Radiolog

Hvorfor valgte du å bli radiolog?

− Jeg har alltid vært interessert i hvordan kroppen fungerer, og siden begge foreldrene mine var leger, var dette yrket også en naturlig retning for meg.

Vi hadde familievenner som var radiologer, og da jeg studerte medisin, fikk jeg være med og se hvordan de jobbet. De snakket varmt om radiologi som et spennende fag, men også som et familievennlig yrke med forholdsvis forutsigbare arbeidstider.

Under turnustjenesten fikk jeg oppleve hvor mye radiologene ble brukt for å finne ut hva som feilte pasientene. Disse erfaringene gjorde at jeg valgte å spesialisere meg i radiologi.
 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− En radiolog er en lege som undersøker bilder av kroppen for å finne sykdommer og skader. Slik hjelper radiologen andre leger med å stille riktig diagnose. Radiologer bruker blant annet røntgen, CT, MR og ultralyd.

Jeg jobber både med brystradiologi og generell radiologi, så arbeidsdagene varierer mye. Sammenlignet med mange andre leger har vi radiologer vanligvis mindre direkte kontakt med pasientene. Vi har heller ikke ansvar for behandlingen eller den videre oppfølgingen. Det er andre leger som følger opp pasientene ut fra det vi finner.

På brystradiologisk seksjon jobber jeg blant annet med Mammografiprogrammet, som er et offentlig tilbud der kvinner mellom 50 og 69 år inviteres til mammografi hvert annet år. Radiografene tar mammografibildene, og vi radiologer gransker dem.

Bildene vurderes alltid av to radiologer uavhengig av hverandre. Hvis vi oppdager noe som bør undersøkes nærmere, går vi gjennom bildene sammen og vurderer om kvinnen skal kalles inn til flere mammografibilder eller ultralyd.

De som kommer til videre undersøkelser hos oss, kan enten være kalt inn etter mammografiscreening eller henvist fra fastlegen, for eksempel fordi de har kjent en kul i brystet. Da gjør jeg ultralyd, og hvis jeg finner noe som bør undersøkes nærmere, kan jeg ta en vevsprøve ved hjelp av ultralyd. På denne delen av jobben har jeg derfor mye direkte kontakt med pasientene.

To ganger i uka deltar jeg i tverrfaglige møter med blant annet kirurger, kreftleger og patologer. Der går vi gjennom pasientsaker og diskuterer videre behandling og oppfølging.

Når jeg jobber med generell radiologi, kan jeg for eksempel bruke en hel dag på å granske CT-bilder. Det kan være undersøkelser av pasienter som utredes for sykdom, eller kontroller av pasienter som allerede har fått en diagnose. Bildene er tatt på forhånd, og min oppgave er å undersøke dem og beskrive det jeg finner.

I denne delen av jobben kan jeg også ha ultralydpoliklinikk, der jeg blant annet undersøker pasienter for gallestein eller ser på nyrene ved nyresvikt.

Vi har en turnus der en koordinator setter opp hvor vi skal jobbe og hvilke oppgaver vi skal ha, gjerne et par uker fram i tid. Planen kan endre seg underveis, men jeg vet som regel på forhånd hva jeg skal gjøre den enkelte dagen.

En vanlig arbeidsdag varer fra klokken 7.30 til 16.00. Omtrent hvert niende døgn har jeg vakt. Da har jeg først en vanlig arbeidsdag og deretter tilstedevakt på sykehuset fram til klokken 21.00.

På vakten jobber jeg med akutte undersøkelser og samarbeider blant annet med kirurger og nevrologer. Det kan for eksempel være en pasient som kommer inn med mistanke om hjerneslag og må undersøkes raskt med CT.

Etter klokken 21.00 har jeg hjemmevakt og kan bli kontaktet dersom det er behov for raske vurderinger av bilder i løpet av natten.

Hva kreves for å kunne jobbe som radiolog?

− Først må du utdanne deg til lege. Jeg tok medisinstudiet i Krakow i Polen, og utdanningen varte i seks år. Etterpå gjennomførte jeg det som den gangen het turnustjeneste, og som i dag tilsvarer LIS1. Jeg hadde turnustjenesten min ved Sykehuset Østfold og ved et legekontor i Fredrikstad, og det tok halvannet år.

For å bli radiolog må du deretter spesialisere deg i radiologi. Spesialiseringen tar rundt fem år. Hos oss kan tre og et halvt år gjennomføres ved Sykehuset Østfold, mens de resterende ett og et halvt årene må gjennomføres ved et universitetssykehus. Jeg tok derfor den siste delen av spesialiseringen ved Ullevål universitetssykehus.

På hvilken måte kan kunstig intelligens påvirke yrket ditt?

− KI kan hjelpe oss med å bruke ressursene bedre. Hvis teknologien for eksempel kan skille ut undersøkelser som ser normale ut, kan radiologene bruke mer tid på bildene der det faktisk er tegn til sykdom.

Jeg tror ikke at KI kommer til å erstatte radiologene. Det kan bli et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere bilder, men radiologer har også oppgaver som teknologien ikke kan utføre på egen hånd. Blant annet må vi være fysisk til stede for å gjøre ultralydundersøkelser og ta vevsprøver.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være nysgjerrig og like å utforske og finne svar. Samtidig må du være nøyaktig og kunne jobbe raskt under press, særlig på et stort sykehus der det kan være mye som skjer samtidig.

Hvis du ønsker mye pasientkontakt, passer radiologi kanskje ikke like godt. Du møter noen pasienter, og det er mulig å velge arbeidsområder der du har mer pasientkontakt, men du får ikke den samme kontakten med pasientene over tid som mange andre leger har.

Hva liker du best med å være radiolog?

− Jeg liker den utforskende delen av jobben. Vi får informasjon om symptomene til en pasient og vurderer hva de kan skyldes. Når vi undersøker bildene, får vi ofte raskt svar på om mistanken stemmer, og noen ganger oppdager vi også noe helt annet enn det vi forventet.

Jeg liker også at arbeidet er så konkret. Vi får en problemstilling, ser på bildene og kan ofte komme ganske raskt fram til et svar. Det vi finner, kan hjelpe andre leger med å stille riktig diagnose og velge riktig behandling.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er å ha vakt i helger og på høytidsdager som julaften. Bortsett fra det er det lite jeg misliker med jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Innen radiologi kan du fordype deg i ulike fagområder. Selv jobber jeg mye med brystradiologi, mens andre kan spesialisere seg mer innenfor for eksempel nevroradiologi eller muskel- og skjelettradiologi. Ingen kan være best på alt, så det er vanlig å utvikle særlig kompetanse på enkelte områder.

Du kan jobbe ved et offentlig sykehus eller ved et privat røntgeninstitutt. En annen mulighet er teleradiologi, der du gransker bilder som er tatt et helt annet sted. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å bo og jobbe på samme sted som pasientene befinner seg.

Det finnes også muligheter innen forskning. Som lege har du dessuten en utdanning som kan brukes på andre områder enn klinisk arbeid, og noen går for eksempel over til konsulentbransjen.

Hva tjener en radiolog?

− Minstelønnen for en overlege er rundt 1 071 500 kroner i året. I tillegg kommer blant annet vakttillegg, så den samlede lønnen blir gjerne høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som radiolog?

− Jeg vil si at sjansene er ganske gode. Radiologi er et fag i utvikling, og behovet for bildediagnostikk øker. Befolkningen blir eldre, og bedre kreftbehandling gjør at flere pasienter følges opp over lengre tid med blant annet CT-undersøkelser.

Her hvor jeg jobber, ved Sykehuset Østfold, skal vi snart få flere CT-maskiner. Det vil trolig øke behovet for radiologer som kan granske og beskrive bildene.