Hvorfor valgte du dette yrket?

– Fordi jeg er nysgjerrig. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og det er noe som kreves for å finne ut hva som feiler folk. Jeg jobbet som pleiemedarbeider på et sykehjem i to år før jeg begynte å studere. Det var så spennende å jobbe med mennesker og finne ut hvordan jeg kan hjelpe dem, så det ville jeg fortsette med. Jeg valgte å studere i utlandet, fordi jeg syntes det var morsomt å få se hvordan legeyrket praktiseres i andre land. Nå sitter jeg jo faktisk med fasiten, jeg ser på røntgenbilder og prøver å finne ut hva jeg kan lese ut av dem.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi skiller mellom funksjonsdager, ikke-funksjonsdager og vaktdager. Grunnturnusen er å jobbe åtte til halv fire, men på vaktdagene er det lengre arbeidsdager. På vaktdagene må vi prioritere hvilke undersøkelser som skal tas og beskrives først. Vi er også med i akutt-teamet på sykehuset. Der møter vi traumer, slagalarmer og lignende, hvor radiologen for eksempel gjør akutte ultralyder. På vaktdagene er det mye pasientkontakt, vi møter alle slags mennesker og utfører ulike oppgaver. Det kan hende vi må sette injeksjoner i ledd, bedrive smertebehandler eller legge inn dren.

På ikke-funksjonsdager er det mer kontorarbeid, da sitter jeg blant annet og beskriver polikliniske undersøkelser.

En oppgave jeg gjør ofte er å demonstrere for klinikerne, det vil si alle slags leger som jobber på sykehuset. Da viser jeg frem bilder og forteller. Som radiolog har jeg en sentral rolle i diagnostikken. Det er radiologen som finner diagnosen, slik at kirurgen kan operere, og det er jeg som gir beskjed til nevrologen. Radiologen er derfor et viktig knutepunkt.

Jeg jobber på en serviceklinikk, noe som er litt annerledes, der vi skal bistå andre avdelinger slik at de kommer i mål med sine oppgaver. Da gjelder det å være på tilbudssiden og kunne ta i et tak der det trengs. Som radiolog kan arbeidsdagene mine være hektiske, det er mange som skal ha en bit av meg.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha gått medisinstudiet, og deretter ha fullført spesialistforløp. Med det nye LIS-forløpet (lege i spesialisering) tar det cirka fem år å bli spesialist. Selve forløpet vil variere med hvor mange år man tilbringer på lokalt sykehus og universitetssykehus, blant annet tilpasses dette etter hvor i landet man bor.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det finnes så mange muligheter her. Liker man å jobbe med mennesker så kan du få en radiologstilling med mye pasientkontakt, men er man mer glad i å jobbe alene så kan man også sitte på et kontor og jobbe som radiolog. Her er det rom for alle typer mennesker, og mange radiologer har hatt en annen yrkesvei først.

Dersom man er en type som gir opp lett og vil ha alle svarene servert på sølvfat, passer nok ikke radiologyrket. Det krever pågangsmot og nøyaktighet for å bli en god radiolog.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at det er veldig konkret, og det aller beste er at vi jobber med faget hele tiden. Mange andre steder må du sitte mye med papirarbeid, men vi jobber med det vi lærte på skolen absolutt hele tiden. Det er stor variasjon, samtidig som det er forutsigbart. Når dagen er over så er den over. Det er spennende at det skjer så mye teknologisk, feltet er i stadig utvikling, og vi får bedre og bedre bilder. Jeg synes også det er gøy å samarbeide mye, som når jeg jobber sammen med andre klinikere for å finne løsninger. Det er som et slags detektivarbeid i team. 

Radiologi har tradisjonelt rykte for å være noe man sitter med alene i et mørkt rom, men det er virkelig ikke sånn lenger. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er lite, altså. Men det gir jo et visst press at alt jeg gjør blir godt dokumentert. Hvis jeg skrev noe feil for to år siden, er det ikke vanskelig å spore opp at det var meg. Så vi kan bli tatt på feil vi har gjort.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er en fordel å være løsningsorientert, som er viktig for å komme i mål med en problemstilling. Nøyaktighet er også sentralt for å lykkes. Det kan få store konsekvenser dersom du ikke bruker nok tid og leser bildene grundig nok. Siden det er såpass mye samarbeid med mange ulike grupper, er det viktig å kommunisere godt med andre. Men som sagt finnes det mange måter å jobbe som radiolog på, så dette varierer etter hvor man jobber.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Etter at man har blitt spesialist, kan man ta subspesialisering. Der er det veldig mange retninger å velge blant. Det varierer hvor lang tid dette tar, det kommer blant annet an på hva slags subspesialisering du tar. På mindre sykehus er det flest generalister, mens det på større sykehus er gode muligheter for å spesialisere seg nokså smalt.

Foruten jobber i det offentlige, kan man også jobbe privat med å beskrive bilder, ofte på oppdrag for sykehus som ikke har nok radiologkapasitet selv, eller på private sykehus.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Dette varierer nok veldig ut fra hvor i landet du jobber og hva slags stilling du har. Jo mer ansvar du har, desto høyere lønn får du. En avdelingsoverlege vil derfor tjene mer enn en radiolog uten det ansvaret. Som spesialist kan du regne med 800 000 og oppover i startlønn, og så kommer vakttillegg på toppen av det.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Mulighetene for å få jobb er veldig gode. Feltet er i konstant utvikling, og det har lenge vært manko på radiologer. 

Nøyaktighet er sentralt for å lykkes, det kan få store konsekvenser dersom du ikke bruker nok tid og leser bildene grundig nok.
Dersom man er en type som gir opp lett og vil ha alle svarene servert på sølvfat, passer nok ikke radiologyrket.