Samfunnsplanlegger

Hvorfor valgte du å bli samfunnsplanlegger?

– Å bli samfunnsplanlegger var ikke et bevisst valg, men en konsekvens av et langt engasjement, kunnskap og interesse for hvordan alt henger sammen med alt i en kommune.

Jeg er utdannet sosionom i bunn, med en master i innovasjon og ledelse og har jobbet med komplekse samfunnsutfordringer. Jeg har en spennende jobb og får brynt meg på mange forskjellige utfordringer. Det overordnende målet er å skape en by der det er godt å leve og bo.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

Jeg har kontor på rådhuset midt i Horten og jobber sammen med syv andre samfunnsplanleggere og rådgivere med ulik bakgrunn. Det jeg jobber mest med er planprosesser. Det omfavner et stort spekter av alt som skjer av aktiviteter og tiltak i en kommune. Når jeg sier alt, så er det bokstavelig talt alt – det er alt fra oppvekst, kultur, helse, idrett, kollektivtransport, natur og miljø, til utbygging av nye bydeler og mye mer. Fordi jeg har den bakgrunnen jeg har jobber jeg mest med frivillighet, idrett og oppvekst.

Kommunestyret er arbeidsgiveren og hovedoppdragsgiveren vår. Eksempler på planer jeg har jobbet med det siste året er kommuneplanens samfunnsdel, plan for idrett og fysisk aktivitet og plan for frivillighet.

Det første som skjer når vi starter en planprosess er å identifisere målet og lage et planprogram. Programmet sendes til oppdragsgiver for godkjenning og høring. Så starter prosessen med innhenting av kunnskap. Vi bruker mange forskjellige kilder for å få et oversiktlig bilde. Eksempler er forskning, statistikker, faglitteratur, workshops med involverte, spørreundersøkelser og mye annet.

En stor oppgave er å lytte til alle, også de som sjelden har en stemme. For å få relevante svar som betyr noe for selve saken må vi være kreative i måten vi får frem folks meninger. Noen ganger kan det være nok å stille noen spørsmål. Andre ganger må dem det gjelder få prøve, se og snakke med andre før de kan uttale seg om hva som er viktig for dem.

Vi jobber tverrfaglig på avdelingen og jeg tenker at det er en god ting at vi er spesialister i ulike fag og har et vidt spekter av kunnskap.

Når vi har analysert innhentet kunnskap lager vi en strategi for å nå selve målet. Med analysen i bunn kan vi lage forslag til tiltak. Tiltaksplanen sendes ut på høring og i retur får vi høringsinnspill som vurderes og ofte fører til endringer på selve planen. Til slutt sendes planen til politisk behandling, og også i den instansen gis det innspill til endringer, men som oftest blir planen vedtatt.

En prosessplan kan ta alt fra noen måneder til mange år. Noen ganger jobber jeg med selve planprosessen, andre ganger veileder jeg kollegaer. Vi finner eksterne samarbeidspartnere og kilder i forhold til saken. For å gi et eksempel på folk utenfor vår avdeling så arbeides det nå med en rullering av handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Da var det naturlig at ansatte som jobber i blant annet oppvekst, helse, NAV og biblioteket jobbet sammen. Kort sagt, de som har betydning for planen. I oppstart – og avslutningsfasen av planprosesser er det ofte mange møter. Underveis roer møtevirksomheten seg ned.

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsplanlegger? 

– Her i avdeling er vi en sammensatt gjeng av arkitekt, sosialarbeider, ingeniør, samfunnsviter, naturviter – kort sagt har vi mange forskjellige bakgrunner. De fleste samfunnsplanleggere og rådgivere som jobber med elementer av samfunnsplanlegging har en master.

Mangfoldet av utdanninger gjør at vi blir mer treffsikre og sikrer at flere perspektiver blir ivaretatt i sakene vi jobber med. Selv er jeg utdannet sosionom i bunn, har en master i innovasjon og ledelse og med det sier jeg at det er mange veier til samfunnsplanlegging.

Ofte bestemmer man en retning underveis i masteren for å nærme seg en jobb som samfunnsplanlegger. Det sikre er at det er et krav å være både nysgjerrig og fleksibel.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å være systematisk er veldig viktig fordi prosessene ofte er store og lange. Å være ryddig i det man gjør og å holde tunga rett i munnen er også viktig.

Det som ofte kjennetegner samfunnsplanleggere, er at de er åpne og mottakelige for andres perspektiver. Man bør være villig til å justere og tilpasse egne ideer. Er man veldig bastant og uvillig til å tilpasse seg ny kunnskap passer man ikke i dette yrket. Vi jobber etter politiske vedtak og man må ikke forkludre med egne meninger, heller ikke være forutbestemt eller ha mange fordommer. Det er en læringssak å legge egne meninger til siden.

Hva liker du best med å være samfunnsplanlegger? 

– Jeg får jobbe med store, varierte og komplekse utfordringer som må løses tverrfaglig. Det er gøy!

Hva liker du minst?

– I perioder kan jobben føles kaotisk og uoversiktlige. Det kan være litt ubehagelig inntil jeg gjenvinner kontrollen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange private konsulentfirmaer har samfunnsplanleggere. De fleste jobber i det offentlige både i kommune, fylkeskommune og statlig. Andre muligheter er hos store utbyggere, interesseorganisasjoner og innen forskning og undervisning.   

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsplanlegger?

– Det er store forskjeller mellom det private og offentlige. Internt i de ulike sektorene er det lønnsforskjeller. En begynnerlønn i en kommune er cirka 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsplanlegger?

– Å bli samfunnsplanlegger er oftest ikke det første stoppestedet i karrieren. Hvis man er villig til å flytte på seg og ta andre relevante stillinger underveis øker sjansene. Å være nyutdannet og søke denne type jobb er ikke helt enkelt, men det finnes alltid unntak.