Regnskapsfører

– Jeg liker fleksibiliteten og friheten i egen hverdag, forteller Marita.
Ung kvinne med grønn kjole smiler mot kamera
Marita Eide Halvorsen, 29 år
Regnskapsfører
Sparebank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus
«Jeg har alltid hatt god tallforståelse, og matte var favorittfaget mitt på skolen. »
― Marita Eide Halvorsen
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 06.03.2024
«Jeg har alltid hatt god tallforståelse, og matte var favorittfaget mitt på skolen. »
― Marita Eide Halvorsen
«Selv om flere av oppgavene våre digitaliseres, er det en bransje som vokser.»
― Marita Eide Halvorsen

Hvor­for valg­te du å bli regn­skaps­fø­rer?

– Jeg har all­tid hatt god tall­for­stå­el­se, og mat­te var fa­vo­ritt­fa­get mitt på sko­len. Jeg flyt­tet ut hjem­me­fra da jeg var 16, og der­for måt­te jeg på et tid­lig tids­punkt tje­ne egne pen­ger og lage eget bud­sjett. Jeg syn­tes det var gøy å kon­trol­le­re egen øko­no­mi. Det var en læ­rer på vi­de­re­gå­en­de som an­be­fal­te meg å stu­de­re regn­skap og re­vi­sjon. Jeg prøv­de det, og syn­tes det var in­ter­es­sant. 

Image
En kvinne med oppsatt mørkt hår og grønn genser sitter ved et bord. Hun skriver på en bærbar PC.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Mine ar­beids­da­ger er vel­dig va­ri­er­te. 30–40 % av stil­lin­gen min går ut på å være kva­li­tets­an­svar­lig. Det in­ne­bæ­rer en slags tes­ting av de an­sat­te for å påse at vi dri­ver i hen­hold til på­lag­te reg­ler. Vi er to­talt fem per­so­ner som gjør den­ne job­ben, og vi kon­trol­le­rer også hver­and­re. Det­te gjør vi for å sik­re kva­li­te­ten på ar­bei­det som blir gjort. Det skal ikke være av­vik på hvor­dan man ut­fø­rer ar­bei­det på en li­ten kun­de ver­sus en stor kun­de. Hvis vi fin­ner noe, er det som re­gel in­gen sto­re av­vik, men da tar vi det opp med den an­sat­te for å fin­ne ut hva som er år­sa­ken. Det kan kan­skje hand­le om mang­ler i IT-for­stå­el­sen el­ler an­nen man­gel på kunn­skap. Da set­ter vi inn til­tak for å unn­gå at det blir fle­re av­vik. En del av opp­ga­ve­ne mine er også å sva­re på spørs­mål fra kol­le­ga­ene mine. Noen kom­mer kan­skje og sier at de øns­ker mer kom­pe­tan­se, og da føl­ges det­te opp vi­de­re.

Størs­te­de­len av stil­lin­gen min går ut på å være van­lig regn­skaps­fø­rer. Jeg job­ber blant an­net med lønn, års­regn­skap, skat­te­mel­din­ger og bok­fø­ring. Den før­s­te halv­de­len av året har vi mest fo­kus på skat­te­mel­din­ger og års­regn­skap for di­ver­se fir­ma­er som vi job­ber med. Da skal vi fer­dig­stil­le året før, og få sendt det inn det til Skat­te­eta­ten. Jeg job­ber med alt fra en­kelt­per­son­fo­re­tak til sto­re og mind­re ak­sje­sel­skap. Siste del av året går mer på dag­lig­dag­se opp­ga­ver som bok­fø­ring og lønn. 

Vi dri­ver også med lø­pen­de regn­skaps­rap­por­te­ring for de kun­de­ne som har an­satt oss. Det be­tyr at vi sen­der dem en over­sikt over siste pe­ri­ode der vi for­tel­ler om regn­ska­pets sta­tus, litt om inn­tek­ter, kost­na­der og even­tu­el­le end­rin­ger. De fles­te ser alle fak­tu­ra­ene som kom­mer inn og det de sen­der ut, men vi hjel­per med å se hel­he­ten. Så sam­men­lig­ner vi gjer­ne tal­le­ne med tid­li­ge­re pe­ri­oder. Hvis for ek­sem­pel den­ne må­ne­dens lønns­kost­na­der har vært mye høy­ere enn sam­me må­ned i fjor, prø­ver vi å fin­ne ut hvor­for, og så prø­ver vi å bi­dra til at den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen bed­res. Der­som noen ut­gif­ter øker mye, kom­mer vi kan­skje med for­slag til hvor­dan de kan hol­de kost­na­de­ne nede. 

Hver dag er vel­dig ulik og går seg litt til et­ter­som da­gen går. Mye av job­ben går ut på å snak­ke med and­re. Vi rei­ser ikke ut til be­drif­ter, men det er mye kun­de­kon­takt over te­le­fon. Jeg har også mye sam­ar­beid med kol­le­ga­ene mine. Som stats­au­to­ri­sert regn­skaps­fø­rer er jeg an­svar­lig for et kun­de­opp­drag. Da er det gjer­ne en med­ar­bei­der un­der meg som hjel­per meg med opp­dra­get, spe­si­elt hvis det er en stor kun­de. Vi to blir job­ben­de tett sam­men. Hvis det er eks­tra sto­re kun­der, er det gjer­ne man­ge som sam­ar­bei­der om opp­dra­get. De mins­te kla­rer man ofte å hånd­te­re ale­ne. 

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som regn­skaps­fø­rer?

– For å bli regn­skaps­fø­rer må du ha en re­le­vant ut­dan­ning i øko­no­mi el­ler til­sva­ren­de kva­li­fi­ka­sjo­ner. For å bli stats­au­to­ri­sert regn­skaps­fø­rer ble det inn­ført ny lov i 2023 med krav om en­ten en ba­che­lor­ut­dan­ning og tre år i prak­sis, hvor­av mi­ni­mum to år må være hos et regn­skaps­fore­tak – el­ler en mas­ter­grad med to år i prak­sis, hvor­av mi­nst ett år er hos et regn­skaps­fore­tak. Det stil­les også for­mel­le krav til prak­si­sen og do­ku­men­ta­sjon av den­ne. Søk­nad sam­men med plett­fritt van­del sen­des til Fi­nans­til­sy­net for god­kjen­ning.

Jeg har selv en ba­che­lor­grad i regn­skap og re­vi­sjon og har full­ført gjel­den­de prak­sis­krav som var da. Min au­to­ri­sa­sjon er tatt i sin hel­het gjen­nom et regn­skaps­fore­tak.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Man må kun­ne job­be i team. Man må også være re­la­tivt ut­ad­vendt si­den det er mye kun­de­kon­takt. Job­ben kan nok opp­le­ves som van­ske­lig hvis du er in­tro­vert. I til­legg må du kun­ne hånd­te­re å ha man­ge bal­ler i luf­ten sam­ti­dig. Der­med er det kan­skje ikke så ak­tu­elt hvis du lett blir stres­set. Det kan også være van­ske­lig for deg som har et stort kon­troll­be­hov og øns­ker å vite hva du skal hver dag. Yr­ket i seg selv er gan­ske for­ut­sig­bart si­den man hele ti­den har fris­ter som man vet om, og som man må for­hol­de seg til. Men det duk­ker ofte opp ting for­di en kun­de rin­ger og tren­ger svar på noe. Der­med må du kun­ne for­sky­ve og for­flyt­te på opp­ga­ver ba­sert på det som duk­ker opp.

Hva li­ker du best med å være regn­skaps­fø­rer?

– Jeg li­ker flek­si­bi­li­te­ten og fri­he­ten i egen hver­dag. Jeg be­stem­mer mye av ar­beids­hver­da­gen min selv, og jeg har også stor fri­het når det gjel­der å plan­leg­ge fe­rie. Vi fø­rer ti­mer for alt vi gjør, så hvis du job­ber mer enn 7,5 ti­mer i lø­pet av dag, leg­ger det seg i en time­sal­do. Den kan du ta av når det måt­te pas­se. Du har også fri­het i for­hold til når du er på job­ben. Vi har en kjer­ne­tid fra klok­ka 9 til 14 hvor det er øns­ke­lig at du skal være på job­ben, men om du skul­le ha be­hov for å dra midt på da­gen, plei­er ikke det å være noe pro­blem.

Hva li­ker du mi­nst?

– Jeg er ikke så glad i å føre ti­mer. Det kan tid­vis være van­ske­lig å hol­de styr på når man gjør så mye for­skjel­lig i lø­pet av en dag. 

Image
En kvinne med oppsatt mørkt hår og grønn genser sitter ved et bord. Hun snakker i en mobiltelefon mens hun ser på en bærbar PC.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Når man har en ut­dan­ning in­nen­for øko­no­mi, kan man ha en rek­ke yr­ker in­nen­for det­te fel­tet. Som regn­skaps­fø­rer er det også man­ge uli­ke om­rå­der du kan job­be in­nen­for. Du kan for ek­sem­pel job­be kun som lønns­med­ar­bei­der, du kan ha en kontrollerstilling, være team­le­der, el­ler du kan være fag­an­svar­lig for uli­ke fag­om­rå­der.

 Hvis man er regn­skaps­fø­rer uten au­to­ri­sa­sjon, kan man vi­de­re­ut­dan­ne seg slik at man blir stats­au­to­ri­sert. Som au­to­ri­sert er du opp­drags­an­svar­lig og har an­sva­ret for at regn­ska­pet er kor­rekt og i hen­hold til re­gel­ver­ket. 

Hva tje­ner en regn­skaps­fø­rer?

– Det er alt fra 500 000 og opp­over. Som au­to­ri­sert kan du leg­ge på mi­nst 100 000.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som regn­skaps­fø­rer?

– Det er for ti­den høy et­ter­spør­sel et­ter regn­skaps­fø­re­re, spe­si­elt et­ter de som er au­to­ri­ser­te. Selv om fle­re av opp­ga­ve­ne våre di­gi­ta­li­se­res, er det en bran­sje som vok­ser. Det blir et sta­dig stør­re fo­kus på råd­giv­ning av kun­de­ne. 

Tilhørende utdanninger

Regnskap og revisjon

Dette er en økonomisk administrativ utdanning, der man lærer om regnskap og revisjon. 

Finn studier
Økonomi og administrasjon

Studier innen økonomi og administrasjon er tverrfaglige og gir innsikt i ulike sider ved økonomi og administrasjon, som regnskap, finans, revisjon, organisasjon og ledelse.

Finn studier