Rekvisitør

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Denne jobben valgte jeg bevisst, etter å ha prøvd meg i mange andre yrker. Jeg savnet å kunne bruke min kreativitet. Jeg var arbeidsledig en periode, og fikk gjennom Aetat mulighet for praksisplass på teateret. Dette var i 2005, og jeg jobbet i bransjen de neste åtte årene uten fast kontrakt. Siden 2014 har jeg vært fast ansatt og de siste tre–fire årene har jeg vært fagansvarlig for avdelingen.

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Det varierer med hva slags teaterstykke jeg jobber med, og hvor langt vi er kommet i produksjonen. På Nationaltheatret blir hvert stykke tildelt en individuell rekvisitør som følger produksjonen fra første prøvedag til siste spilledag. Jeg finner frem, kjøper inn eller lager rekvisitter og får logistikken rundt og alt på scenen til å fungere.

Under leseprøven noterer jeg rekvisitter som det kommer frem av teksten at blir brukt i stykket. For eksempel hvis det står i manuset at noen drikker te – da vet jeg at jeg trenger en tekopp. Det står ikke alltid i manus hvilke rekvisitter som trengs til et stykke, så dette er noe jeg må finne ut av. Også er det litt opp til stilen til stykket, regissør, scenograf eller skuespiller sitt ønske om hva vi til slutt bruker eller ikke. Vi har vanligvis åtte ukers prøveperiode.

Det er veldig mye planlegging og logistikk i denne jobben. En forestilling skal se lik ut hver gang den spilles, både for opplevelsen til publikum og for skuespillernes trygghet, og derfor må rekvisittene tåle hele spilletiden.

Her på teateret spiller vi flere stykker som rullerer på samme scene. Det kan være prøver på et stykke om dagen, og så rigges scenen om til en annen forestilling om kvelden. Det kan være to–tre forestillinger som benytter samme scenerom i løpet av en uke. Det betyr at vi må gjøre en god jobb med å lagre alle ting på sidescene og bakscene, mens den andre forestillingen er på. Jeg må vite nøyaktig hvor alt er, og raskt kunne rydde alt ut og inn på scenen til forestillingen. Planleggingen går ned til de aller minste detaljer, og kan være helt avgjørende for at et stykke skal fungere på scenen.

Under spilleperioden er jeg med på forestillingen og sørger for at alle rekvisitter har sine riktige plasseringer og hjelper til med sceneskift. Ved sceneskifte kan det være at jeg krabber inn i mørket på scenen og bytter ut noe, eller jeg kan rekke en gjenstand til en av skuespillerne.

Høysesongen vår er fra høst til senvinteren. Mot våren er alle stykkene som går, godt innarbeidet, og det er litt roligere tider. Jeg kan ha veldig lange arbeidsdager i perioder. Det kan være en nervepirrende jobb. Det er mye som avhenger av at jeg har gjort jobben min godt. Alt skal fungere knirkefritt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Yrket krever ingen formell utdannelse. Selv har jeg en kunstutdannelse, men dette er ikke noe krav. Det som er viktig er at du er den rette typen. Her på avdelingen er vi personer med veldig ulik bakgrunn.

Det som teller høyest er at man har en forståelse for faget. Det er også veldig nyttig å ha kjennskap til ulike epoker, stiler og kulturhistorie.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man skal ikke ha noen store fysiske begrensninger. Vi må både krype og klatre rundt med rekvisitter. Dette er ikke et miljø som er tilpasset dårlig bevegelighet. Man må også tåle stress og nerver som følger med teaterlivet.

Ellers må man ha et liv der det fungerer å jobbe til ulike tider, og ha periodevis veldig lange dager. Man må ta hensyn til dette om man har familie, og skal få kabalen til å gå opp med å passe på barna.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller beste er at jeg kan få jobbe kreativt. At jeg i tillegg har en variert arbeidsdag, har frihet og ansvar er tipp topp. Dessuten har vi syv ukers ferie her på teateret. Jeg har barn, og det er helt supert å kunne ha hele ferien sammen.

Hva liker du minst ved jobben din?

– Det er i perioder mye jobb i helger og kvelder. Jeg spiller i band på fritiden og det kan for eksempel være vanskelig å ha faste øvingsdager.

Image

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben til?

– Her trenger man ikke å være en A4-person. Det du trenger er å være kreativ, ha empati og forståelse. Vi rekvisitører skal hjelpe andre med å uttrykke det de skal, vi er kunstnernes hjelpere.

Man må tåle stress, tenke fort, handle raskt og fikse ting fort. Det er mange ting å holde styr på, så man må kunne ha kontroll og logistisk sans.

Man bør også ha litt psykologisk teft, med tanke på at det kan være mye nerver og stress på gang under et teaterstykke. Innimellom kan det gå en kule varmt, men det får en tåle så lenge en kan snakke sammen i god tone senere.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Rekvisitører kommer ofte med en variert bakgrunn. Om du så har vært rørlegger eller jobbet på sjøen så kan du få bruk for bakgrunnen din, og har man jobbet som rekvisitør kan man nok også brukes til mye annet. Her på teateret er det mange som blir lenge i jobben.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Snittlønna her på avdelingen ligger på 514 000 inkludert skifttillegg og andre B-tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Hos oss bør du ha en god del erfaring før du får fast ansettelse. Det gjelder å få en fot innenfor i bransjen, ta vikariater og steppe inn der det trengs. I film- og TV-bransjen er det mest vanlig å jobbe som frilanser.