Regnskapsfører

Hvorfor valgte du å bli regnskapsfører?

− Før jeg tok utdanningen min, hadde jeg flere yrker der jeg hadde arbeidsoppgaver som ligner på det regnskapsførere gjør. Jeg jobbet blant annet med kundekommunikasjon, kvalitetskontroll og analyse. 

Jeg trivdes veldig godt med å gå gjennom datagrunnlag, finne avvik og se etter forbedringsmuligheter. Jeg likte spesielt følelsen av å kunne sette to streker under svaret. Når du sitter med en vanskelig oppgave og endelig finner løsningen, er det veldig tilfredsstillende. Det var det som gjorde at jeg fikk lyst til å lære mer om regnskap.

Men, jeg var ikke helt klar over hva jeg gikk til da jeg startet. Jeg hadde kanskje et bilde av at regnskapsførere bare sitter på kontor og gjør avstemninger. Men yrket er mye mer enn det, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med valget.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jobben min er en kombinasjon av økonomiarbeid, kontroll og rådgivning. Som statsautorisert regnskapsfører har jeg et bredt ansvar. Jeg må forstå regelverket, holde meg oppdatert, og kunne forklare det på en tydelig måte til kundene.

Jeg jobber i regnskapsbyrå og har ansvar for rundt 30 kunder. Kundene mine er både norske og utenlandske næringsdrivende, og de varierer mye i størrelse. Det er alt fra de som driver firma alene til store firmaer med 40–50 ansatte. 

Jeg jobber med ulike organisasjonsformer, blant annet enkeltpersonforetak og store aksjeselskaper. Jeg er innom mange ulike bransjer, blant annet eiendom, bilsalg, restaurant og legevirksomhet. Det betyr at jeg må sette meg inn i bransjereguleringer, risiko og eventuelle særregler.

En fordel med å jobbe i byrå er at du får tilgang til mye kompetanse og gode læringsmuligheter. Hadde jeg jobbet med regnskap internt i én bedrift, tror jeg ikke jeg ville fått den samme bredden og faglige utviklingen.

Når vi får nye kundehenvendelser, blir de ofte fordelt internt. Samtidig har den enkelte av oss et ansvar for å vurdere om vi har nok kapasitet og kompetanse til å ta oppdraget – og om vi kan følge opp kunden på en god måte.

Jeg jobber både fra kontor i Fredrikstad og Halden, og noen dager har jeg hjemmekontor. Kjernetiden er mellom 09.00 og 15.00, men jeg kan i stor grad styre arbeidsdagen selv så lenge jeg er tilgjengelig for kundene. 

Dagen begynner ofte med at jeg går gjennom e-post og ser om det har kommet kundehenvendelser eller oppgaver som haster. Deretter planlegger jeg resten av dagen og ser på hvilke frister som nærmer seg. Jeg er ikke en skippertaksperson, så jeg prøver å jobbe jevnt og planlegge godt. 

Innimellom kan det bli noe overtidsarbeid, spesielt om våren. Jeg foretrekker ofte å jobbe litt ekstra i travle perioder og heller ta ut avspasering senere, for eksempel på sommeren.

Frister er en stor del av jobben. Vi har moms som skal leveres annenhver måned, lønnskjøringer, terminoppgjør og andre lovpålagte oppgaver. Den travleste perioden er fra januar til mai/juni. Da jobber vi med skattemelding og årsregnskap, som i praksis skal være ferdig samtidig – mot slutten av mai. På høsten har vi ofte kvalitetskontroller, blant annet knyttet til hvitvasking. I tillegg fortsetter de løpende oppgavene.

Det blir en del kundemøter, særlig på våren, og ofte i forbindelse med årsoppgjør og skattemelding. I gjennomsnitt har jeg kanskje ett kundemøte i uka. Mange møter tas også på Teams, spesielt hvis kunden holder til et stykke unna.

Vi har også faste faglige møter internt, blant annet om regelendringer. Det skjer stadig noe nytt, og regelverket blir mer og mer omfattende. Som autorisert regnskapsfører har du også krav om etterutdanning, og det må du fortsette med gjennom hele yrkeslivet.

Det jeg ble mest overrasket over da jeg startet, er hvor variert jobben faktisk er. Mange ser for seg at regnskapsførere bare sitter med fakturaer og avstemninger, men slik er det ikke. Mye er automatisert, og kunstig intelligens har tatt over en del av «punsjearbeidet». Det er egentlig bare positivt – for det betyr at jeg kan bruke mer tid på vurderinger, problemløsning, veiledning og rådgivning.

Du må også være komfortabel med å si nei når det er nødvendig. Kundene ønsker å bruke regelverket på en best mulig måte, og min rolle er å sørge for at dette skjer innenfor gjeldende lover og regler. Som autorisert har du et personlig ansvar, og det må du kunne stå i.

Hva kreves for å kunne jobbe som regnskapsfører?

− Regnskapsfører er i seg selv ikke en beskyttet tittel, men for å bli statsautorisert regnskapsfører er det klare krav. Du må ha en bachelor innen regnskap, og deretter minst to års relevant praksis. Etter det kan du søke om autorisasjon.

Min egen vei inn i yrket startet med to år på en fagskole som den gangen het Fredrikstad Fagakademi, og som i dag heter Norges Fagakademi. Der tok jeg et introduksjonskurs i regnskap som deltidsstudium på kveldstid ved siden av jobb. Etter det kunne jeg jobbe som regnskapsmedarbeider.

Jeg syntes regnskap var så interessant at jeg bestemte meg for å ta en bachelor innen fagfeltet. Det første året tok jeg som nettstudium ved UiT Norges arktiske universitet, og de to siste tok jeg ved Høgskolen i Østfold. Etter studiene jobbet jeg som regnskapsfører i to år før jeg søkte om å bli statsautorisert.

Jeg tok utdanningen i voksen alder og var ferdig da jeg var 37 år. Studiene kjentes riktig fra første stund. Selv om du er i 30- eller 40-årene, har du mange år igjen i yrkeslivet. Hvis du ikke trives med det du gjør, og det er et studium du ønsker å starte på – bare gjør det! Jeg mener at det aldri er for sent. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for deg som liker å jobbe systematisk og strukturert. Jeg pleier å si at det er midt i blinken for dem som liker puslespill, og som får en glede av å få alle brikkene på plass. 

Du trenger ikke å være kjempeflink i matte, men man må være komfortabel med tall og ha forståelse for disse. Og så er det nyttig å være komfortabel med Excel og analyseverktøy. Du må også ha en god ansvarsfølelse. 

Du må tåle å konsentrere deg over lengre perioder. Det blir mye stillesitting og mye detaljarbeid, så hvis du ikke trives med det, passer nok ikke yrket så godt. Regelverket endrer seg stadig, så du må være komfortabel med å tilegne deg ny kunnskap gjennom hele yrkeslivet. 

Det er også en stor fordel å være sosial og kunne kommunisere godt. Mange tror regnskap bare handler om tall, men i praksis handler det minst like mye om mennesker. Det er kundene vi jobber for, og de har ulike behov og ulike måter å forstå ting på. Derfor er det en fordel om du liker å snakke med folk og forklare ting på en enkel måte.

Hva liker du best med å være regnskapsfører?

− Det jeg liker aller best, er friheten under ansvar. Du har ingen som sitter over deg og forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre – du organiserer arbeidsdagen selv. Så lenge du gjør jobben din og leverer godt, får du tillit fra arbeidsgiveren.

Jeg liker også at du må bruke hodet. Ofte handler det om å finne ut hva som har skjedd, og hvorfor ting ikke stemmer – og så løse det. Og når jeg lærer noe nytt, spesielt ting som ikke er så vanlig å kunne, synes jeg det er skikkelig gøy. 

Hva liker du minst?

− Jeg er ikke så glad i de mest stressende periodene, spesielt når mange frister kommer tett på hverandre. Det ordner seg alltid til slutt, men det kan være ganske krevende der og da.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Når du har økonomi i bunn og litt erfaring, åpner det seg veldig mange dører. Økonomi er et grunnleggende behov i alle virksomheter, og alle bedrifter er avhengige av å ha kontroll på tallene for å få hjulene til å gå rundt.

Jeg jobber i et byrå med mange kunder, men du kan også jobbe i en økonomiavdeling internt i en bedrift. En annen mulighet er å gå inn i en rolle som rådgiver – for eksempel i kommunen eller i Skatteetaten.

Hvis du bygger på med to år til og tar master, kan du bli statsautorisert revisor. En annen mulighet er å bli siviløkonom. Da kan du velge mellom mange ulike retninger innen økonomi.

Hva tjener en regnskapsfører?

− Lønna varierer en del, blant annet etter hvor du jobber. Ifølge Regnskap Norge ligger lønna til nyutdannede regnskapsførere som ikke har fått autorisasjonen sin ennå, på mellom 550 000 og 600 000 kroner i året. 

Når du blir autorisert, får du mer ansvar og større risiko, noe som ofte gjenspeiles i lønna. Medianlønnen til en statsautorisert regnskapsfører ligger på rundt 780 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som regnskapsfører?

− Jeg opplevde det som veldig lett å få jobb. Jeg fikk tilbud om jobb før jeg var ferdig med studiene, og inntrykket mitt er at de fleste jeg studerte med også fikk jobb raskt. 

Det virker som det er stor etterspørsel etter regnskapsførere, og jeg ser stadig at det lyses ut stillinger. Samtidig kan det variere litt avhengig av hvor i landet du søker, så det er vanskelig å si noe helt generelt. Men mitt inntrykk er at det er et klart behov i bransjen.

Kan kunstig intelligens (KI) ta over yrket ditt?

− Jeg tror absolutt at KI kan være et nyttig verktøy, for eksempel til automatiske oppgaver som fakturaføring og registrering. Men jeg har ikke troa på at KI kan gjøre like gode analyser og vurderinger som et menneske. 

Som regnskapsfører må du ofte ha oversikt over flere regelverk samtidig. KI kan hente ut informasjon, men den klarer ikke å resonnere og vurdere på samme måte som et menneske. 

Jeg tror at en større del av de enkle oppgavene vil bli automatisert framover, og at det vil gi mer tid til det menneskelige aspektet i jobben – særlig rådgivning og dialog med kundene.