Samfunnsplanlegger
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg hadde nok aldri en drøm om å bli samfunnsplanlegger som barn, det var ikke et yrke jeg visste at fantes engang. Men jeg har alltid vært interessert i geografi, og etter å ha jobbet noen år med fiskeoppdrett etter førstegangstjenesten begynte jeg å studere geografi ved Universitetet i Bergen.
Da jeg skulle søke jobb som nyutdannet tenkte jeg først at jeg ville jobbe med forskning, men det er det ikke så mange som får mulighet til. Jeg fant ut at stillinger innen byggesaksbehandling, planlegging og samfunnsanalyse kunne være aktuelle ut fra det jeg hadde lært i studiene. Jeg søkte og fikk en prosjektjobb i Røyken kommune, før jeg fikk fast jobb som samfunnsplanlegger her i Karmøy kommune.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagen tilbringes mest på kontoret. Det er mye å sette seg inn i, og jeg liker å skrive, tenke og reflektere.
Mye av det jeg jobber med er abstrakt. Det er tall og teori, utredning og analyse. En typisk arbeidsdag består av e-post, møter og produksjon av tekst til ulike dokumenter. Jeg analyserer, skriver rapporter, gir uttalelser og råd til andres arbeid. Det er også litt reise- og møtevirksomhet, da det er vanlig at du representerer kommunen i flere sammenhenger.
Du må jobbe selvstendig, men dette er ikke en enmannsjobb, og jeg jobber tett med andre i mange prosjekter. Som samfunnsplanlegger er du en del av det som skjer og mange av planene i kommunen. Mye kommer innom samfunnsplanleggeren, både fysisk planlegging av arealer, økonomi og budsjett for hvordan kommunen skal driftes, og prosjekter som går på sosial utjevning av helseforskjeller, for eksempel. Noen ganger leder jeg et prosjekt, utreder og skriver dokumenter, andre ganger deltar jeg i prosjekter som ledes av andre.
Jeg må gi innspill til mange forskjellige planer. Det kan være i kommunen, men også til aktører innen næringsliv, andre kommuner og myndigheter eller henvendelser ifra privatpersoner. En stor del av det en kommune gjør er knyttet opp til formaliteter, altså faste ting som skal lages. Eksempelvis har alle kommuner en kommuneplan, som fornyes med jevne mellomrom, gjerne hvert fjerde år. Siden jeg jobber med mange planer blir jeg også innkalt til en god del møter. Her må jeg velge hva jeg skal bruke tid på, for det er ikke mulig å rekke over alt.
Jobben som samfunnsplanlegger varierer etter hvilken kommune du jobber for. I en stor kommune jobber du mer spisset, og er en del av et team. I en mindre kommune jobber du bredere, og med veldig mye forskjellig.
En del av jobben er å holde deg oppdatert på samfunnsutvikling og fag. Det kan være nye trender innen faget, nye reformer fra Stortinget, nye lover, politikk og tekniske/digitale løsninger. Jeg deltar på seminar og konferanser og blir ofte bedt om å representere Karmøy kommune. Handler det om havbruk, fiskeri eller strandsone, for eksempel, er det viktig at Karmøy, som er en stor kystkommune, er med.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– De fleste samfunnsplanleggere har samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Selv har jeg en mastergrad i geografi fra Universitetet i Bergen. Etter å ha jobbet en tid som samfunnsplanlegger tok jeg også et mastergradsstudium i samfunnsplanlegging og ledelse ved Høgskulen i Volda. På mange måter er samfunnsplanleggeren en av kommunens mest sentrale rådgivere innen planlegging. Det er mange veier som kan føre til en slik stilling. I dette yrket er det rom for mange typer folk og utdanninger, og du kan også ha bakgrunn som arkitekt, ingeniør, jurist og økonom. Når du er ferdigutdannet begynner du å lære på nytt. Forståelsen av hvordan en kommune fungerer politisk og administrativt er det vanskelig å lese seg til, det er mye uskrevet som må erfares i praksis.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Som samfunnsplanlegger har du en sentral posisjon i kommunens planarbeid, og du må være i stand til å jobbe veldig selvstendig. Du har ofte ansvar for flere prosjekter på samme tid, og du må arbeide strukturert og kunne gjennomføre dem innen tidsfristen. Du kan ikke være avhengig av at andre tilrettelegger og forteller deg hva du skal gjøre. Hvis du er utålmodig kan det bli en utfordring. Vi jobber ofte med store, komplekse og overordnede prosesser og problemstillinger, som for eksempel hvordan kommunen eller regionen skal utvikles fysisk, økonomisk og sosialt. Prosessene pågår gjerne over mange år, og det finnes ikke alltid en løsning på alt.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg synes det er kjekt å grave meg ned og analysere. Hvis jeg har en idé, og tror noe fungerer på en viss måte, er det kjekt å arbeide seg frem en bedre forståelse av problemstillingen. Det er også veldig godt å avslutte prosjekter som du har arbeidet mye med over lang tid. Jeg liker at det alltid er mye å lære. Gjennom jobben som samfunnsplanlegger vil du opparbeide deg mye kunnskap om lokalsamfunnet og fylket. Du vil få muligheten til å påvirke ulike sider av samfunnsutviklingen i din kommune. Vi samarbeider ofte med andre fagfelt, og det er spennende å diskutere prosjekter og problemstillinger med økonomer, ingeniører, agronomer, naturforvaltere, landskapsarkitekter og andre. Noen ganger er jeg så interessert i det jeg jobber med at det er fort gjort å glemme at det er jobb. Jeg har også engasjert meg i ulike organisasjoner for planleggere. Der får du muligheten til å diskutere fag og knytte kontakt med andre planleggere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvis du er en person som er faglig interessert så kan det åpne seg mange muligheter.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Som samfunnsplanlegger er du gjerne ansatt i en organisasjon som lager mange planer med ulike tema. Da kan det fort bli samfunnsplanleggeren som må gjøre mye av jobben, og det er ikke alle oppgaver som er like interessante. Av og til jobber du med planer som du vet at ingen egentlig bryr seg så mye om. Du må lage et godt produkt, selv om du vet at det noen ganger kanskje ikke får så stor betydning. Det er et arbeid som skal gjøres, og det er viktig å gjøre det skikkelig uansett.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Veldig mye samfunnsplanlegging går ut på å avveie og prioritere ulike interesser mot hverandre. Din rolle vil ofte være å samordne kunnskap fra ulike fagspesialister og samle dette i ett og samme dokument. Det er sjelden at alle blir fornøyd. Siden du er sentral person i kommunen blir du også et ansikt utad. Noen ganger må du forsvare ting som du er totalt uenig i. En kommune er jo politisk styrt, og du må lære deg å følge opp det som er besluttet og gjøre jobben din innenfor de rammene.
Dette er en jobb som passer om du ser konsekvenser, koblinger og sammenhenger. Du må ha evnen til å bearbeide store mengder informasjon. Det er derfor en fordel at du har gode analytiske evner. Du må være tålmodig, og det er viktig å være god på samarbeid, finne løsninger og tilpasse deg. Du skal jobbe med mange forskjellige personer med ulik alder og fagbakgrunn, ulike personligheter, og noen vil alltid være totalt uenige i det du gjør. Du må kunne skjære gjennom for å lande et prosjekt eller en sak.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– En samfunnsplanlegger kan jobbe i kommunen, fylkeskommunen, statsforvaltning, departement, direktorat, ja i offentlig sektor på alle nivå. Det er også jobbmuligheter i rådgivnings- og konsulentselskaper i privat sektor.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Lønnen vil variere ut fra hvor du jobber. Da jeg var nyutdannet i 2011 fikk jeg 411 000 kroner i året. Hvis du jobber i en kommune i dag starter du gjerne på litt over 500 000 kroner i året, men det kan variere fra kommune til kommune.
Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Det er nok begrenset med stillinger som har tittelen samfunnsplanlegger, men andre stillinger har mange av de samme arbeidsoppgavene under en annen tittel, for eksempel kommuneplanlegger. I tillegg til kommunen finnes det mange steder du kan jobbe som samfunnsplanlegger. Det er ganske høy snittalder på en del i sentrale planstillinger, og det vil være behov for nye planleggere fremover. Som nyutdannet kan det være lurt å Ikke være altfor kresen, og være åpen for å flytte på deg. Det er viktig å komme seg ut og få erfaring, være med i prosesser og faktisk lage plandokumenter. Min første jobb var på den andre siden av landet, i en kommune jeg knapt hadde hørt om.
Gjennom jobben som samfunnsplanlegger vil du opparbeide deg mye kunnskap om lokalsamfunnet og fylket.
Noen ganger leder jeg et prosjekt, utreder og skriver dokumenter, andre ganger deltar jeg i prosjekter som ledes av andre.
