Romteknolog
Hvorfor valgte du å bli romteknolog?
– Drømmen om å jobbe med romfart begynte da jeg var liten og var borti filmer og dataspill som handlet om verdensrommet. Da jeg begynte på ungdomsskolen, var det veldig mye romaktivitet både i USA med SpaceX sin fremtreden og en generell økning av interesse i resten av verden, og da fikk jeg bare enda mer lyst til å jobbe med noe sånt. Tanken på å kunne jobbe med å enten sende noe eller noen ut i verdensrommet, fascinerte meg veldig.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber i Space Norway, et statlig heleid aksjeselskap som designer, utvikler og drifter flere norske satellittprosjekter. For å forenkle det veldig er en satellitt egentlig bare en datamaskin i verdensrommet. Forskjellen fra datamaskiner på jorda er at den skal overleve i et veldig hardt miljø i mange år, og at vi helst skal kunne kommunisere med den fra jorda.
Selv om man kanskje ikke tenker over det, bruker vi satellitter i nesten alt vi gjør her på jorda hver dag. Det kan være Google Maps på telefonen når du skal finne frem et sted, sjekke været på Yr, vitenskapelig jordobservasjon for å følge med på klimaendringer, eller følge med på ulovlig fiske utenfor norskekysten. For staten og Forsvaret er også satellitter helt nødvendig. Mye av navigasjonen og kommunikasjonen for fly og båter er helt avhengig av satellitter. Bransjen blir viktigere for nesten hver dag som går. Hvis vi plutselig mister satellittene vi har i verdensrommet, vil det få store konsekvenser – For eksempel vil flyene stoppe å gå og mye infrastruktur vil slutte å fungere.
Hverdagen min handler om å hjelpe til på de forskjellige satellittprosjektene våre der det trengs. Det kan blant annet bestå av interessenthåndtering i form av å identifisere de viktigste partene som kan påvirke prosjektet vårt, og så finne ut hvordan vi best mulig kan inkludere dem slik at sluttproduktet blir best mulig. Noen kaller meg for «rompotet» siden jeg gjør litt av alt. Jeg deltar på tekniske møter for å finne ut hvordan en satellitt skal se ut og hva den skal gjøre. Dette innebærer regelmessige møter med norsk og europeisk romindustri for å prøve å finne gode rombaserte løsninger på norske statlige behov. I tillegg drar jeg på en del konferanser i andre land for å lære mer om feltet og for å finne nye løsninger, som betyr at en del tid går med til reising, noe jeg er veldig glad i.
På samme måte som USA har NASA som driver med forskning innenfor luft- og romfartsteknologi, har vi i Europa ESA som står for «European Space Agency». De driver med all slags romaktivitet på tvers av hele Europa. Norge betaler en liten sum til dem hvert år, og i retur får Norge delta på kurs, være med på satellittprosjekter, og vi får stille med astronautkandidater. ESA arrangerer også konferanser på tvers av industrier som vi blir invitert til. Hvis ESA for eksempel vil utvikle teknologi til bruk i havnæringen, blir vi i Norge gjerne invitert til deres hovedkvarter i Nederland for å finne nye løsninger med dem.
Jeg er på jobbreise flere ganger i måneden. Jeg har for det meste reist til Sverige. Det er der den ene satellitten til Space Norway utvikles og bygges. I Space Norway driver vi med prosjekteringen, det vil si at vi definerer spesifikasjonene og kravene til satellitten, og så er det en svensk leverandør som fysisk setter den sammen. Også Nederland, Tyskland og Storbritannia er vanlige reisemål.
Hva kreves for å kunne jobbe som romteknolog?
– Det er flere veier du kan gå for å jobbe som romteknolog. Det finnes et par linjer i Norge hvor du kan studere romteknologi, men de fleste som jobber innenfor dette feltet, har ikke studert dette spesifikt. Det er mer vanlig å studere elektronikk, og for å komme inn i romindustrien kan man så bygge på kunnskapen sin gjennom diverse kurs, studentforeninger eller doktorgrader.
Både i Trondheim, Oslo, Stavanger og Tromsø finner du studentorganisasjoner som bygger raketter eller satellitter. Å delta i en slik organisasjon er min største anbefaling hvis du har interesse for dette området. Disse organisasjonene samarbeider nemlig tett med romindustrien, og der får man gjerne sponset relevante kurs og reiser. Kunnskapen man får derfra, gjør det også lettere å få sommerjobber innenfor dette feltet, og på den måten kan man gå ut av studiet med praktisk erfaring i romteknologi. Akkurat dette får man nesten ingen andre steder i verden, noe som gjør Norge en veldig god plass å komme seg inn i rombransjen på. Det er heller ingen krav til utdanningsretning for å bli med her, som gjør det til en gylden mulighet for alle rominteresserte å komme nærmere på industrien.
Mange har altså en elektronikkutdannelse i bunn, men det kan også være smart å studere fysikk, matematikk eller kybernetikk. Kybernetikk er vitenskapen om hvordan dynamiske systemer som for eksempel fartøyer, roboter og industrielle prosesser oppfører seg, og hvordan man kan styre slike systemer automatisk. I tillegg har romteknologien behov for folk med kunnskap om radio, og innen fagfeltet mekanikk. Førstnevnte handler om kommunikasjonen mellom bakken og verdensrommet, og sistnevnte om hvordan man fysisk konstruerer satellittene i seg selv.
Selv er jeg mariningeniør i bunn. Jeg har en bachelorgrad i dette, og så tok jeg en mastergrad i prosjektledelse for å bli sivilingeniør. Da jeg begynte studiet, ville jeg inn i romnæringen, men så ingen studieretninger spesifikt for dette, og valgte derfor å gå en mer generell teknisk grad. For meg var det studentorganisasjonen Orbit NTNU i Trondheim som gjorde at jeg kom inn i romindustrien.
Man tenker kanskje at man bør ha toppkarakterer i realfag for å kunne jobbe med romfart, men selv fikk jeg kun toere på alle matte-eksamenene mine på videregående. Hvis man er litt proaktiv og er flink til å ta de mulighetene man får, kan man ende opp innenfor romfart likevel. Snakk med en studieveileder eller spør industrien hva de ønsker av kompetanse. Det er mest sannsynlig en plass for deg i romindustrien uavhengig av hvilket studie du går. Husk at vi også som enhver bedrift trenger HR, markedsføring, økonomer, jurister og grafiske designere!
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Hvis man har sett opp på stjernehimmelen og tenkt at verdensrommet er spennende eller inspirerende, bør man absolutt vurdere å jobbe i romindustrien. Det passer for folk som ønsker å jobbe i høyteknologiske omgivelser som stiller krav til at man kan tilegne seg mye kunnskap. Man bør like å hele tiden pushe grenser og lære nye ting for å løse problemene man står ovenfor. Man bør også trives med å jobbe tverrfaglig i team, og da er det nyttig med en viss realfagsforståelse eller -interesse i bunn.
Hva liker du best med å være romteknolog?
– Det aller beste er å få jobbe med noe som faktisk skal til verdensrommet. Jeg er så heldig at jeg allerede har fått holdt noe i hånda som har blitt sendt til verdensrommet. Det er en helt unik følelse man ikke får i noen som helst annen bransje. Å føle at man jobber i Norges versjon av NASA er ganske fett hvis man liker teknologi, sci-fi, eller bare interesserer seg for verdensrommet.
Hva liker du minst?
– Det er mye som tar lang tid fordi satellitter krever veldig mye forarbeid før man kan sende de opp. Det betyr at man bruker mye tid på dokumentasjon, research og regneark. En satellitt kan ta opptil ti år å bygge, så på noen prosjekter er det viktig med litt tålmodighet. Personlig er jeg litt mer praktisk anlagt, og kanskje ikke like lidenskapelig opptatt av dokumentasjonen som må ligge til grunn for å realisere et prosjekt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange forskjellige muligheter. Det er en vanlig feiloppfatning at det kun er NASA i USA og Russland som driver med romfart. Sannheten er at vi har veldig mye romfartsindustri både i Norge og i Europa. Dette er en bransje som er forventet å vokse nesten eksponentielt de neste årene.
I Norge skjer det mange spennende ting på dette feltet. I 2021 vedtok regjeringen å putte en del penger i å bygge et nytt oppskytingsområde i Andøya i Nord-Norge. Aldri før i historien har det blitt skutt opp raketter til bane fra europeisk jord. Tidligere har dette bare skjedd i enten USA, Russland eller Kina. I år skal den første oppskytinga finne sted fra Norge. Det betyr at alt av industri som vil sende noe til verdensrommet, kan komme til lille Norge for å gjøre dette. Dette betyr også at Norge kommer til å se en stor økning i arbeidsplasser rundt raketter, oppskytningsområder, astronomi, og annen støttestruktur rundt dette.
Men også flere steder i Norge kan du jobbe med romfart. Osloområdet er store på å bygge satellitter og radioteknologi hos selskaper som Kongsberg, KSAT, Eidel, WideNorth, og fler. Ukjent for mange har også Norge verdens største satellittbakkestasjon på Svalbard, der det skjer mye teknisk utvikling og primært drift. Ellers i Europa er det også veldig mye romindustri, oftest i regi av ESA. Jeg kjenner folk jeg har gått på skole med som har jobbet i ESA i Sentral-Europa med å sende mennesker til månen. Det er et bredt spekter av problemer som må løses i romindustrien, og dermed kan man jobbe litt overalt. Det kommer an på hva man interesserer seg for og hva man liker å jobbe med.
Den systemforståelsen man får ved å jobbe i romfart, lar seg også lett oversette til annen norsk industri. Teknisk kunnskap, prosjektledelse og strategi er emner som er akkurat like relevante i andre teknologibedrifter som i romindustrien, så med en erfaring innenfor dette feltet, kan man også bli attraktiv i andre bransjer.
Hva tjener en romteknolog?
– Startlønna ligger på rundt 650 000 kroner. Man har gode muligheter for å få godt betalt ettersom det er så få romteknologer i Norge, og ettersom det alltid er et skrikende behov for gode ingeniører med kjennskap til romteknologi.
Hvordan er sjansene for å få jobb som romteknolog?
– Det er veldig gode sjanser, og de kommer til å bli enda bedre. Dette er en industri i kjempevekst, både i Norge og i resten av verden. Med alt som skjer i USA med Starship og SpaceX, blir det bare billigere og billigere å sende ting til verdensrommet. Da blir det flere kunder, og som følge av det blir det flere jobber. Det er derfor en veldig trygg bransje å jobbe i som ikke viser noen tegn til å bremse opp.
Tilhørende utdanninger
Romteknologi
Du får kompetanse om utforsking av verdensrommet og utvikling av ny teknologi innen romvirksomhet.
Finn studier