Regnskapsfører

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var nokså tilfeldig! En kamerat av meg hadde en ledig jobb som kontoransatt, et vikariat. Det kunne jeg tenke meg å begynne på, og det viste seg å bli så vellykket at jeg har fortsatt med det. Når det er sagt, var jeg allerede på vei inn i yrket, da jeg hadde regnskapsutdanning.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi starter dagen med å gå inn på systemene våre, hvor vi har tallene til kundene våre. Teknologien gjør arbeidet mer effektivt og har hjulpet regnskapsførere mye, i form av at man slipper å gjøre ting flere ganger. Vanlige arbeidsoppgaver kan for eksempel være å svare på kundespørsmål, bokføre en faktura for en kunde, kjøre ut lønninger eller sende ut en faktura, som også kalles utfakturering. Da gjør man de tingene, ser over at dagens gjøremål er gjort og så planlegger man for neste dag. 

Ofte må vi avtale møter med kunder, både digitalt og i person. Det meste vi gjør, både med kunder og internt, skjer ut fra planlegging, og er ikke akutt. Det handler stort sett om å holde systemene i gang, fylle opp avtaler og sørge for en god leveranse av regnskap. Man må også gjøre en kollega, noe som betyr at man er med på faglige diskusjoner, dele kunnskap og skape et positivt miljø på jobben. Det er veldig viktig.

Når det kommer til interne oppgaver så avgjør vi om det skal gjøres i dag eller senere i uken. Jeg skal også holde styr på ansatte og se over deres arbeid, men det er ikke vanlig for en typisk regnskapsfører. Det gjør jeg fordi jeg også er administrerende direktør.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må studere regnskap på høyskolenivå. Deretter må man også få autorisasjon som regnskapsfører, og det kan man få etter noen år som regnskapsfører.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Du må ha godt syn, hørsel, konsentrasjonsevne og hukommelse. Når det kommer til syn og hørsel kan mye tilrettelegges. Teknologien har også gjort at du ikke trenger å huske like mye i hodet, men fremdeles er evnen til å kunne konsentrere seg og huske tall og oppgaver nokså viktig.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det er allsidigheten i yrket jeg liker best. Jeg liker også å jobbe med mennesker og å få gjøre ting enklere eller bedre for andre mennesker. Det å få være med å utvikle ansatte, kunder og bedrifter er utrolig fascinerende for meg.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det er når det oppstår vanskeligheter for kundene, for eksempel gjennom myndigheter eller familien. Som regnskapsfører jobber du nært kundene, og det å være med på å forsøke å løse komplekse problemstillinger kan være en vanskelig oppgave.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Hvis du vil være en god regnskapsfører må du være god med tall og teknologi. Du bør forstå ting raskt på mobil og datamaskin. Mesteparten av regnskapet skjer digitalt. Samtidig vil kundene også ha menneskelig kontakt. Mennesket går ikke av moten. Etterspørselen etter kontakt har økt, folk vil ha noen å snakke med og se på. Derfor bør du være god på kommunikasjon og å skape en trygg, god atmosfære med kunden.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan for eksempel spesialisere seg på skatterett, bedriftsutvikling eller å etablere, utvikle og splitte selskap. Du kan også bli bedriftsrådgiver eller økonomisjef. Det er mange veier å gå. Det er ikke en stopp å skulle begynne med regnskap, det er ofte en start. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Jeg tror man kan forvente en lønn på 420.000 kroner i året som nyutdannet regnskapsfører uten autorisasjon.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hvis jeg ser på de områdene jeg jobber med akkurat nå, ser jeg at det er mangel på regnskapsførere her. Stort sett er det også etterspørsel i byene.