppnåelig. Start med å ta undervisningstimer og kjør på dersom du har lysten og talentet!

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er en million andre muligheter innenfor yrket. Du kan jobbe i forskjellige organisasjoner som har med musikk å gjøre, for eksempel CREO, som hjelper musikere nå i korona-krisen, med blant annet å få våre rettigheter frem i politikken. Du kan jobbe på et konsertsted som booker, være manager, produsent, låtskriver, drive med PR eller jobbe for et plateselskap.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er store variasjoner i lønn i dette yrket. Det kommer an på hva man gjør. Du kan tjene ganske bra selv om du driver med nisjemusikk, men samtidig kan to musikere innenfor samme sjanger tjene ganske forskjellig. Jeg kan få inn over en million kroner i året med mitt AS, men jeg har en del utgifter og. For eksempel er jeg arbeidsgiver til mitt band. Jeg personlig kan få en årslønn på 500 000–600 000 kroner. Det kan variere hvert år. Dersom man tjener mye et år kan det være et resultat av et år med mye aktivitet. Kanskje vet du at kommende år ikke blir like aktivt, og da må du sørge for at lønnen strekker til for to år.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror at hvis du er løsningsorientert og motivert er det, til en viss grad, ingen problem å få seg jobb. Sjansene for å få jobb innen dette yrket kommer an på hvilket nivå du ønsker å være musiker. Noen er korister, men har en ekstra jobb på kafe eller som butikkmedarbeider ved siden av. Det finnes mange forskjellige løsninger. Men, det er en vanskelig og tøff bransje, hvor mange ting skal klaffe. Er du selvstendig næringsdrivende og ansatt av deg selv, må du jobbe for å skape deg en arbeidsplass. Du må være en entrepreneur innenfor kulturlivet.