Rekvisitør

Hvorfor valgte du å bli rekvisitør?

− Jeg gikk formgivingsfag på videregående samtidig som jeg var med i en amatørteatergruppe. Siden jeg kunne tegne og male litt, fikk jeg ansvar for scenografien. Det syntes jeg var utrolig gøy. Da jeg skulle studere, valgte jeg derfor en utdannelse som kombinerte scenografi og kostymedesign. Det jeg siden ble rekvisitør, er litt tilfeldig. Gjennom jobben som scenograf endte jeg opp med å gjøre mest rekvisittarbeid. Det syntes jeg var veldig moro, og dermed ble jeg værende i dette yrket.
 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber på Det Norske Teatret, og jobben varierer veldig ut fra hvilke forestillinger som settes opp. Som rekvisitør har jeg ansvar for å utføre det scenografen har sett for seg med tanke på rekvisitter. Det innebærer blant annet at jeg må skaffe tilbehør og gjenstander som er passende for forestillingene. Det kan være alt fra møbler til drikkeglass til våpen og grafiske elementer. 

Arbeidsdagen varierer mye, alt etter om det nærmer seg premiere eller om vi er midt i prøver. Under prøvene handler det om å sørge for at skuespillerne og regissøren har alt de trenger. Ofte jobber vi med flere produksjoner parallelt – det er gjerne to om gangen som vi har hovedansvaret for, og så kan vi hoppe inn og hjelpe til på andre hvis noen kolleger er syke eller jobber kveld. 

Produksjonene er som regel i ulike faser: noen tidlig i prosessen, andre lenger ute. Vi har faste produksjonsmøter – som regel ett i uken per produksjon. Da deltar representanter fra alle fagområdene: regi, scenografi, inspisient, lys, lyd, kommunikasjon og flere. Det kan være 10–15 personer i rommet.

Generelt må rekvisitører samarbeide med alle avdelingene på huset. Vi jobber tett med rekvisittmaker om utseendet og detaljer på det som skal lages, med lysavdelingen hvis en lampe skal kobles til lyssystemet, med malersalen hvis en stol skal males i en ny farge, og med snekkeren hvis noe må repareres eller lages. Vi samarbeider også med sceneteknisk – de som rigger opp og flytter kulisser under forestillingen – og med lyd-, lys- og kostymeteknikere. 

Som regel er det bare én rekvisitør per produksjon. Det innebærer at vi har selvstendig ansvar for at rekvisittene er på plass. I forarbeidet jobber vi mye alene. Av og til er vi litt rekvisittmaker også, og kan for eksempel reparere eller lage små ting selv. Vi gjør også en del grafisk arbeid. 

Nå holder jeg på med å lage en vintage innpakning til en Kvikk Lunsj som skal se ut slik den gjorde på 60-tallet. Da må jeg også ut å kjøpe sjokoladen, pakke den ut, for så å pakke den inn i innpakningen jeg har laget.

På huset har vi 12 ulike lager fordelt på forskjellige etasjer, i tillegg til et eksternt lager. Noen av lagrene er store med møbler, andre små med kjøkkenutstyr, medisinsk utstyr, leker eller kunstige blomster. Hvis vi kan, bruker vi det vi har på lagrene til forestillingene. Men ofte må vi handle nytt. Ting er kanskje slitt eller ødelagt, og ofte trenger vi flere like eksemplarer eller spesielle tidsepoke-rekvisitter. Så hvis du liker å shoppe, men ikke vil bruke egne penger, er denne jobben gull.

En del av hverdagen er å være kreativ problemløser, for det dukker opp nye problemstillinger i hver produksjon. Det gjør at vi googler mye rart – alt fra sexdukker og torturinstrumenter til gamle kamerablitzer. Man blir aldri utlært som rekvisitør. To kolleger kan ha jobbet like lenge, men ha helt ulik erfaring – én har kanskje jobbet mye med våpen, en annen nesten aldri. 

Arbeidsoppgavene spenner fra kontorarbeid til fysisk arbeid. Noen dager sitter vi mye foran PC-en, andre dager løper vi mellom lagerrommene hele dagen. Jobben kan være fysisk krevende – vi bærer, løfter og flytter mye.

Når en forestilling skal spille, kommer vi gjerne inn 2–3 timer før den starter. Da handler vi inn ferske ting som mat eller andre forbruksvarer, gjør klart det vi kan på rekvisittrommet og plasserer deretter rekvisittene ut på scenen. 

Under forestillingen kan vi ha skift underveis: dele ut rekvisitter til skuespillerne, hjelpe med hurtigskift, flytte gjenstander eller rydde unna. Noen ganger har vi ingen skift underveis, og da gjør vi andre oppgaver mens forestillingen går. Det kan for eksempel være administrativt arbeid eller forberedelser til neste produksjon. Etter forestillingen tar vi alt ned og rydder det bort.

Arbeidsbelastningen varierer fra sesong til sesong. Noen perioder er veldig hektiske, andre roligere. En produksjon tar vanligvis åtte uker – fire uker i prøvesal og fire uker på scenen – men vi starter gjerne forarbeidet flere måneder før. Jeg jobber stort sett 35,5 timer i uka med skiftordning. Det kan bety både dag-, kveld- og helgearbeid, og i noen perioder kan vi jobbe opptil elleve dager i strekk.

Hva kreves for å kunne jobbe som rekvisitør?

− Det finnes ingen egen utdannelse for å bli rekvisitør. Det nærmeste man kommer er rekvisittmaker som man kan studere i England. Det er mer på fagskolenivå og dreier seg mest om håndverk og spesialteknikker som snekring, skulpturering og støping. En rekvisitør har en mer koordinerende og praktisk rolle på tvers av fagområdene. Selv om vi av og til lager ting selv, handler det i større grad om å skaffe, organisere og tilrettelegge rekvisittene.

De som jobber som rekvisitører i dag, har svært ulik bakgrunn. Mange har utdanning innen scenografi, film og TV eller en annen form for kunstutdannelse. En bakgrunn innenfor kunst og håndverk er kanskje det vanligste utgangspunktet. Samtidig er det ingen fast vei inn i yrket, og folk tar med seg ulike erfaringer og kunnskap inn i rollen.

Førerkort klasse B er i de fleste tilfeller et krav for å få jobb siden man ofte må ut og frakte ting som krever bil. Og hvis man jobber innen film og TV, er man gjerne på location der man må møte opp midt på natten, eller det er umulig å komme dit uten bil.

Min egen vei inn i yrket startet med formgivingsfag på videregående. Siden tok jeg ett år med kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Deretter tok jeg en bachelorgrad ved Birmingham City University som kombinerte scenografi og kostymedesign. Senere tok jeg en mastergrad i produksjonsdesign ved American Film Institute Conservatory i Los Angeles. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Som rekvisitør bør du være kreativ, samtidig som du er relativt god på logistikk. Du må ha interesse for scenekunst, kunne tenke kjapt og ta raske avgjørelser. Ting endrer seg ofte i siste liten – kanskje går noe i stykker eller mangler – og da må du raskt finne alternativer. 

Yrket passer ikke for deg som trives best med faste rutiner og synes stor variasjon i hverdagen er slitsomt. Du kan ha planlagt dagen nøye, men i løpet av de første fem minuttene på jobb kan hele planen være kastet ut av vinduet, og da må du klare å legge en ny. Det passer heller ikke for deg som tenker at du tar en utdanning og så er du ferdig utlært. I dette yrket vil det alltid være noe nytt å lære. 

Hva liker du best med å være rekvisitør?

− Det jeg liker best, er nettopp variasjonen i arbeidsoppgavene og at jeg får jobbe i et veldig kreativt miljø. Det er også noe helt eget å høre jubelen fra salen når forestillingen er ferdig. Det gir en god følelse å se det ferdige resultatet på scenen og vite at det fungerer.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er den uforutsigbare arbeidstiden. I tillegg er det ikke særlig godt betalt – det ligger på grensen til å være et lavlønnsyrke. Men du tar ikke denne jobben for å bli rik.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som rekvisitør kan du også jobbe i film, TV og reklame. Grunnprinsippene – å skaffe ting og tilpasse dem til scenografien – er de samme, men arbeidsmåten er annerledes. Tempoet, tidspresset og kravene til realisme er ofte mye høyere der enn på scenen.

Hvis man vil skifte bransje, kan det være muligheter for å få jobb som boligstylist. Erfaring som rekvisitør kan være veldig relevant siden oppgavene overlapper med rekvisitørens arbeid.

Hva tjener en rekvisitør?

− Vi følger tariffen, så lønnen avhenger av utdannelse, alder og erfaring. Akkurat nå ligger det laveste nivået på rundt 570 000 kroner, og maksimum på cirka 630 000–645 000 kroner. Dette inkluderer skifttillegg.

Det finnes også muligheter for overtid, men det varierer mye fra arbeidsplass til arbeidsplass. Stort sett er det muligheter for ekstra arbeid i forbindelse med en premiere, så da vil man få tillegg for det.

Hvordan er sjansene for å få jobb som rekvisitør?

− Sjansene varierer mye, avhengig av om man inkluderer film og TV. For tre år siden ville jeg sagt at det var stor sjanse, men nå er situasjonen annerledes. Mange norske produksjoner er redusert fordi det ofte er billigere å filme i utlandet.

Rekvisitør er et yrke der erfaring teller svært mye. Faste stillinger blir som regel utlyst, men dersom man trengs som vikar på kort varsel, annonseres det ikke alltid. Det kan derfor være smart å sende åpne søknader til avdelingsledere for å selge seg inn. 

I starten må man ofte være frempå og kanskje også villig til å jobbe litt uten betaling for å skaffe seg erfaring ved å for eksempel bidra ved lokale oppsetninger som amatørteater og skolerevyer. Utdanning innen grafikk eller håndverksfag kan også være en inngang, særlig hvis en produksjon har behov for grafiske elementer.