Reseptarfarmasøyt

Hvorfor valgte du å bli reseptarfarmasøyt? 

– Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker, og har vært fascinert av kroppen og hvordan legemidler virker. Farmasi var en perfekt kombinasjon for meg, fordi det blander biologi, kjemi og kommunikasjon med mennesker i hverdagen. Dette er en kombinasjon jeg virkelig trives med. 

Image

Foto: Thor Myklebust

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på et senterapotek med lange åpningstider og høyt tempo, og det passer meg godt. De fleste kundene kommer mellom klokken 10.00 og 16.00, og vi møter mennesker i alle aldre og livssituasjoner. 

Som reseptarfarmasøyt bruker jeg mesteparten av dagen på å ekspedere resepter. Det innebærer å kontrollere at legemidlene er riktige, sikre at det ikke oppstår farlige interaksjoner, og vurdere om dosering og behandlingsvalg er faglig forsvarlig. Vi gir også veiledning om hvordan legemidler skal brukes trygt, og svarer på spørsmål om bivirkninger, egenomsorg og kosttilskudd.

I tillegg hjelper vi kunder som kommer inn uten resept, og gir råd om alt fra smertestillende og allergimedisin til prevensjon og livsstilsendringer. Vi kan ikke stille diagnoser, men vi vurderer ofte om kunden bør kontakte lege. 

En viktig del av jobben er også å sikre at apoteket følger regelverk og kvalitetsrutiner. Vi dokumenterer avvik, gjør faglige vurderinger, og håndterer reklamasjoner og legemiddelmangel. Mange farmasøyter har også ansvar for tjenester som vaksinasjon, medisinstart eller inhalasjonsveiledning.

Variasjonen i oppgaver og kundegrupper gjør at ingen dager er like. Yrket krever faglig trygghet, presisjon og gode kommunikasjonsevner – og det gir mye tilbake når man vet at man bidrar til tryggere legemiddelbruk i samfunnet.

Arbeidstidene varierer også, der dagvaktene er fra 09.00 til 16.00, kveldsvakter 10.00 eller 11.00 til 19.00 eller 20.00, mens stengevakten er fra klokken 14 eller 15 til 21.10.

Hva kreves for å kunne jobbe som reseptarfarmasøyt? 

– For å bli reseptarfarmasøyt må du ta en treårig bachelor i farmasi fra en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er en beskyttet yrkestittel, så du må også søke autorisasjon hos Helsedirektoratet før du kan jobbe i yrket. 

For å komme inn på bachelorstudiet må du ha generell studiekompetanse og realfag. Du må enten ha R1 eller S1 + S2 i matematikk, i tillegg til kjemi 1. I noen tilfeller må du også velge et ekstra realfag, som kjemi 2, fysikk 1 eller biologi 1. Det betyr at du kan velge det faget du er flinkest i eller liker best. 

Jeg tok først apotektekniker på videregående, og etter det tok jeg 1 år med påbygg. Deretter brukte jeg litt tid som privatist for å ta de realfagene jeg manglet, som for meg var matematikk R1, kjemi 1 og biologi 1. Jeg valgte biologi fordi det interesserte meg mer enn fysikk, og det var også der jeg gjorde det best. 

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg tenker at siden dette er et yrke hvor man jobber mye med legemidler, bør man ha en viss interesse for legemidler og helse. Men også like å hjelpe mennesker. Du bør være nøyaktig, ha omsorgsevne og kunne kommunisere godt. 

Man må like å jobbe, snakke med og hjelpe mennesker, også mennesker i sårbare situasjoner. Selv om man ikke trenger å være utadvendt, bør man klare å ha god kontakt med kunder. Det kan også være en fin egenskap å takle høyt tempo. 

Hvis du ikke er veldig glad i rutiner eller synes det er krevende å følge regler og retningslinjer, så kan det bli vanskelig. Yrket passer heller ikke for de som ikke trives med å jobbe med mennesker. Som reseptarfarmasøyt kreves det empati og ansvarsfølelse, og evnen til å stå i et visst arbeidspress. 

Hva liker du best med å være reseptarfarmasøyt? 

– Jeg får brukt fagkunnskapen min til å hjelpe folk med noe viktig. Mange er usikre på hvordan legemidler skal brukes, og vi vet at rundt 50 prosent bruker dem feil. Derfor føles det meningsfylt å kunne gi trygg, tydelig og riktig veiledning, og se at folk blir tryggere og mer informerte.

Jeg liker også at jobben består av et samarbeid på tvers av andre helsepersonell, som leger, veterinærer, sykepleiere og apotekteknikere. Det gjør at jeg alltid føler at jeg lærer noe nytt. 

Faget er stadig under utvikling, det kommer hele tiden nye legemidler og retningslinjer, og det gjør at jeg også utvikler meg videre, selv om jeg er ferdig utdannet. 

Det beste er kanskje følelsen av å kunne gjøre en forskjell. Mange vet lite om legemidler, og det å kunne bruke kunnskapen vår til å gi god informasjon og veiledning, betyr mye. 

Hva liker du minst? 

– Det kan være hektiske dager, særlig når det er mange kunder, kanskje noen utfordrende kunder og mye som skal kontrolleres. Da gjelder det å holde hodet kaldt. 

Det er også krevende når legemidler mangler, man vil jo hjelpe, men noen ganger har vi ikke det legemiddelet kunden trenger. Slike situasjoner kan ta energi. 

Samtidig trives jeg med at det skjer mye, men hvis man ikke gjør det, finnes det alltid mindre apotek som er roligere. 

Image

Foto: Thor Myklebust

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Mulighetene er egentlig ganske mange. Du kan videreutdanne deg innen legemiddelinformasjon, ledelse eller klinisk farmasi. Med bachelor kan du bygge på med master og bli provisorfarmasøyt. Det åpner døren for jobb innen legemiddelindustri, sykehus, grossist, forskning eller undervisning. 

Hvis du ønsker å undervise, kan du ta PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) og jobbe som lærer. Jeg synes det er mange muligheter som reseptarfarmasøyt også, særlig nå som det er så stor mangel på farmasøyter. Mange arbeidsgivere er mer fleksible enn før. 

Hva tjener en reseptarfarmasøyt? 

– Lønn varierer med erfaring, arbeidssted og hvilken kjede man jobber i. Offentlig ansatte tjener som regel litt mindre enn de i privat sektor, men forskjellene er ikke store. Startlønn som nyutdannet ligger gjerne mellom 490 000 og 540 000 kroner. Men farmasøytforeningen anbefaler å ikke godta under 550 000 som nyutdannet. 

Etter noen år kan man forvente mellom 550 000 og 600 000 kroner. Får man et større ansvar på arbeidsplassen, kan man ofte få lønnstillegg. Det er også noen forskjeller mellom kjedene. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som reseptarfarmasøyt? 

– Veldig gode, vil jeg si. Det er stor etterspørsel over hele landet, både i byene og i distriktene. Du kan jobbe offentlig eller i privat sektor, og det er et veldig ettertraktet yrke. Det er lett å få jobb etter endt utdanning, særlig i helsesektoren. Jeg anbefaler yrket på det varmeste til dem det passer for.