Rekvisitør Luca Rossi

Hvorfor valgte du å bli rekvisitør?

– Jeg vokste opp i Como i Nord-Italia. Faren min hadde et karosseriverksted og kanskje det var spiren til at jeg vokste opp med en interesse av å gjøre noe kreativt i en type praktisk kunstform. Han spraymalte blant annet biler og jeg var en entusiastisk assistent i oppveksten.

Jeg er ingen kunstner, men en kunstnersjel som elsker teater og håndverk, er nevenyttig og glad i å lage, skape og forme. Jeg ville ha et yrke som kombinerte mine interesser og valgte en utdanning som rekvisitør. Jeg flyttet til London, jobbet på et kunstgalleri og tok en bachelor i scenekunst.

Det var mange nordmenn på mitt college og en fortalte meg om en ledig stilling på Operaen i Kristiansund. Jeg var lei av London, en beintøff by for scenearbeidere og søkte stillingen i det ukjente norske Vestlandet. Det var et godt valg. Jeg lærte masse og var både teatermaler og rekvisittmaker. Underveis har jeg lært meg norsk og det er viktig for å sette meg inn i et teaterstykke på en norsk scene.

Jeg flyttet videre til Stavanger for å jobbe på Rogaland Teater. Det første året jobbet jeg som teatermaler, og året etter begynte jeg som rekvisitør og rekvisittmaker. For tiden jobber jeg på Nationaltheatret som rekvisitør.

 Om et par dager er det premiere og i forkant er alle involverte på grensen til sammenbrudd – når den er over – senker vi skuldrene og følger oppsetningen, og snart er det tid for et helt nytt stykke. Nei, jeg blir ikke materielt rik av denne jobben, men for meg er det viktigst at jobben er en livsstil og en lidenskap.

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg følger en produksjon fra start til slutt. Alle oppsetninger begynner med at hele teamet leser manus og at vi får en felles visjon om hvordan stykket skal framstilles. Vi setter i live ideene til scenografen og regissør. Vi har straks premiere og jeg har jobbet med rekvisitter i syv uker. De siste dagene før premiere er det alltid litt stress, mye skjer og ofte må vi jobbe dobbelt med prøver.

Min jobb varierer i forhold til hvilket stykke vi setter opp og jeg både kjøper inn og lager det vi trenger. Rekvisitter er alt man kan plassere, som for eksempel en kopp, et stearinlys, en veske, et våpen eller smykker. I stykket jeg jobber med nå, Nibelungensringen – en opera av Wagner som er gjort om til et teaterstykke og spilles på Nationaltheatret – har jeg blant annet patinert plastsverd for at de skal se både gamle og brukte ut. Jeg samarbeider mye med verkstedet hvor de lager metall og tre.

Jeg er med på prøvene og noterer hvordan rekvisittene skal brukes og når. I tillegg må jeg få logistikken rundt scenen til å fungere. Rekvisitter kan være på begge sider av scenen, på forskjellige elementer på scenen og sammen med skuespillere.

Jeg er nøye forberedt til hver forestilling og alle rekvisitter er organisert i forhold til stykket. Skuespillerne må alltid ha rekvisitten på nøyaktig rett plass. Hvis de for eksempel skal ta en kaffe må de ha en kopp akkurat da. Jeg bytter ut og setter inn nye rekvisitter i pausene.

Det er ofte flere forestillinger på samme scene. Det betyr at alle rekvisitter må ryddes ut og settes opp igjen til neste forestilling. Sceneteknikerne fjerner kulissene og de store scene- elementene mellom hver forestilling.

Scenografien varierer mellom forestillinger. Det kan være for eksempel en skog, en by, inne i et rom – hvor som helst – og det gjelder også mengden av rekvisitter som avhenger av visjonen til både scenograf og instruktør. Barneforestillinger er for meg det morsomste å jobbe med. Det er utrolig hva man kan lage for å skape en fantasiverden for barn, og det er gøy!

Det er mange utfordringer med nye skuespillere, nytt kunstnerisk tema. Jeg liker ikke å kjede meg så dette er en positiv utfordring.

Hva kreves for å kunne jobbe som rekvisitør? 

– Det er ingen skole i Norge som utdanner rekvisitører og det er mange ulike bakgrunner i dette yrket. Det som kreves er en kjærlighet for teater, kunstinteresse, og en forståelse for stil og historie. Å være kreativ og flink med hendene er helt nødvendig. Vi gjør litt av alt: maling, grafikk, sying, og støpning.

Selv tok jeg en bachelorgrad i Scenic Arts på Rose Bruford College i London. Som nevnt var det mange nordmenn som utdannet seg på skolen. I studietiden hadde jeg praksis ved flere teatre i England, Italia og Tyskland. I ettertid har jeg tatt mange kurs for å bli bedre på materialkunnskap og et morsomt kurs jeg tok var i scenepyroteknikk. Med det vil jeg si at en rekvisitør bør være nysgjerrig og like å utforske nye teknikker.   

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg jobber med mange forskjellige typer mennesker og hvert oppsett betyr nye folk. Jeg synes det er essensielt å være flink å samarbeide med andre mennesker, siden vi ofte jobber tett med andre avdelinger på teater, som kostymesyere, sceneteknikere, lyd – og lys folkene, og flere. For min del jobber jeg med et nytt team hver annen måned noe som betyr at jeg må være sosial og enkel å samarbeide med.

Det er alltid litt stress før en premiere og det må man tåle. Å være glad i å lage ting og ha innsikten i hvilke ting som passer i de ulike stykkene er av stor betydning. Ellers må man være rask og løsningsorientert når det trengs, og ikke minst være omgjengelig, organisert og ryddig. Det passer dårlig for de som vil ha en fast arbeidstid siden vi jobber både dag, kveld og helger.

Jeg må påpeke at det også er viktig å være i god fysisk form. Vi går mye, og noen ganger kryper vi eller klatrer på scenen med rekvisittene som også kan være veldig tunge.

 Hva liker du best med å være rekvisitør? 

– Det er alltid nye prosjekter og nye utfordringer. Det beste for meg er å alltid ha en ny oppsetning, et slags uskrevet ark og et nytt prosjekt. Jeg er også litt fleksibel og kan organisere noe av arbeidstiden selv.

Hva liker du minst?

– Å jobbe helger, og mange dobbeltvakter før premierer kan være tøft.

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tenker at interessene dine bestemmer hvilken type jobb du ønsker. Jeg elsker teater og det ble mitt valg. Mange jobber frilans og mulighetene er i film, reklame, TV, på museum, med events og også med interiørstyling. På grunn av min erfaring har jeg også jobbet litt som frilans i filmindustrien. Man kan ta flere kurs for å lære nye teknikker og bruke forskjellige materialer. 

Hva kan man forvente i lønn som rekvisitør? 

– For en fast ansatt er en vanlig lønn med tillegg i underkant av 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som rekvisitør? 

– Jeg har vært heldig og har fått faste stillinger. Det er dessverre ikke så mange faste jobber og derfor er det vanlig å jobbe som frilanser. Rekvisitørverdenen er liten i Norge og man må stå på for å få et godt rykte og nettverk.