Romteknolog

– Å føle at man jobber i Norges versjon av NASA er ganske fett hvis man liker teknologi, sci-fi, eller bare interesserer seg for verdensrommet, sier Ulrik.
Ulrik Falk-Pettersen, 26 år
Romteknolog/prosjektingeniør
Space Norway
«Selv om man kanskje ikke tenker over det, bruker vi satellitter i nesten alt vi gjør her på jorda hver dag. »
― Ulrik Falk-Pettersen
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 04.03.2024
«Selv om man kanskje ikke tenker over det, bruker vi satellitter i nesten alt vi gjør her på jorda hver dag. »
― Ulrik Falk-Pettersen
«Hvis man har sett opp på stjernehimmelen og tenkt at verdensrommet er spennende eller inspirerende, bør man absolutt vurdere å jobbe i romindustrien. »
― Ulrik Falk-Pettersen

Hvor­for valg­te du å bli rom­tek­no­log?

– Drøm­men om å job­be med rom­fart be­gyn­te da jeg var li­ten og var borti fil­mer og da­ta­spill som hand­let om ver­dens­rom­met. Da jeg be­gyn­te på ung­doms­sko­len, var det vel­dig mye rom­ak­ti­vi­tet både i USA med SpaceX sin frem­tre­den og en ge­ne­rell øk­ning av in­ter­es­se i res­ten av ver­den, og da fikk jeg bare enda mer lyst til å job­be med noe sånt. Tan­ken på å kun­ne job­be med å en­ten sen­de noe el­ler noen ut i ver­dens­rom­met, fa­sci­ner­te meg vel­dig. 

Image
En mann med mørk skjorte og bukse står inne på et kontor. Han holder en stor boks i hendene. Det ser ut som om boksen er av metall, og at den inneholder flere små rom.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Jeg job­ber i Space Norway, et stat­lig hel­eid ak­sje­sel­skap som de­sig­ner, ut­vik­ler og drif­ter fle­re nors­ke sa­tel­litt­pro­sjek­ter. For å for­enk­le det vel­dig er en sa­tel­litt egent­lig bare en da­ta­ma­skin i ver­dens­rom­met. For­skjel­len fra da­ta­ma­ski­ner på jor­da er at den skal over­le­ve i et vel­dig hardt mil­jø i man­ge år, og at vi helst skal kun­ne kom­mu­ni­se­re med den fra jor­da. 

Selv om man kan­skje ikke ten­ker over det, bru­ker vi sa­tel­lit­ter i nes­ten alt vi gjør her på jor­da hver dag. Det kan være Google Maps på te­le­fo­nen når du skal fin­ne frem et sted, sjek­ke væ­ret på Yr, vi­ten­ska­pe­lig jord­ob­ser­va­sjon for å føl­ge med på kli­ma­end­rin­ger, el­ler føl­ge med på ulov­lig fis­ke uten­for nor­ske­kys­ten. For sta­ten og For­sva­ret er også sa­tel­lit­ter helt nød­ven­dig. Mye av na­vi­ga­sjo­nen og kom­mu­ni­ka­sjo­nen for fly og bå­ter er helt av­hen­gig av sa­tel­lit­ter. Bran­sjen blir vik­ti­ge­re for nes­ten hver dag som går. Hvis vi plut­se­lig mis­ter sa­tel­lit­te­ne vi har i ver­dens­rom­met, vil det få sto­re kon­se­kven­ser – For ek­sem­pel vil fly­ene stop­pe å gå og mye in­fra­struk­tur vil slut­te å fun­ge­re.

Hver­da­gen min hand­ler om å hjel­pe til på de for­skjel­li­ge sa­tel­litt­pro­sjek­te­ne våre der det trengs. Det kan blant an­net be­stå av in­ter­es­sent­hånd­te­ring i form av å iden­ti­fi­se­re de vik­tig­ste par­te­ne som kan på­vir­ke pro­sjek­tet vårt, og så fin­ne ut hvor­dan vi best mu­lig kan in­klu­de­re dem slik at slutt­pro­duk­tet blir best mu­lig. Noen kal­ler meg for «rom­po­tet» si­den jeg gjør litt av alt. Jeg del­tar på tek­nis­ke mø­ter for å fin­ne ut hvor­dan en sa­tel­litt skal se ut og hva den skal gjø­re. Det­te in­ne­bæ­rer re­gel­mes­si­ge mø­ter med norsk og eu­ro­pe­isk rom­in­du­stri for å prø­ve å fin­ne gode rom­ba­ser­te løs­nin­ger på nors­ke stat­li­ge be­hov. I til­legg drar jeg på en del kon­fe­ran­ser i and­re land for å lære mer om fel­tet og for å fin­ne nye løs­nin­ger, som be­tyr at en del tid går med til rei­sing, noe jeg er vel­dig glad i. 

På sam­me måte som USA har NASA som dri­ver med forsk­ning in­nen­for luft- og rom­farts­tek­no­lo­gi, har vi i Eu­ro­pa ESA som står for «Eu­ro­pean Space Agency». De dri­ver med all slags rom­ak­ti­vi­tet på tvers av hele Eu­ro­pa. Norge be­ta­ler en li­ten sum til dem hvert år, og i re­tur får Norge del­ta på kurs, være med på sa­tel­litt­pro­sjek­ter, og vi får stil­le med as­tro­naut­kan­di­da­ter. ESA ar­ran­ge­rer også kon­fe­ran­ser på tvers av in­du­stri­er som vi blir in­vi­tert til. Hvis ESA for ek­sem­pel vil ut­vik­le tek­no­lo­gi til bruk i hav­næ­rin­gen, blir vi i Norge gjer­ne in­vi­tert til de­res ho­ved­kvar­ter i Ne­der­land for å fin­ne nye løs­nin­ger med dem. 

Jeg er på jobb­rei­se fle­re gan­ger i må­ne­den. Jeg har for det meste reist til Sve­ri­ge. Det er der den ene sa­tel­lit­ten til Space Norway ut­vik­les og byg­ges. I Space Norway dri­ver vi med pro­sjek­te­rin­gen, det vil si at vi de­fi­ne­rer spe­si­fi­ka­sjo­ne­ne og kra­ve­ne til sa­tel­lit­ten, og så er det en svensk le­ve­ran­dør som fy­sisk set­ter den sam­men. Også Ne­der­land, Tysk­land og Stor­bri­tan­nia er van­li­ge rei­se­mål. 

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som rom­tek­no­log?

– Det er fle­re vei­er du kan gå for å job­be som rom­tek­no­log. Det fin­nes et par lin­jer i Norge hvor du kan stu­de­re rom­tek­no­lo­gi, men de fles­te som job­ber in­nen­for det­te fel­tet, har ikke stu­dert det­te spe­si­fikt. Det er mer van­lig å stu­de­re elek­tro­nikk, og for å kom­me inn i rom­in­du­stri­en kan man så byg­ge på kunn­ska­pen sin gjen­nom di­ver­se kurs, stu­dent­for­en­in­ger el­ler dok­tor­gra­der. 

Både i Trond­heim, Oslo, Stav­an­ger og Trom­sø fin­ner du stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­ner som byg­ger ra­ket­ter el­ler sa­tel­lit­ter. Å del­ta i en slik or­ga­ni­sa­sjon er min stør­ste an­be­fa­ling hvis du har in­ter­es­se for det­te om­rå­det. Dis­se or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne sam­ar­bei­der nem­lig tett med rom­in­du­stri­en, og der får man gjer­ne spon­set re­le­van­te kurs og rei­ser. Kunn­ska­pen man får der­fra, gjør det også let­te­re å få som­mer­job­ber in­nen­for det­te fel­tet, og på den må­ten kan man gå ut av stu­di­et med prak­tisk er­fa­ring i rom­tek­no­lo­gi. Ak­ku­rat det­te får man nes­ten in­gen and­re ste­der i ver­den, noe som gjør Norge en vel­dig god plass å kom­me seg inn i rom­bran­sjen på. Det er hel­ler in­gen krav til ut­dan­nings­ret­ning for å bli med her, som gjør det til en gyl­den mu­lig­het for alle rom­in­ter­es­ser­te å kom­me nær­me­re på in­du­stri­en. 

Man­ge har alt­så en elek­tro­nikk­ut­dan­nel­se i bunn, men det kan også være smart å stu­de­re fy­sikk, ma­te­ma­tikk el­ler ky­ber­ne­tikk. Ky­ber­ne­tikk er vi­ten­ska­pen om hvor­dan dy­na­mis­ke sy­ste­mer som for ek­sem­pel far­tøy­er, ro­bo­ter og in­du­stri­el­le pro­ses­ser opp­fø­rer seg, og hvor­dan man kan sty­re slike sy­ste­mer au­to­ma­tisk. I til­legg har rom­tek­no­lo­gi­en be­hov for folk med kunn­skap om ra­dio, og in­nen fag­fel­tet me­ka­nikk. Først­nevn­te hand­ler om kom­mu­ni­ka­sjo­nen mel­lom bak­ken og ver­dens­rom­met, og sist­nevn­te om hvor­dan man fy­sisk kon­stru­e­rer sa­tel­lit­te­ne i seg selv. 

Selv er jeg ma­rin­in­gen­iør i bunn. Jeg har en ba­che­lor­grad i det­te, og så tok jeg en mas­ter­grad i pro­sjekt­le­del­se for å bli si­vil­in­gen­iør. Da jeg be­gyn­te stu­di­et, vil­le jeg inn i rom­næ­rin­gen, men så in­gen stu­die­ret­nin­ger spe­si­fikt for det­te, og valg­te der­for å gå en mer ge­ne­rell tek­nisk grad. For meg var det stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­nen Or­bit NTNU i Trond­heim som gjor­de at jeg kom inn i rom­in­du­stri­en. 

Man ten­ker kan­skje at man bør ha topp­ka­rak­te­rer i re­al­fag for å kun­ne job­be med rom­fart, men selv fikk jeg kun toere på alle matte-eksamenene mine på vi­de­re­gå­en­de. Hvis man er litt pro­ak­tiv og er flink til å ta de mu­lig­he­te­ne man får, kan man ende opp in­nen­for rom­fart li­ke­vel. Snakk med en stu­die­vei­le­der el­ler spør in­du­stri­en hva de øns­ker av kom­pe­tan­se. Det er mest sann­syn­lig en plass for deg i rom­in­du­stri­en uav­hen­gig av hvil­ket stu­die du går. Husk at vi også som en­hver be­drift tren­ger HR, mar­keds­fø­ring, øko­no­mer, ju­ris­ter og gra­fis­ke de­sig­ne­re!

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Hvis man har sett opp på stjer­ne­him­me­len og tenkt at ver­dens­rom­met er spen­nen­de el­ler in­spi­re­ren­de, bør man ab­so­lutt vur­de­re å job­be i rom­in­du­stri­en. Det pas­ser for folk som øns­ker å job­be i høy­tek­no­lo­gis­ke om­gi­vel­ser som stil­ler krav til at man kan til­eg­ne seg mye kunn­skap. Man bør like å hele ti­den pu­she gren­ser og lære nye ting for å løse pro­ble­me­ne man står oven­for. Man bør også tri­ves med å job­be tverr­fag­lig i team, og da er det nyt­tig med en viss re­al­fags­for­stå­el­se el­ler -in­ter­es­se i bunn. 

Hva li­ker du best med å være rom­tek­no­log?

– Det al­ler bes­te er å få job­be med noe som fak­tisk skal til ver­dens­rom­met. Jeg er så hel­dig at jeg al­le­re­de har fått holdt noe i hån­da som har blitt sendt til ver­dens­rom­met. Det er en helt unik fø­lel­se man ikke får i noen som helst an­nen bran­sje. Å føle at man job­ber i Norges ver­sjon av NASA er gan­ske fett hvis man li­ker tek­no­lo­gi, sci-fi, el­ler bare in­ter­es­se­rer seg for ver­dens­rom­met. 

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er mye som tar lang tid for­di sa­tel­lit­ter kre­ver vel­dig mye for­ar­beid før man kan sen­de de opp. Det be­tyr at man bru­ker mye tid på do­ku­men­ta­sjon, re­search og reg­ne­ark. En sa­tel­litt kan ta opp­til ti år å byg­ge, så på noen pro­sjek­ter er det vik­tig med litt tål­mo­dig­het. Per­son­lig er jeg litt mer prak­tisk an­lagt, og kan­skje ikke like li­den­ska­pe­lig opp­tatt av do­ku­men­ta­sjo­nen som må lig­ge til grunn for å rea­li­se­re et pro­sjekt. 

Image
En mann med mørke klær sitter ved et skrivebord. Foran han er en rekke PC-skjermer. På en stor skjerm øverst kan vi se deler av jordkloden.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Det er man­ge for­skjel­li­ge mu­lig­he­ter. Det er en van­lig feil­opp­fat­ning at det kun er NASA i USA og Russ­land som dri­ver med rom­fart. Sann­he­ten er at vi har vel­dig mye rom­farts­in­du­stri både i Norge og i Eu­ro­pa. Det­te er en bran­sje som er for­ven­tet å vok­se nes­ten eks­po­nen­ti­elt de nes­te åre­ne. 

I Norge skjer det man­ge spen­nen­de ting på det­te fel­tet. I 2021 ved­tok re­gje­rin­gen å put­te en del pen­ger i å byg­ge et nytt opp­sky­tings­om­rå­de i And­øya i Nord-Norge. Ald­ri før i his­to­ri­en har det blitt skutt opp ra­ket­ter til bane fra eu­ro­pe­isk jord. Tid­li­ge­re har det­te bare skjedd i en­ten USA, Russ­land el­ler Kina. I år skal den før­s­te opp­sky­tin­ga fin­ne sted fra Norge. Det be­tyr at alt av in­du­stri som vil sen­de noe til ver­dens­rom­met, kan kom­me til lil­le Norge for å gjø­re det­te. Det­te be­tyr også at Norge kom­mer til å se en stor øk­ning i ar­beids­plas­ser rundt ra­ket­ter, opp­skyt­nings­om­rå­der, as­tro­no­mi, og an­nen støt­te­struk­tur rundt det­te. 

Men også fle­re ste­der i Norge kan du job­be med rom­fart. Osloområdet er sto­re på å byg­ge sa­tel­lit­ter og ra­dio­tek­no­lo­gi hos sel­ska­per som Kongs­berg, KSAT, Ei­del, WideNorth, og fler. Ukjent for man­ge har også Norge ver­dens stør­ste satellittbakkestasjon på Svalbard, der det skjer mye tek­nisk ut­vik­ling og pri­mært drift. El­lers i Eu­ro­pa er det også vel­dig mye rom­in­du­stri, of­test i regi av ESA. Jeg kjen­ner folk jeg har gått på sko­le med som har job­bet i ESA i Sen­tral-Eu­ro­pa med å sen­de men­nes­ker til må­nen. Det er et bredt spek­ter av pro­ble­mer som må lø­ses i rom­in­du­stri­en, og der­med kan man job­be litt over­alt. Det kom­mer an på hva man in­ter­es­se­rer seg for og hva man li­ker å job­be med.

 Den sy­stem­for­stå­el­sen man får ved å job­be i rom­fart, lar seg også lett over­set­te til an­nen norsk in­du­stri. Tek­nisk kunn­skap, pro­sjekt­le­del­se og stra­te­gi er em­ner som er ak­ku­rat like re­le­van­te i and­re tek­no­lo­gi­be­drif­ter som i rom­in­du­stri­en, så med en er­fa­ring in­nen­for det­te fel­tet, kan man også bli at­trak­tiv i and­re bran­sjer.

Hva tje­ner en rom­tek­no­log?

– Start­løn­na lig­ger på rundt 650 000 kro­ner. Man har gode mu­lig­he­ter for å få godt be­talt et­ter­som det er så få rom­tek­no­lo­ger i Norge, og et­ter­som det all­tid er et skri­ken­de be­hov for gode in­gen­iø­rer med kjenn­skap til rom­tek­no­lo­gi. 

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som rom­tek­no­log?

– Det er vel­dig gode sjan­ser, og de kom­mer til å bli enda bed­re. Det­te er en in­du­stri i kjem­pe­vekst, både i Norge og i res­ten av ver­den. Med alt som skjer i USA med Starship og SpaceX, blir det bare bil­li­ge­re og bil­li­ge­re å sen­de ting til ver­dens­rom­met. Da blir det fle­re kun­der, og som føl­ge av det blir det fle­re job­ber. Det er der­for en vel­dig trygg bran­sje å job­be i som ikke vi­ser noen tegn til å brem­se opp. 

Tilhørende utdanninger

Romteknologi

Du får kompetanse om utforsking av verdensrommet og utvikling av ny teknologi innen romvirksomhet.

Finn studier