Romteknolog

– Satellittoperasjoner er et sammensatt felt som krever mange typer folk. Vi bruker kompetanse innen programmering og utvikling, kommunikasjonsteknologi, elektroingeniører, fysikk, prosjektledelse og sikkerhet, sier Kristin.
Dame med brunt hår og brune øyne og en grønn bluse ser inn i kamera. Det er hvit bakgrunn.
Kristin Mehli Skuterud, 26 år
Satellite Operations Engineer
Kongsberg Satellite Services (KSAT), Tromsø
«Våre kunder sender opp ulike satellitter de har behov for til ulike missions, sånn som jordobservasjon, værmelding eller kommunikasjon.»
― Kristin Mehli Skuterud
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 04.06.2026
«Våre kunder sender opp ulike satellitter de har behov for til ulike missions, sånn som jordobservasjon, værmelding eller kommunikasjon.»
― Kristin Mehli Skuterud
«Det er på mange måter et banebrytende felt som sprenger grenser for hva menneskelig kunnskap og teknologi kan få til, og du får æren av å sitte på første rad og følge med på det som skjer – og bidra!»
― Kristin Mehli Skuterud

Hvorfor valgte du å bli romteknolog? 

– Som mange andre unge var jeg fascinert av verdensrommet fra jeg var liten. Jeg likte å lese faktabøker om verdensrommet, og har en familie som har vært gode på å la meg utforske interessen. 

Mamma pleide å ta meg med ut for å se på stjernebilder og forklarte hvordan man ser forskjellen på planeter, stjerner og satellitter på himmelen, og kunne vekke meg på natta for å gå ut og se på nordlyset sammen mens hun forklarte hvordan nordlys oppstår. Jeg ble også tatt med til Andøya for å se på rakettoppskytning der. 

Jeg tror mange vokser opp med et ønske om å jobbe innenfor romfart, eller rett og slett bli astronaut, uten å vite hvor mange muligheter vi faktisk har. Dette er en voksende industri, med flere og flere muligheter i Norge også. Man må ikke jobbe i NASA for å gjøre kule romteknologi-greier. 

Det er kult å tenke på at dagens unge vokser opp i en tid hvor mennesket er på vei tilbake til månen igjen, og til og med har en norsk astronaut å se opp til.

Image
To personer i svarte klær og nøkkelkort holder en presentasjon. På skjermen ser man ulike bilder av satellitter og verdensrommet
Foto: Igor Alonso Portillo

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber for en avdeling som opererer satellitter for kunder. Det vil si at våre kunder sender opp ulike satellitter de har behov for til ulike missions, sånn som jordobservasjon, værmelding eller kommunikasjon. 

Videre er det vårt ansvar å passe på at de går i bane og fortsetter å gjøre den jobben de skal. Deler av dette ansvaret går ut på å kartlegge kundens behov, bygge tekniske systemer som skal monitorere og vedlikeholde satellittene, og å gripe inn når vi finner feil som må rettes.

Min jobb går mest ut på å oppdage feil og rette dem så fort som mulig. I tillegg gjør vi litt rutineoperasjoner, som å vedlikeholde satellittens bane, planlegge kontakter, og forberede prosedyrer for å rette opp i mulige feil som kan komme. Som operatør er jeg ansvarlig for å kommandere satellitten. 

Arbeidshverdagen består stort sett av vanlig arbeidstid på kontoret fra klokka 08.00 til 16.00, samt noe beredskap på ettermiddager og helg. Da responderer vi på alarmer som kommer inn, basert på hva kunden ønsker at vi skal respondere på utenfor arbeidstid. 

Ved større alarmer må vi ringe inn ekstra støtte fra resten av satellittoperasjonsteamet og kjøre full voice loop. Da sitter vi sammen eller deler skjerm på for eksempel Teams, mens vi bruker gitte kommandoer for å kommunisere med hverandre. Rett og slett litt «Houston, we have a problem»-stemning. 

I forkant av kontakter må vi også planlegge nøyaktig hva vi skal få gjort – vi har stort sett 5–10 minutter på oss før vi mister kontakt og må vente cirka 90 minutter på neste. Det er veldig viktig å være presise og ikke sende opp noe feil, da vi er ansvarlige for ganske dyrt utstyr.

Siden vi jobber i en veldig internasjonal sektor er det ikke uvanlig at det kommer inn møter på ettermiddag/kveld også, men det avhenger litt av hvilke ansvarsområder du har. Vi har (per nå) for det meste kunder i Nord-Amerika og Norge. Internasjonale kunder medfører litt reise, så jeg har vært både til Canada, USA, og England på jobbreiser.

Hva kreves for å kunne jobbe som romteknolog? 

– Satellittoperasjoner er et sammensatt felt som krever mange typer folk og ulike utdanninger for å gå rundt – vi bruker kompetanse innen programmering og utvikling, kommunikasjonsteknologi, elektroingeniører, fysikk og prosjektledelse. Sikkerhet blir mer og mer relevant, spesielt for de nasjonale oppdragene i Norge. 

Vi har mange ulike bakgrunner på KSAT, mange forskjellige ingeniør-retninger, men få som har studert noe spesifikt innen romteknologi. Det handler nok mer om at det inntil nylig har vært lite utvalg av denne type studieretninger, så de fleste har måttet gå inn i industrien via andre retninger. Nå finnes det både bachelor- og masterprogram for de som ønsker å gå helt spesifikt inn i det.

Da jeg skulle begynne på videregående tenkte jeg at jeg ville gå videre på høyere utdanning og bli ingeniør, og valgte derfor å gå studiespesialisering med fordypning i realfag

På vg1 hadde vi i oppgave å presentere et yrke for resten av klassen – og jeg brukte da Utdanning.no og valgte romteknolog som jeg presenterte for de andre. I forbindelse med denne presentasjonen intervjuet jeg en familievenn som jobber for Norsk Romsenter (nå kalt Direktoratet for romvirksomhet) som tipset meg om videre utdanningsvalg. 

Jeg endte opp med å gå et studium som da het Kommunikasjonsteknologi, som er et 5-årig sivilingeniør på NTNU i Trondheim. Det samme studiet heter nå Cybersikkerhet og Datakommunikasjon. På NTNU fikk jeg muligheten til å ta romteknologi som fag og få det godkjent i studieplanen.

I studietiden på NTNU ble jeg aktiv i en romfartsrelatert studentorganisasjon hvor jeg fikk møte romfartsbedrifter i Norge på ulike tilstelninger og fikk et innblikk i hva de ulike driver med. Jeg fikk et internship hos KSAT i 2022 hvor jeg jobbet med automatisering av antennetesting. 

Når jeg skulle søke fast jobb etter endt studieløp søkte jeg meg tilbake til KSAT og Tromsø og fikk jobb som satellittoperatør og jobber nå daglig med å fly satellitter i verdensrommet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Vi pleier å si at alle kan læres opp i jobben, og at det viktigste er å ha interessen for og viljen til å lære yrket. På studiet lærer man bare de grunnleggende tingene innenfor fagområdet man har valgt, og får en god basis å bygge videre på. De praktiske ferdighetene lærer man i jobben etterpå. 

I tekniske yrker, som satellittoperatør eller romteknolog, så er det alltid en fordel å ha en logisk sans og å være god på problemløsning – rett og slett å tenke som en ingeniør. Det er også viktig å kunne arbeide målrettet og ryddig.

Uavhengig av bakgrunn må du være nysgjerrig og interessert og være villig til å samarbeide tett med andre. Du må også ha et ønske om å jobbe for en fremtidsrettet sektor i vekst. Det er mange fagfelt man må kunne litt om og det er lettere å lære om noe man faktisk har lyst til å lære fordi det er interessant, så jeg oppfatter det som lettere i en jobb enn det var på studiet der man bare måtte lære for å bestå en eksamen.

Vi jobber mye på tvers av team og tett på kunder, så en viss evne til å kommunisere godt på både norsk og engelsk (og gjerne et tredje språk) skal ikke undervurderes. Bare fordi yrket strengt tatt er teknisk, betyr det ikke at man ikke har bruk for såkalte «soft skills», også kjent som språk, kommunikasjon og sosiale egenskaper.

Den operasjonelle biten er nok ikke særlig godt egnet for folk som liker høy cowboy-faktor – her skal ting følge godkjente prosedyrer og planlegges og loggføres nøye. Du må også være villig til å ta i et tak og yte litt ekstra, og være i stand til å ta valg under press.

Men det skal sies at bransjen også trenger cowboyer for å innovere og finne på nye business-områder. Jeg pleier å si at man trenger mange forskjellige personlighetstyper inn i et team for å optimalisere det. Man ser ting fra ulike perspektiv, kan drøfte og bli enige, og rett og slett gjøre litt ulike arbeidsoppgaver basert på hva man foretrekker.

Hva liker du best med å være romteknolog? 

– Det er folkene rundt meg – kollegaer, kunder og andre i industrien. Dette er et fagfelt hvor veldig mange jobber fordi de har drømt om å jobbe med verdensrommet siden de var små. Veldig mange brenner virkelig for det de gjør – og engasjementet deres smitter over. 

Det er på mange måter et banebrytende felt som sprenger grenser for hva menneskelig kunnskap og teknologi kan få til, og du får æren av å sitte på første rad og følge med på det som skjer – og bidra! Du hører om samarbeid og prosjekt før alle andre, snakker med folk som har vært med på å bygge opp industrien i flere tiår, og reiser på konferanser og hilser på astronauter. Det er en virkelig fremtidsrettet bransje hvor alt kan skje fremover, og rundt oss har vi de beste og mest engasjerte folkene i verden.

Hva liker du minst? 

– Jeg synes ikke det er så mange ulemper med dette yrket i sin helhet. Mange jobber nok sene kvelder (og netter) fordi vi jobber i et internasjonalt marked. Innimellom foregår ting på natta – for eksempel rakettoppskyting i USA. Hvis du skal samarbeide på tvers av landegrenser, er du avhengig av å være fleksibel på møtetidspunkt.

Image
Fem personer sitter foran pc-skjermer og monitorer som styrer satellitter
Foto: Eivind Kristoffersen de Badts

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter innenfor yrket – og ja, man kan bli astronaut på sikt, selv om det krever veldig mye spesifikk trening for å komme seg dit. Det er et internasjonalt marked så man jobber med folk fra hele verden, og mange selskaper har kontorer i flere verdensdeler. 

KSAT har for eksempel kontor i både Denver og Tokyo, i tillegg til Norge. Erfaringene man har er like relevante i andre land, og det er mange som jobber i andre land enn hjemlandet sitt, både i norske selskap og nordmenn i utlandet. 

Fordi det er en veldig fremtidsrettet industri skjer det også mye forskning på området, så det er store muligheter for å gå videre med både videreutdanning og tilbake til akademia på en mer permanent basis. 

Hva kan man forvente i lønn som romteknolog?

– Lønnen er ganske sammensatt og avhenger av hvilken utdanning, hvilken type stilling, og hvor mye ansvar du har. Det varierer også veldig fra selskap til selskap. Jeg ville nok sagt at det letteste er se på den forventede lønnen til en standard ingeniør. 

Ifølge Teknas lønnsstatistikk (som er fagforening for master i realfag) så ligger medianlønnen for nyutdannede (0-4 år erfaring) på 714 000 kroner i privat næringsliv, mens medianlønnen er på 1 113 000 kroner etter 20 år med erfaring. Hvorvidt den er representativ for alle kan jeg ikke uttale meg om.

Hvordan er sjansene for å få jobb som romteknolog?

– Det er veldig gode sjanser for å få jobb innen romteknologi – det er som sagt en industri i stor vekst, og vi får nesten ikke nok dyktige folk inn til å fylle nye stillinger. Det ligger konstant noen stillinger ute innenfor romfart, i Norge har det hittil for det meste vært i Nord-Norge og Oslo-området. For ikke å snakke om det internasjonale markedet, hvor blant annet ESA har gode muligheter for nordmenn.

Er romteknolog en samlebetegnelse på ulike yrker som jobber med romteknologi?

– Jeg tror ikke det finnes mange som jobber med romteknologi som bruker tittelen romteknolog. Ja, den dekker flere titler, men den er også veldig vag fordi ordet romteknologi sier lite om hva du faktisk jobber med, annet enn at det er innenfor teknologi og romfart. Jeg vil egentlig påstå at selve tittelen antakeligvis er litt utdatert basert på hva slags type stillinger som faktisk finnes på markedet nå.

Tilhørende utdanninger

Romteknologi

Du får kompetanse om utforsking av verdensrommet og utvikling av ny teknologi innen romvirksomhet.

Finn studier