Regnskapsfører

– Jeg liker fleksibiliteten og friheten i egen hverdag, forteller Marita.
Ung kvinne med grønn kjole smiler mot kamera
Marita Eide Halvorsen, 29 år
Regnskapsfører
Sparebank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus
«Jeg har alltid hatt god tallforståelse, og matte var favorittfaget mitt på skolen. »
― Marita Eide Halvorsen
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 06.03.2024
«Jeg har alltid hatt god tallforståelse, og matte var favorittfaget mitt på skolen. »
― Marita Eide Halvorsen
«Selv om flere av oppgavene våre digitaliseres, er det en bransje som vokser.»
― Marita Eide Halvorsen

Hvor­for valg­te du å bli regn­skaps­fø­rer?

– Jeg har all­tid hatt god tall­for­stå­el­se, og mat­te var fa­vo­ritt­fa­get mitt på sko­len. Jeg flyt­tet ut hjem­me­fra da jeg var 16, og der­for måt­te jeg på et tid­lig tids­punkt tje­ne egne pen­ger og lage eget bud­sjett. Jeg syn­tes det var gøy å kon­trol­le­re egen øko­no­mi. Det var en læ­rer på vi­de­re­gå­en­de som an­be­fal­te meg å stu­de­re regn­skap og re­vi­sjon. Jeg prøv­de det, og syn­tes det var in­ter­es­sant. 

Image
En kvinne med oppsatt mørkt hår og grønn genser sitter ved et bord. Hun skriver på en bærbar PC.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Mine ar­beids­da­ger er vel­dig va­ri­er­te. 30–40 % av stil­lin­gen min går ut på å være kva­li­tets­an­svar­lig. Det in­ne­bæ­rer en slags tes­ting av de an­sat­te for å påse at vi dri­ver i hen­hold til på­lag­te reg­ler. Vi er to­talt fem per­so­ner som gjør den­ne job­ben, og vi kon­trol­le­rer også hver­and­re. Det­te gjør vi for å sik­re kva­li­te­ten på ar­bei­det som blir gjort. Det skal ikke være av­vik på hvor­dan man ut­fø­rer ar­bei­det på en li­ten kun­de ver­sus en stor kun­de. Hvis vi fin­ner noe, er det som re­gel in­gen sto­re av­vik, men da tar vi det opp med den an­sat­te for å fin­ne ut hva som er år­sa­ken. Det kan kan­skje hand­le om mang­ler i IT-for­stå­el­sen el­ler an­nen man­gel på kunn­skap. Da set­ter vi inn til­tak for å unn­gå at det blir fle­re av­vik. En del av opp­ga­ve­ne mine er også å sva­re på spørs­mål fra kol­le­ga­ene mine. Noen kom­mer kan­skje og sier at de øns­ker mer kom­pe­tan­se, og da føl­ges det­te opp vi­de­re.

Størs­te­de­len av stil­lin­gen min går ut på å være van­lig regn­skaps­fø­rer. Jeg job­ber blant an­net med lønn, års­regn­skap, skat­te­mel­din­ger og bok­fø­ring. Den før­s­te halv­de­len av året har vi mest fo­kus på skat­te­mel­din­ger og års­regn­skap for di­ver­se fir­ma­er som vi job­ber med. Da skal vi fer­dig­stil­le året før, og få sendt det inn det til Skat­te­eta­ten. Jeg job­ber med alt fra en­kelt­per­son­fo­re­tak til sto­re og mind­re ak­sje­sel­skap. Siste del av året går mer på dag­lig­dag­se opp­ga­ver som bok­fø­ring og lønn. 

Vi dri­ver også med lø­pen­de regn­skaps­rap­por­te­ring for de kun­de­ne som har an­satt oss. Det be­tyr at vi sen­der dem en over­sikt over siste pe­ri­ode der vi for­tel­ler om regn­ska­pets sta­tus, litt om inn­tek­ter, kost­na­der og even­tu­el­le end­rin­ger. De fles­te ser alle fak­tu­ra­ene som kom­mer inn og det de sen­der ut, men vi hjel­per med å se hel­he­ten. Så sam­men­lig­ner vi gjer­ne tal­le­ne med tid­li­ge­re pe­ri­oder. Hvis for ek­sem­pel den­ne må­ne­dens lønns­kost­na­der har vært mye høy­ere enn sam­me må­ned i fjor, prø­ver vi å fin­ne ut hvor­for, og så prø­ver vi å bi­dra til at den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen bed­res. Der­som noen ut­gif­ter øker mye, kom­mer vi kan­skje med for­slag til hvor­dan de kan hol­de kost­na­de­ne nede. 

Hver dag er vel­dig ulik og går seg litt til et­ter­som da­gen går. Mye av job­ben går ut på å snak­ke med and­re. Vi rei­ser ikke ut til be­drif­ter, men det er mye kun­de­kon­takt over te­le­fon. Jeg har også mye sam­ar­beid med kol­le­ga­ene mine. Som stats­au­to­ri­sert regn­skaps­fø­rer er jeg an­svar­lig for et kun­de­opp­drag. Da er det gjer­ne en med­ar­bei­der un­der meg som hjel­per meg med opp­dra­get, spe­si­elt hvis det er en stor kun­de. Vi to blir job­ben­de tett sam­men. Hvis det er eks­tra sto­re kun­der, er det gjer­ne man­ge som sam­ar­bei­der om opp­dra­get. De mins­te kla­rer man ofte å hånd­te­re ale­ne. 

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som regn­skaps­fø­rer?

– For å bli regn­skaps­fø­rer må du ha en re­le­vant ut­dan­ning i øko­no­mi el­ler til­sva­ren­de kva­li­fi­ka­sjo­ner. For å bli stats­au­to­ri­sert regn­skaps­fø­rer ble det inn­ført ny lov i 2023 med krav om en­ten en ba­che­lor­ut­dan­ning og tre år i prak­sis, hvor­av mi­ni­mum to år må være hos et regn­skaps­fore­tak – el­ler en mas­ter­grad med to år i prak­sis, hvor­av mi­nst ett år er hos et regn­skaps­fore­tak. Det stil­les også for­mel­le krav til prak­si­sen og do­ku­men­ta­sjon av den­ne. Søk­nad sam­men med plett­fritt van­del sen­des til Fi­nans­til­sy­net for god­kjen­ning.

Jeg har selv en ba­che­lor­grad i regn­skap og re­vi­sjon og har full­ført gjel­den­de prak­sis­krav som var da. Min au­to­ri­sa­sjon er tatt i sin hel­het gjen­nom et regn­skaps­fore­tak.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Man må kun­ne job­be i team. Man må også være re­la­tivt ut­ad­vendt si­den det er mye kun­de­kon­takt. Job­ben kan nok opp­le­ves som van­ske­lig hvis du er in­tro­vert. I til­legg må du kun­ne hånd­te­re å ha man­ge bal­ler i luf­ten sam­ti­dig. Der­med er det kan­skje ikke så ak­tu­elt hvis du lett blir stres­set. Det kan også være van­ske­lig for deg som har et stort kon­troll­be­hov og øns­ker å vite hva du skal hver dag. Yr­ket i seg selv er gan­ske for­ut­sig­bart si­den man hele ti­den har fris­ter som man vet om, og som man må for­hol­de seg til. Men det duk­ker ofte opp ting for­di en kun­de rin­ger og tren­ger svar på noe. Der­med må du kun­ne for­sky­ve og for­flyt­te på opp­ga­ver ba­sert på det som duk­ker opp.

Hva li­ker du best med å være regn­skaps­fø­rer?

– Jeg li­ker flek­si­bi­li­te­ten og fri­he­ten i egen hver­dag. Jeg be­stem­mer mye av ar­beids­hver­da­gen min selv, og jeg har også stor fri­het når det gjel­der å plan­leg­ge fe­rie. Vi fø­rer ti­mer for alt vi gjør, så hvis du job­ber mer enn 7,5 ti­mer i lø­pet av dag, leg­ger det seg i en time­sal­do. Den kan du ta av når det måt­te pas­se. Du har også fri­het i for­hold til når du er på job­ben. Vi har en kjer­ne­tid fra klok­ka 9 til 14 hvor det er øns­ke­lig at du skal være på job­ben, men om du skul­le ha be­hov for å dra midt på da­gen, plei­er ikke det å være noe pro­blem.

Hva li­ker du mi­nst?

– Jeg er ikke så glad i å føre ti­mer. Det kan tid­vis være van­ske­lig å hol­de styr på når man gjør så mye for­skjel­lig i lø­pet av en dag. 

Image
En kvinne med oppsatt mørkt hår og grønn genser sitter ved et bord. Hun snakker i en mobiltelefon mens hun ser på en bærbar PC.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Når man har en ut­dan­ning in­nen­for øko­no­mi, kan man ha en rek­ke yr­ker in­nen­for det­te fel­tet. Som regn­skaps­fø­rer er det også man­ge uli­ke om­rå­der du kan job­be in­nen­for. Du kan for ek­sem­pel job­be kun som lønns­med­ar­bei­der, du kan ha en kontrollerstilling, være team­le­der, el­ler du kan være fag­an­svar­lig for uli­ke fag­om­rå­der.

 Hvis man er regn­skaps­fø­rer uten au­to­ri­sa­sjon, kan man vi­de­re­ut­dan­ne seg slik at man blir stats­au­to­ri­sert. Som au­to­ri­sert er du opp­drags­an­svar­lig og har an­sva­ret for at regn­ska­pet er kor­rekt og i hen­hold til re­gel­ver­ket. 

Hva tje­ner en regn­skaps­fø­rer?

– Det er alt fra 500 000 og opp­over. Som au­to­ri­sert kan du leg­ge på mi­nst 100 000.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som regn­skaps­fø­rer?

– Det er for ti­den høy et­ter­spør­sel et­ter regn­skaps­fø­re­re, spe­si­elt et­ter de som er au­to­ri­ser­te. Selv om fle­re av opp­ga­ve­ne våre di­gi­ta­li­se­res, er det en bran­sje som vok­ser. Det blir et sta­dig stør­re fo­kus på råd­giv­ning av kun­de­ne. 

Tilhørende utdanninger

Regnskap og revisjon

Du lærer metoder for å føre regnskap og revisjon, analyse, rapportering, å bruke digitale hjelpemidler og mye mer.

Finn studier
Økonomi og administrasjon

Du lærer om ulike sider ved økonomi og administrasjon, som regnskap, finans, revisjon, organisasjon og ledelse.

Finn studier