Samfunnsplanlegger

Hvorfor valgte du å bli samfunnsplanlegger?

− Jeg har en stor interesse for klima, natur og miljø, og i denne jobben får jeg brukt dette engasjementet til å være med på å påvirke samfunnet i den retningen jeg mener er riktig. At jeg ble akkurat samfunnsplanlegger, er litt tilfeldig. Jeg er utdannet naturforvalter, og startet med et engasjement hos Fylkesmannen i Vestfold. Senere har jeg jobbet både som byggesaksbehandler, arealplanlegger og kommuneplanlegger. 

Da nye Moss kommune ble etablert i 2020, satset kommunen på samfunnsutvikling og opprettet en egen enhet med fagpersoner fra ulike felt. I denne sammenhengen fikk jeg en mer spesialisert rolle som samfunnsplanlegger med hovedvekt på klima og miljø.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− En samfunnsplanlegger jobber med å finne løsninger på de store utfordringene i samfunnet slik at vi utvikler oss i en bærekraftig retning. Med bærekraft mener vi at mennesker skal ha det bra både nå og i framtiden – sosialt, økonomisk og miljømessig. Kommuneplanen er vårt viktigste verktøy. Den består av en samfunnsdel som setter mål og retning, og en arealdel som er juridisk bindende og regulerer hvordan vi bruker arealene i kommunen.

En vanlig arbeidsdag finnes egentlig ikke fordi oppgavene varierer mye. Som regel har jeg to–tre møter, enten på huset, via Teams eller andre steder i Østfold. 

Noen ganger drar jeg inn til Oslo for å delta på samlinger der. Møtene er ofte i ulike nettverk med andre kommuner eller fagmiljøer hvor vi samarbeider om spørsmål som klima, arealbruk eller naturmangfold. Jeg er blant annet med i Klima Østfold som hjelper kommunene med deres klimaarbeid, og i Oslo-regionen, der over 60 kommuner samarbeider om klima, transport, areal og næring. 

Jeg deltar også i nettverk i regi av Botanisk forening. I tillegg har jeg prosjekter sammen med skoler om blomsterenger, fuglekasser og flaggermuskasser. Slike prosjekter gir både kunnskap og skaper engasjement blant barn og unge.

Mellom møtene jobber jeg mer langsiktig. Jeg samler inn kunnskap, skriver høringsuttalelser, forbereder saker eller fører pennen i større dokumenter. En viktig del av arbeidet er å vurdere konsekvensutredninger i utbyggingssaker og sikre at hensyn til klima og natur blir godt belyst. Vi samfunnsplanleggere fatter ikke beslutninger selv, men vi passer på at politikerne har nok kunnskap om sakene og får et godt beslutningsgrunnlag. 

Halvparten av tiden jobber jeg på egen hånd, for eksempel med planer eller presentasjoner, mens resten går til møter, samarbeid og medvirkningsprosesser. Det kan være folkemøter der innbyggere og organisasjoner gir innspill, eller prosjekter med skoler der vi driver folkeopplysning og skaper forståelse for hvorfor natur og miljø er viktig.

For meg betyr jobben også å være engasjert utover det formelle ansvaret. Jeg søker midler, finner samarbeidspartnere og driver prosjekter videre fordi jeg brenner for klima og naturmangfold. Jeg tror det er nødvendig å være litt idealist og ildsjel i denne rollen, for samfunnsutvikling handler om komplekse utfordringer uten én enkel løsning – de såkalte samfunnsflokene.

Arbeidstiden er stort sett på dagtid. Vi har fleksitid med kjernetid fra 09.00 til 14.30. På min enhet må vi også jobbe enkelte kvelder og i helger. Dette skyldes at mye av arbeidet med medvirkning og folkeopplysning ikke kan gjøres i vanlig kontortid fordi folk er på jobb. 

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsplanlegger?

− Det finnes ikke én bestemt vei til yrket. En master i samfunnsplanlegging er et sterkt utgangspunkt. Kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer er en fordel, og dette dekkes ofte i en slik master. Også kan erfaring med arealplanlegging være relevant. Men mange av mine kollegaer har andre utdanninger, som landskapsarkitektur, biologi eller samfunnsgeografi.

Jeg begynte med en bachelor i viltbiologi i England og tok deretter en master i naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Etter at jeg ble samfunnsplanlegger, tok jeg videreutdanning i samfunnsplanlegging på 30 studiepoeng.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− For det første må du være nysgjerrig og bry deg. Det er viktig å være interessert i mange ting og holde seg oppdatert med et bredt spekter av kunnskap – kanskje ikke alltid i dybden, men på overflaten.

Man bør være idealistisk og bry seg om det man prøver å oppnå. God rolleforståelse er også viktig. Vi jobber i et system med både politiske og administrative aktører og må være tydelige på at vi er fagfolk, mens politikerne bestemmer retning. Vi må være lojale mot beslutningene som tas uten å gå på kompromiss med faglig integritet.

De fleste kollegaene mine beskriver seg som introverte, men man må likevel kunne samarbeide godt med andre og ha sosiale antenner. Dersom man er en ekte introvert som ikke liker å omgås andre, passer dette yrket dårlig. 

Hva liker du best med å være samfunnsplanlegger?

− Jeg liker at jobben er veldig variert, og at jeg får bruke tid på å sette meg inn i ulike fagområder. Jeg får lov til å være nysgjerrig og engasjert. Selv om det er visse oppgaver vi må gjøre, har jeg mye selvbestemmelse og kan engasjere meg i prosjekter jeg mener er nyttige. Det er dermed en stor grad av frihet, men innenfor økonomiske rammer og rimelighetens grenser.

Hva liker du minst?

− Det som kan være frustrerende, er balansen mellom å brenne for faget sitt og ikke alltid få gjennomslag for det man mener er riktig. Det kan føre til frustrasjon, og noen ganger må jeg gå noen runder med meg selv før jeg aksepterer situasjonen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Jeg tror man står ganske sterkt til å gå i flere andre retninger hvis man ønsker det. Man kan velge å gå dypere inn i faget sitt eller satse mer på formidling og prosessarbeid. Man kan også bevege seg mot akademia eller gå over til skoleverket, hvis man har pedagogisk bakgrunn. For min egen del ville det kanskje vært naturlig å gå mer inn i naturveiledning eller utdanning. Andre i min rolle har gått inn i stillinger som nettverksledere.

På arbeidsstedet mitt oppfordres det til å kontinuerlig lære mer, så vi får lov til å ta kurs som er relevante og innenfor de økonomiske rammene.

Hva tjener en samfunnsplanlegger?

− Jeg vil tro at en samfunnsplanlegger tjener rundt 700 000 kroner i året. Men dette kan variere fra kommune til kommune.

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsplanlegger?

− Sjansene for å få jobb i dette feltet varierer. Stillingen regnes ikke som samfunnskritisk i akutte situasjoner og blir derfor ofte blant de første som forsvinner i krisetider. 

Jobbmulighetene avhenger av om kommunene er villige til å satse på planlegging og utviklingsarbeid. Ikke alle kommuner har en egen samfunnsplanlegger. I mindre kommuner er det ofte kommuneplanlegger eller arealplanlegger som samler kunnskapen. Større kommuner har som regel egne samfunnsplanleggere.

Behovet for denne yrkesgruppen vil sannsynligvis øke, ettersom nasjonale myndigheter stiller stadig større krav til hva kommunene skal få til. Det taler for at flere vil trenge egne fagfolk på dette området i framtiden.