Reiseleder

Hvor­for valg­te du å bli rei­se­le­der?

– Da jeg gikk id­retts­lin­jen på vi­de­re­gå­en­de, hadde vi så­kalt «tre­nings­le­del­se» der vi lag­de tre­nings­ti­mer selv. Det å lede res­ten av klas­sen pas­set meg midt i blin­ken. Jeg ten­ker at det må ha star­tet mine tan­ker om å bli rei­se­le­der.

Jeg har jeg all­tid likt å ha an­svar, plan­leg­ge ak­ti­vi­te­ter og lede grup­pen. Jeg meld­te meg alltid først da det var det snakk om plan­leg­ging av en ny tur med ven­ner el­ler fa­mi­lie. Jeg fant både ho­tel­ler, fly og ste­der vi skul­le be­sø­ke. I til­legg les­te jeg meg mest mu­lig opp for å «gui­de» and­re.

Yr­ket er unikt, sy­nes jeg. Man får mu­lig­he­ten til å opp­le­ve og lære seg utro­lig mye. Jeg er norsk, født i Po­len. Nå bor jeg i Spa­nia og læ­rer meg spansk. Sam­ti­dig har vi man­ge svens­ke, dans­ke og fins­ke gjes­ter. Jeg bor sam­men med to fins­ke kol­le­ga­er. I star­ten tenk­te jeg at det blir stress å snak­ke så man­ge uli­ke språk, men det gikk vel­dig fint.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Jeg job­ber i Ving på uli­ke de­sti­na­sjo­ner. Man sø­ker på en ny de­sti­na­sjon for én se­song. Som­me­ren 2023 var jeg på Mal­lor­ca, nå er jeg på Gran Ca­na­ria, og et­ter fe­ri­en i Norge rei­ser jeg til Tyr­kia for som­mer­se­son­gen. Når man er på en de­sti­na­sjon, job­ber man i et team. Vi er vel­dig tett på hver­and­re, for­di vi job­ber, bor og til­brin­ger fri­tiden sam­men. Man blir fort knyttet til hver­and­re, og får ven­ner for li­vet.

I den­ne job­ben er alle da­ge­ne helt uli­ke. Jeg har en vel­dig mor­som og va­ri­ert hver­dag. En dag kan jeg være på fly­plas­sen og ta imot gjes­ter. Jeg sier ifra hvor de skal gå til bus­sen. Et­ter det er jeg med i en av bus­se­ne. Trans­fer til ho­tel­ler tar ca. en halv time, og på den ti­den gir jeg en del in­for­ma­sjon til gjes­te­ne.

På Gran Ca­na­ria har vi of­test gjes­ter som kom­mer for én uke, men det fin­nes også noen som bru­ker å være to uker el­ler enda leng­re. De fles­te som kom­mer hit, har vært her før. Når jeg spør folk på bus­sen om hvor man­ge gan­ger de har be­søkt Gran Ca­na­ria, kom­mer det ofte svar fra fem gan­ger og opp­over. Rekorden var fak­tisk 85 gan­ger.

Når jeg er på ho­tel­let, har jeg ser­vi­ce for gjes­te­ne. Hos meg kan de be­stil­le ut­fluk­ter el­ler bil. Hvis noen har spørs­mål, sva­rer jeg på dem. Og hvis det er noen pro­ble­mer, for ek­sem­pel med ho­tel­let, så fik­ser vi det di­rek­te.

På ho­tel­le­ne har vi også vel­komst­mø­ter. Da in­for­me­rer vi gjes­te­ne om de­sti­na­sjo­nen, ut­fluk­ter, gir dem uli­ke tips om for ek­sem­pel de bes­te re­stau­ran­tene el­ler ste­der å be­sø­ke.

Jeg er mye ute på far­ta, men også litt på kon­to­ret. I til­legg er jeg også en del på kun­de­ser­vi­ce, hvor vi tar imot sam­ta­ler, e-pos­ter og mel­din­ger fra kun­der fra hele ver­den.

I det siste over­tok jeg også Ving Norge sin In­sta­gram for en dag. Det er ikke en del av min van­li­ge jobb, men jeg ble fore­spurt om å gjø­re det. Det var vel­dig kult. Jeg vil­le spre kunn­skap og vise at Gran Ca­na­ria har så man­ge fine ste­der, og ikke bare er «Granca», som man­ge sier.

Når opp­hol­det til gjes­te­ne er over, drar vi med dem til fly­plas­sen. Hvis noen har be­hov for as­si­stan­se, fik­ser vi det.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som rei­se­le­der?

– Hvis du vil job­be som rei­se­le­der, tren­ger du ikke å opp­fyl­le så man­ge spesifikke krav. Det som er vik­tigst, er at du er over­be­vist om at det er rik­tig valg for deg, og vi­ser dette på jobb­in­ter­vju­et. Du må være ge­nu­in, de­di­kert, læ­re­vil­lig og nys­gjer­rig på nye folk og steder.

Jeg vil si at det å ha noe i CV-en i form av er­fa­ring, ab­so­lutt er et stort pluss. Det kan være tid­li­ge­re job­ber, sko­ler el­ler kurs som du har tatt. All re­le­vant ut­dan­ning er vel­dig po­si­tivt og kan helt sik­kert hjel­pe deg med å få jobb.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Av egen er­fa­ring kan jeg si at rei­se­le­de­re må være fle­ks­ible. Det er for­skjell fra en de­sti­na­sjon til en an­nen, ti­me­pla­ner er uli­ke, og opp­ga­ve­ne også.

Det er vik­tig at du er po­si­tiv og hol­der mo­tet oppe. Det er et stort pluss hvis du er ut­ad­vendt. Slike folk ser man med en gang, for­di de vi­ser det med kropps­språket. Og man be­hø­ver mye ener­gi som smit­ter over på and­re.

Å være rei­se­le­der pas­ser fint for deg som er klar for nye ut­ford­rin­ger, og rett og slett vil se, nyte og lære mer om li­vet.

Hvis man ten­ker å job­be i ut­landet som meg, vil det være ut­ford­ren­de med fa­mi­lie­liv. Vi byt­ter de­sti­na­sjo­ner hver se­song, og er sjel­den i Norge. Jeg valgte å pri­ori­te­re meg selv nå. Jeg vil job­be i uten­lands­stil­ling når jeg har den mu­lig­he­ten, og før jeg etab­le­rer fa­mi­lie.

Jeg sy­nes at det er et fan­tas­tisk yrke som kan pas­se fint for man­ge, også for en pe­ri­ode. Jeg ten­ker på job­ben min som det bes­te val­get jeg har tatt i li­vet mitt. Jeg vet om vel­dig man­ge unge som fø­ler at de må star­te på en ut­dan­ning, el­ler blir pres­set til å vel­ge et yrke. Sam­ti­dig vet de egent­lig ikke hva de vil gjø­re. Man­ge ang­rer på de val­ge­ne de tok, noen drop­per ut un­der­veis. Der­for er det lurt å gjø­re ting som man vir­ke­lig vil.

Hva li­ker du best med å være rei­se­le­der?

– Det al­ler bes­te er nok alle kol­le­ga­er jeg blir kjent med. Vi job­ber ikke bare tett på hver­and­re, men er også sam­men på fri­ti­den. Det la­ger et sterkt bånd mel­lom oss, og man får vir­ke­lig ven­ner for li­vet. Det er helt ube­skri­ve­lig. Det er også vel­dig fint å tref­fe gjes­te­ne våre. Jeg har hørt så man­ge utro­li­ge his­to­ri­er fra dem. Det har jeg lært mye av.

Jeg sy­nes det er vel­dig spen­nen­de å kun­ne ha den hver­da­gen som jeg har nå. Den in­ne­hol­der man­ge fine men­nes­ker, og man­ge nye ting. Jeg bor i ut­lan­det, og mye er an­ner­le­des enn i Norge. Jeg læ­rer meg nye his­to­ri­er, og blir kjent med nye kul­tu­rer.

Å job­be som rei­se­le­der er helt unikt. Jeg had­de and­re job­ber før, men jeg har ald­ri vært i nær­he­ten av en jobb hvor jeg har ut­vik­let meg så mye. Å søke på den­ne job­ben har vært det beste valget jeg noen gang har gjort. Og det me­ner jeg vir­ke­lig. Jeg fø­ler at jeg har blitt et helt nytt men­nes­ke her. Der­for vil jeg an­be­fa­le det på det ster­kes­te for alle som ten­ker at dette kan passe for dem.

Hva li­ker du mi­nst?

– Vi byt­ter de­sti­na­sjon hver se­song. Man er ikke all­tid så hel­dig at man nes­te se­song får job­be vi­de­re med folk som man kom­mer så tett inn­på. Jeg li­ker ikke å si «ha det» til mine næ­rme­ste kol­le­ga­er, det kan fort bli leit.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Som rei­se­le­der kan du job­be på man­ge de­sti­na­sjo­ner, både sto­re og små. Det fin­nes vel­dig mye for­skjel­lig, så hvor­dan du job­ber der vil va­ri­e­re.

Du kan job­be som meg, eller du kan job­be som barne­gui­de el­ler fit­ness­gui­de. Sistnevnte dri­ver med uli­ke in­nen­dørs- og uten­dørs­ak­ti­vi­te­ter som yoga, pila­tes og vann­aero­bic. Man kan job­be in­nen­for kon­sept­ho­tel­ler, og job­be i re­sep­sjon el­ler i re­stau­rant.

Som rei­se­le­der har du også mu­lig­het til å job­be deg opp­over til en sjefs­stil­ling in­nen­for be­drif­ten. Man kan for ek­sem­pel bli ser­vi­ce­man­ager og ha an­svar for guide­ne. Eller man kan bli de­sti­na­sjons­man­ager, som har an­sva­ret for hele de­sti­na­sjo­nen, alle ser­vi­ce­man­age­re og guide­ne.

Hva tje­ner en rei­se­le­der?

– I det­te yr­ket va­ri­e­rer lønn vel­dig, så det er vel­dig van­ske­lig for meg å gi et kon­kret tall. Det som er vik­tig å si er at hvis du job­ber som meg på en de­sti­na­sjon, be­hø­ver du nes­ten ikke bru­ke pen­ger. Man får rett og slett vel­dig mye in­klu­dert. Her dek­ker ar­beids­gi­ver ut­gif­ter som blant an­net bo­lig, bil, te­le­fon og for­sik­rin­ger. I til­legg til det­te har vi ra­bat­ter hos vel­dig man­ge sam­ar­beids­part­ne­re, så vi spa­rer mye.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som rei­se­le­der?

– Det fin­nes le­di­ge stil­lin­ger. Alt er mu­lig hvis man bare leg­ger ned nok inn­sats og vi­ser at det­te er noe man vir­ke­lig vil. Man må rett og slett bare søke på le­di­ge stil­lin­ger. Du ta­per in­gen­ting på å søke.

Selv send­te jeg søk­na­den i ok­to­ber, og så had­de jeg in­ter­vju en må­ned se­ne­re. Da jeg møt­te opp i Oslo, var det fle­re kan­di­da­ter der. Så kom jeg med vi­de­re i pro­ses­sen, og et­ter hvert fikk jeg vite at jeg skal job­be på Mal­lor­ca.

Jeg vet at det fin­nes vel­dig man­ge som ikke tør å søke på slike job­ber som jeg har. Dess­ver­re er språk­bar­rie­ren noe som stop­per folk. Vi job­ber i et nor­disk team, og sam­ar­bei­der med kol­le­ga­er fra Nor­den. Der­for må man snak­ke svensk, dansk el­ler eng­elsk. Da jeg star­tet å job­be, var jeg ikke mes­ter i noen av dis­se språke­ne. I star­ten syn­tes jeg at det var supervanskelig med svensk, men et­ter to uker for­stod jeg 90 % av svensken, og et­ter to må­ne­der var jeg som en svens­ke selv. I den­ne job­ben læ­rer man seg språk vel­dig fort.