Revisor

– Jeg li­ker å lede og å være den som folk går til for å få et klart svar, forteller Petter.
Petter Stedjeberg, 33 år
Revisor
Øst Revisjon, Fredrikstad
«Man må tørre å stå i konfrontasjoner og tørre å få direkte spørsmål uten å alltid kunne gi svar.»
― Petter Stedjeberg
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 24.02.2024
«Man må tørre å stå i konfrontasjoner og tørre å få direkte spørsmål uten å alltid kunne gi svar.»
― Petter Stedjeberg
«Kunnskapene til revisorer er ettertraktet, både i lederstillinger og i kontrollfunksjoner.»
― Petter Stedjeberg

Hvor­for valg­te du å bli re­vi­sor?

– I før­s­te om­gang valg­te jeg egent­lig fy­sio­te­ra­pi for­di jeg vil­le gjø­re noe in­nen­for id­rett. Men et­ter hvert for­sto jeg at det­te ikke var rik­tig ret­ning for meg. Jeg sav­net en klar fa­sit, noe hånd­fast. Fa­ren min har all­tid vært in­ter­es­sert i regn­skap og tall, og har all­tid prø­vd å fron­te re­vi­sor­bran­sjen for meg. Søs­te­ra mi snak­ket også varmt om det­te yr­ket. Det gjor­de at jeg be­gyn­te på re­vi­sor­ut­dan­nel­sen. Jeg viss­te lite om det før jeg be­gyn­te med stu­di­e­ne, men jeg falt pla­dask. 

Image
En mann med brunt hår, briller og mørkeblå dressjakke sitter ved et skrivebord på et kontor. Han har tre PC-skjermer foran seg.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Det varierer etter hvil­ken tid på året det er. Før­s­te halv­år er re­la­tivt tra­velt for re­vi­so­rer. Det er for­di vi job­ber mot fris­te­ne for å le­ve­re lig­nings­pa­pi­rer og års­regn­skap som er hen­holds­vis 31. mai og 31. juli. I den­ne ti­den er vi mye ute hos kun­de­ne og har lø­pen­de kom­mu­ni­ka­sjon med dem. Vår jobb er blant an­net å hen­te inn do­ku­men­ta­sjon fra kun­de­ne for å kon­trol­le­re og god­kjen­ne de for­skjel­li­ge regn­skaps­pos­te­ne.

Siste halv­år, et­ter at både års­regn­skap og lig­nings­pa­pi­rer er le­vert inn, be­gyn­ner pro­ses­sen med å plan­leg­ge til nes­te år. Da bru­ker vi mye tid på å møte kun­der og gjen­nom­gang av regn­skaps­pro­ses­ser. Når det er nye kun­der, er vi opp­tatt av å bli kjent med virk­som­he­ten. Det er vik­tig å ha en for­stå­el­se for be­drif­ten for å se hvor det er ri­si­ko for at regn­skaps­mes­si­ge feil kan fore­lig­ge. Vi fun­ge­rer som en type «tall-et­ter­fors­ke­re» for of­fent­lig­he­ten når det kom­mer til fram­leg­gel­se av års­regn­skap og lig­nings­pa­pi­rer.

Det kan være både be­viss­te og ube­viss­te feil i et regn­skap. Det kan for ek­sem­pel være ri­si­ko for be­viss­te feil for un­der­vur­de­ring når det kom­mer til inn­tekts­fø­ring. Mo­ti­vet kan blant an­net være å unn­gå å be­ta­le skatt på inn­tek­ten. Kan­skje en kun­de kom­mer med et års­regn­skap der det står at de har 10 mil­li­o­ner i inn­tekt, men i rea­li­te­ten har 12 mil­li­o­ner. Da må vi blant an­net inn­hen­te eks­ter­ne be­kref­tel­ser fra kun­de­ne til sel­ska­pet. I ei­en­doms­bran­sjen kan det være ri­si­ko for feil når det gjel­der ver­di­vur­de­ring av bygg. Vi må un­der­sø­ke om vir­ke­lig ver­di er la­ve­re enn det som står i regn­ska­pet.

Rundt nytt­år gjør kun­der va­re­tel­lin­ger. Da er det vår opp­ga­ve å fore­ta kon­troll­tel­lin­ger for å sjek­ke om det stem­mer. Vi har stikk­prø­ve­ba­sert tes­ting som in­ne­bæ­rer at et til­fel­dig ut­valg blir tes­tet, for vi kan ikke tes­te alt.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som re­vi­sor?

– Du kan job­be som re­vi­sor­med­ar­bei­der uten å ha stats­au­to­ri­sa­sjo­nen i grunn. Men hvis du skal kun­ne sig­ne­re som par­ter el­ler opp­drags­an­svar­lig, må du ha mas­ter. For å få god­kjen­ning som stats­au­to­ri­sert re­vi­sor, må du ha en mas­ter­grad i re­vi­sjon, samt tre års prak­sis og be­stått prak­tisk prø­ve.

Jeg tok en bache­lor i regn­skap og re­vi­sjon. Jeg fikk stats­au­to­ri­sa­sjo­nen ved å ta en prak­sis­eks­amen. For å kun­ne mel­de meg opp til den­ne eks­amen var det et krav at jeg had­de job­bet som re­vi­sor i fle­re år in­nen­for uli­ke bran­sjer. I dag er ikke det­te len­ger mu­lig og alle må gjen­nom et fem­årig stu­die­løp for å bli stats­au­to­ri­sert.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Den­ne job­ben pas­ser for man­ge uli­ke men­nes­ker, for man kan for­me yr­ket et­ter hvor­dan en selv øns­ker det. Men det er vik­tig for alle re­vi­so­rer å være struk­tu­rert og å være flink med kun­der. I til­legg bør du ha et øns­ke om å lære. For du læ­rer noe nytt hele ti­den. 

Jeg tror man­ge er for­ut­inn­tat­te om at yr­ket er kje­de­lig, men det er et mor­somt og all­si­dig yrke. Det er ikke bare å sit­te på rum­pa og tryk­ke på datamaskinen, det er mye mer. 

Yr­ket pas­ser ikke for dem som ikke er glad i tall og sta­tis­tikk. Det er hel­ler ikke noe for dem som ikke li­ker å kon­fron­te­re og å være litt un­der­sø­ken­de og spør­ren­de. Man må tør­re å stå i kon­fron­ta­sjo­ner og tør­re å få di­rek­te spørs­mål uten å all­tid kun­ne gi svar. Be­drif­te­ne ser gjer­ne på deg som en le­den­de per­son som skal kun­ne alt. Du er den de går til hvis det er tun­ge og tøf­fe spørs­mål. 

Hva li­ker du best med å være re­vi­sor?

– Jeg li­ker å lede og å være den som folk går til for å få et klart svar. Det er gi­ven­de å lære opp folk. Så for meg er det ikke kon­trol­len som er det mest spen­nen­de, det er alt det and­re rundt. Det å dra ut å møte folk, lære om alle bran­sjer og å lære om hvor­dan ting fun­ge­rer. 

Hva li­ker du mi­nst?

– Til ti­der er det et vel­dig stort jobb­trykk, og jeg mis­li­ker å ikke kun­ne le­ve­re til ut­tal­te tids­punkt fra min side. Hvis jeg har sagt et tids­punkt, vil jeg gjer­ne hol­de det. Men det er ikke all­tid det lar seg gjø­re, og det å skuf­fe kun­der, sy­nes jeg er kje­de­lig.

Image
En mann i mørkeblå skjorte og dressjakke, brunt belte og hvite bukser står foran en stor skjerm. Han har brunt, mørkt hår og briller. Han er i et møterom. Han peker mot skjermen.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– In­nen­for re­vi­sjon er det man­ge for­skjel­li­ge vei­er å gå, spe­si­elt i de sto­re sel­ska­pe­ne. Du kan spis­se deg inn på bran­sjer, for ek­sem­pel ei­en­doms­bran­sjen el­ler bygg- og an­leggs­bran­sjen. Så er det di­ver­se te­ma­er som du kan spis­se deg inn på in­nen­for skatt og av­gift. I mind­re sel­ska­per, slik her jeg job­ber, må du gjø­re det meste. Det pas­ser meg godt for du læ­rer mye og du får en bratt læ­rings­kur­ve. Det du ikke får er den syl­spis­se kom­pe­tan­sen si­den du ikke job­ber med det sam­me hele ti­den.

Kunn­ska­pe­ne til re­vi­so­rer er et­ter­trak­tet, både i le­der­stil­lin­ger og i kon­troll­funk­sjo­ner. De som sø­ker et­ter en øko­no­mi­sjef el­ler en øko­no­mi­le­der, ser gjer­ne et­ter en med bak­grunn som re­vi­sor. Som re­vi­sor har du der­for et spring­brett til man­ge le­der­yr­ker in­nen­for øko­no­mi. 

Hva tje­ner en re­vi­sor?

– Det va­ri­erer veldig ut ifra hvor i lan­det du er og ut fra hvil­ket fir­ma du job­ber i. Man­ge fir­ma­er ope­re­rer også med di­ver­se bo­nus­ord­nin­ger. En re­vi­sor­med­ar­bei­der star­ter gjer­ne med en lønn på rundt 500 000. Øk­nin­gen er bratt de før­s­te åre­ne. I de stør­re fir­ma­ene er det et mel­lom­ledd mel­lom part­ner/opp­drags­an­svar­lig som ofte kal­les «man­ager». Er du de­di­kert og flink nok, kan du klat­re opp­over hvor start­lønn for tit­te­len kan være alt fra 800 000 til opp mot en mil­li­on. Du kan bli opp­drags­an­svar­lig i alle fir­ma­er. Hvor mye lønn du får, vil av­hen­ge av hvor mye jobb du tar på deg.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som re­vi­sor?

– Det er man­ko på re­vi­so­rer. Fir­ma­et jeg job­ber i tren­ger folk, og det gjør de sto­re fir­ma­ene også. Som re­vi­sor er du at­trak­tiv, og der­for er det man­ge som star­ter som re­vi­so­rer, som får and­re stil­lin­ger. Det gjør at det hele ti­den er et­ter­spør­sel et­ter nye re­vi­so­rer.