Redaktør

– Du må være en tydelig stemme og tørre å ta vanskelige valg, sier Trine.
En kvinne kledd i oransje står utendørs med grønn natur som bakgrunn. Hun har lysebrunt, halvlangt bølgete hår og smiler til kameraet.
Trine Rasmussen, 44 år
Redaktør
Norsk Ukeblad og Familien, Oslo
«Som redaktør har du nesten alltid personalansvar, og for å lykkes må du ta kollegaene dine på alvor. De er det viktigste du har. »
― Trine Rasmussen
Publisert: 28.11.2022
«Som redaktør har du nesten alltid personalansvar, og for å lykkes må du ta kollegaene dine på alvor. De er det viktigste du har. »
― Trine Rasmussen
«Redaktøryrket er spennende fordi du har så stor påvirkningskraft, og fordi arbeidsdagene er så varierte. »
― Trine Rasmussen

Hvorfor valgte du å bli redaktør?

– Jeg har alltid likt å skrive, og tidlig i 20-årene bestemte jeg meg for å bli journalist. Det var ikke i mine tanker den gangen at jeg også skulle bli redaktør 15 år senere, men ønsket vokste frem etter hvert som jeg fikk bredere kompetanse. Jeg ville være med å utvikle etablerte merkevarer, samtidig som jeg ville bidra til at kollegaer fikk utfordre seg. Redaktøryrket er spennende fordi du har så stor påvirkningskraft, og fordi arbeidsdagene er så varierte.

Image
En kvinne lener seg over kontorpulten til en annen. De smiler, og ser sammen på en pc-skjerm som viser en forside av Norsk Ukeblad.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har en hybrid arbeidshverdag med hjemmekontor i Lillehammer, og kontortid på Egmont-huset i Nydalen. Uansett hvor jeg jobber, starter jeg alltid dagen med en god kopp kaffe foran pc-en. Jeg sørger for å få en kjapp oversikt over møtene i kalenderen. Hvilke møter har jeg i dag? Er jeg godt nok forberedt? Og ikke minst, hva skal jeg bruke den ledige tiden til?

Jeg åpner Teams, og er klar for dagens første møte. Vi planlegger hva som skal være på forsidene og hva vi har mest tro på skal selge bra i løssalg. Jeg er helt avhengig av den gode dialogen med redaksjonssjefen, AD-en og markedsansvarlig, og det er god takhøyde. Sammen lager vi forsider vi har tro på. Blir vi ikke enige, må jeg ta den siste beslutningen. Innimellom møtene sjekker jeg e-post. Er det noe journalistene trenger kjapt svar på?

En assistent har sendt meg svaret på siste leserundersøkelse, og jeg gleder meg alltid til å se resultatene. I denne utgaven scoret novellen plutselig 16 prosent over snittscore og mange av reportasjene lå også over snitt. I tillegg fikk leserne en kjempepakke på strikk. Likevel solgte bladet under budsjett. Det er fortvilende, og jeg sjekker hva konkurrentene (Hjemmet og Allers) hadde å by på samme uken. Utover ettermiddagen har jeg et nytt planleggingsmøte og et ledermøte. Hva skal vi være i fremtiden, og hvordan kan vi sikre lønnsomme blader i neste strategiperiode? Er vi rigget godt nok og organisert optimalt? Tankeprosessene kverner oppi hodet mitt. Det er så mye jeg har lyst til, og så mange baller som må landes. Det er godt det kommer en ny dag i morgen. Da må jeg skrive leder til neste ukes blad.

Hva kreves for å kunne jobbe som redaktør?

– De aller fleste redaktørene jeg kjenner har startet som journalister og tatt en journalistutdannelse. Jeg tok min journalistutdannelse på Merkantilt Institutt (nå Fagskolen Kristiania) i Oslo. Du må være en tydelig stemme og tørre å ta vanskelige valg. Som redaktør har du nesten alltid personalansvar, og for å lykkes må du ta kollegaene dine på alvor. De er det viktigste du har. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg ville aldri kunne hoppet rett inn i en redaktørstilling rett etter utdannelsen, så min mening er at du bør ha lang erfaring og kompetanse fra redaksjonelt arbeid før du går inn i en stilling som redaktør. I tillegg bør du være en god ledestjerne, med et brennende hjerte for folkene dine i sentrum.

Hva liker du best med å være redaktør? 

– Det må være muligheten til å utvikle merkevarer og det å kunne se kollegaer blomstre i rollene sine.

Hva liker du minst?

– Fokuset på tall og økonomi. Hadde jeg syntes det var gøy, ville jeg nok heller utdannet meg til økonom. Men som redaktør kommer du likevel ikke unna tall, fordi du har et stort budsjettansvar.

Image
En kvinne står innendørs foran en hvit tavle. Hun holder opp en post-it lapp der det står "jobbe sammen". Hun smiler til kameraet, har halvlangt lysebrunt hår, oransje genser og sort bukse.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Som redaktør får du mye erfaring i ledelse, du har som regel god kompetanse på kommunikasjon og jobber tett med markedsansvarlige og selger. Du lærer masse om andre yrker, og kan bygge opp en god kompetanse som du for eksempel kan ha bruk for om du skulle ha lyst til å hoppe fra redaksjonelt til kommersielt arbeid.

Hva kan man forvente i lønn som redaktør?

– Det er nok store forskjeller om du jobber som redaktør i en lokalavis eller riksavis. Norske redaktører tjener i snitt 920 000 koner i året, ifølge tall fra Redaktørforeningen i 2021.

Hvordan er sjansene for å få jobb som redaktør?

– De fleste jeg kjenner har startet som journalist i en liten lokalavis og bygget seg oppover. Skal du ha en sjanse, må du tørre å stikke deg frem, være endringsvillig og ha gode lederegenskaper.