Radiograf

Hvorfor valgte du å bli radiograf?

– Jeg fikk først anbefalt studiet av en kompis som selv gikk radiografi og mente det ville passe meg godt. På det tidspunktet studerte jeg økonomi i Stavanger, men ble nysgjerrig og valgte etter hvert å søke radiografi i Bergen.

Gjennom studiet vokste interessen gradvis, særlig i praksisperiodene, som ga et tydelig innblikk i yrket og bekreftet at dette var riktig valg for meg.

Det som motiverte meg videre, er at radiografi er et faglig spennende yrke i kontinuerlig utvikling. Det gir en god kombinasjon av å jobbe med mennesker og teknologi, og innebærer både selvstendig arbeid og tett samarbeid i team.

Jeg opplever også yrket som et viktig skjæringspunkt mellom diagnostikk og behandling. På Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet jobber vi med avanserte og spesialiserte inngrep. Det gjør vi i tett samarbeid med ulike faggrupper, noe som gjør arbeidshverdagen både variert og meningsfull.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, i skjæringspunktet mellom diagnostikk og behandling. Ved alle røntgenveiledede og hybride inngrep er radiografen alltid til stede – enten for å bistå operatør direkte i feltet, eller for å ha overordnet ansvar for røntgenmodaliteten.

Dagen starter med en gjennomgang av operasjonslisten, der vi ser over hvilke inngrep som skal gjennomføres. Deretter klargjør vi operasjonsstuen sammen som team, og jeg sørger for at røntgen- og navigasjonssystemene er riktig satt opp og fungerer som de skal.

Når pasienten kommer inn, sørger vi for korrekt leiring og posisjonering før inngrepet begynner. I løpet av dagen veksler jeg mellom tre roller avhengig av hva inngrepet krever. 

I den sterile rollen jobber jeg direkte i operasjonsfeltet og assisterer operatør – som kan være intervensjonskardiolog, radiolog, eller kirurg.

I  klargjøringsrollen forbereder jeg nødvendig utstyr.

I den ikke-sterile rollen dokumenterer jeg, sørger for god flyt og styrer røntgen- og navigasjonssystemene.

Røntgen brukes aktivt gjennom hele inngrepet – før operasjonen for å bekrefte at vi gjør det som er planlagt, underveis til veiledning, og etterpå for å kontrollere resultatet. Vi benytter også avanserte 3D-navigasjonssystemer. Særlig ved ryggoperasjoner der presis plassering og vinkel på skruer er avgjørende – siden kirurgen ikke kan se dette med det blotte øye.

Vanlige inngrep jeg er involvert i er hjerteklaffoperasjoner via lysken, der kontinuerlig røntgenveiledning er nødvendig gjennom hele prosessen. Jeg deltar også i behandling av hovedpulsåren med stent via lysken eller håndleddet. I tillegg er jeg med på ryggoperasjoner ved skoliose, der navigasjon er avgjørende for presis skrueplassering. Et inngrep kan variere mye i tid – alt fra 15 minutter til flere timer.

Jeg jobber med pasienter i alle aldre – fra spedbarn til eldre. Den eldste jeg har behandlet var 99 år. Mye av dagen går med til tett samarbeid med de andre yrkesgruppene. Det er helt essensielt for å gi den best mulige behandlingen.

Hva kreves for å kunne jobbe som radiograf?

– Det kreves en bachelor i radiografi, for å kunne jobbe som radiograf.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for personer som liker å jobbe med teknologi i utvikling innen helsesektoren. Det egner seg for dem som trives i en hektisk arbeidshverdag med både planlagte og akutte pasienter. Videre kan radiografi være et godt alternativ til sykepleie for dem som ønsker mer fokus på diagnostikk og teknologi, samtidig som man har pasientkontakt.

Yrket passer mindre godt for personer som ikke trives i sykehusmiljø generelt. Dersom man ikke tåler synet av blod eller skader, eller ikke ønsker å jobbe med pasienter, vil det være utfordrende. Man må også kunne arbeide selvstendig, samtidig som man fungerer godt i team.

Hva liker du best med å være radiograf?

– Det beste med å være radiograf er å kunne gjøre en jobb som du vet kommer pasienten til gode. Enten det er diagnostikk som betyr å finne ut om pasienten er syk eller ikke, har brudd i beinet eller ikke, eller at man er del i behandlingen til pasienten. Det å kunne ha «røntgensyn» og kunne gjøre det usynlige synlig er en utrolig spennende ting å jobbe med.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er at noen ganger så er det dessverre uforutsette ting som skjer, eller at behandlingen som gis ikke er tilstrekkelig. Det er aldri kjekt å være med i et pasientforløp som ikke går veien.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Radiografi gir flere muligheter for faglig utvikling og spesialisering. På et lokalsykehus kan en radiograf arbeide med ulike modaliteter (maskiner), som konvensjonell røntgen, CT, MR og ultralyd.

Det finnes også videreutdanninger og masterprogrammer innen disse områdene. I tillegg kan man spesialisere seg innen felt som nukleærmedisin, stråleterapi, intervensjonsradiografi og helseteknologi/IT.

Hva tjener en radiograf?

– Lønnen til radiografer følger tariff i sykehus, men fastsettes i stor grad lokalt, så det er en del variasjon. I praksis ligger årslønnen for radiografer rundt 650 000–700 000 kroner i året før tillegg, men det avhenger av erfaring, ansiennitet og arbeidssted.

I tillegg kommer vakttillegg for kveld, natt og helg, som kan utgjøre en betydelig del av total lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som radiograf?

– Sjan­sene for å få jobb som radiograf har svingt noe gjennom de siste årene, men jeg opplever at det per dags dato er gode sjanser for å få seg jobb som radiograf. Det virker som et generasjonsskifte har kommet, og det vil bare være økt behov for oss radiografer fremover i tid, så jobben hadde jeg ikke vært bekymret for.