Redaktør

Hvorfor valgte du å bli redaktør?

− Jeg valgte jo egentlig å bli journalist, fordi jeg hadde lyst til å treffe og snakke med folk, og være der det skjer. Nå har jeg jobbet som journalist i flere år, har laget en mengde forskjellige saker og truffet mange spennende folk. Etter hvert fikk jeg muligheten til å ta et lederprogram gjennom konsernet Amedia, og har jobbet meg opp til nyhetsredaktør, der jeg leder den daglige nyhetsdekningen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Ingen dager er like, for vi vet jo aldri helt hva som kommer til å skje. Plutselig brenner det i et hus, og da må vi ha journalister ute, ta bilder og videoer, og formidle det som skjer. Ellers må vi alltid følge med på nyhetsbildet og det som andre publiserer, dekke politiske møter og dra på ulike arrangementer. Så holder jeg litt i Facebook, Instagram og TikTok – altså de sosiale mediene vi er på. Nettsiden vår må også se frisk og fin ut, og ha masse interessant stoff. 

Samtidig har vi et stort ansvar for å sørge for at det vi skriver er korrekt. Jeg har alltid dialog med journalistene og har ansvar for å kontrollere at opplysningene vi får er riktige. I tillegg må vi tenke på kildevern, som betyr at vi skal beskytte dem vi snakker med mot uheldige ting. Det kan eksempelvis bety å vurdere om vi skal anonymisere noen – særlig barn bør vi beskytte. Og en nyhet kan være så mangt. 

For RA Stavanger er det viktig med nyheter fra byen vår, slik at alt som rører seg her kan være en nyhet for oss. Nå starter snart russetiden, og det kan gi mange nyheter, alt fra forventninger til nye regler og flyttinger av eksamener – og hvis russen lager trøbbel på byen, så er også det nyheter for oss. 

Jeg tror det er veldig forskjell på å jobbe på nett og med papiravis. Vi tenker løpende nyhetsdekning og må fôre nettet med nye saker hele dagen. Man må egentlig alltid være litt på jobb når man styrer en avis på nett. 

Men om sommeren, når det er nyhetstørke og ingenting skjer, kan det bli snakk om det som kalles «agurknytt». Da lager vi gjerne noen annerledes, kuriøse og morsomme saker som skaper litt liv. 

Hva kreves for å kunne jobbe som redaktør?

− Jeg har en bakgrunn fra media og kommunikasjon på videregående, og en bachelor i journalistikk. I tillegg har jeg en mastergrad i dokumentarproduksjon. Dette er ingenting en må ha for å bli journalist eller redaktør, men det er veldig nyttig å ha utdannelse. 

For å bli god, kreves mengdetrening. Etter noen år i bransjen, har du havnet oppi flere etiske dilemmaer som du får diskutere med kollegaer og redaktører. Det forbereder og styrker deg til en jobb som nyhetsredaktør. Så denne jobben krever vel så mye erfaring som utdannelse.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− For det første bør man være nysgjerrig og samfunnsengasjert, og også være litt kreativ og like å jobbe med press og høyt tempo. Så er det en fordel å ha et godt nettverk, for eksempel at man har en god dialog med ordfører og andre beslutningstakere. 

Å kunne skrive må man jo helt klart. Dersom man er sterk i norsk, er det absolutt en fordel. Som leder, bør man være glad i folk, vite hvordan man skal behandle kollegaer og kunne tenke litt strategi. 

Hvis man liker å jobbe veldig fysisk, så er ikke dette rette jobben – man blir mye sittende på kontoret foran PC-en. Og hvis man ikke er glad i folk, er det kanskje heller ikke riktig sted å være. Og foretrekker man å jobbe fra ni til fire, så er kanskje ikke dette drømmejobben.

Hva liker du best med å være redaktør?

− Jobben som nyhetsredaktør er i hovedsak å lede redaksjonen. Vi er en liten gjeng på ti personer, så jeg skriver også litt saker, tar en del telefoner og gjør noen intervjuer. Det er ikke sånn at jeg bare sitter og stirrer inn i en skjerm, og jeg synes det er veldig kjekt å fortsatt ha kontakt med folk der ute og treffe kildene. 

I tillegg er det utrolig spennende å bestemme dagsorden. Jeg er glad i å følge med på lesertall og finne ut hva leserne våre er interesserte i. Det er ofte til god hjelp når jeg skal vurdere hvilke saker vi skal prioritere fra dag til dag. Vet vi at en sak skaper stort engasjement, betyr det kanskje at jeg setter flere journalister på den. Selv om det kanskje samtidig kan bety at vi skuffer andre som da ikke får besøk av oss den dagen.

Hva liker du minst?

− Det kan gjerne føles litt altoppslukende noen ganger. Jeg ser det ikke som negativt, men man må være forberedt på det, både hvis man vil bli journalist og nyhetsredaktør. Man har et ansvar også etter arbeidstid hvis noe skulle skje, så det er et stort ansvar. Men det er jo også veldig gøy, og jeg får adrenalinkick av å ha denne jobben. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

− I vår bransje finnes det både journalister, redaktører, kommentatorer, eksperter på sosiale medier, fotografer, historiefortellere og innholdsprodusenter. Det er veldig mange yrker innenfor mediebransjen som er spennende.

Hva tjener en redaktør?

− En redaktør tjener nok fra rundt 600 000 til i overkant av en million. Jeg ligger i dette sjiktet. Det kommer nok an på avisens størrelse og økonomi for øvrig i avisen. Det kan selvsagt være aviser som har langt høyere lønn, i de store nasjonale mediene tjener nok redaktørene kanskje to millioner. Det spørs helt på størrelse og ansvarsområde.

Hvordan er sjansene for å få jobb som redaktør?

− Det er gjerne ikke så ofte slike stillinger lyses ut. Det er vanligere at man jobber seg opp fra journalist til en lederjobb. Så hvis du ønsker å bli nyhetsredaktør, er det korte svaret at du må jobbe deg oppover.